Gjennombrudd i matteundervisningen

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no)

Elever på yrkesfag i videregående skole må bestå i matematikkfaget på vg1 for å kunne få fagbrev. Derfor er det alfa og omega at elevene får bestått i matematikk. Og det er det ingen selvfølge at alle gjør. Matematikk er en bøyg for mange.

I skoleåret 2012/2013 prøvde Levanger videregående skole ut en ny metode for å forsøke å få alle velberget gjennom mattefaget. «Gjennombruddsmetoden» viste seg å fungere svært bra.

Inspirert av helsevesenet

Metoden er hentet fra helsevesenet. Rektor Odd-Inge Strandheim møtte den første gang da han besøkte en nær pårørende på sykehjem, hvor gjennombruddsmetoden ble benyttet på demenspasienter. Den førte til at pasientene ble roligere og trengte mindre medisiner.

Helse Nord-Trøndelag HF har brukt den i forbindelse med ungdommer som er innlagt med psykoser, og Strandheim har hentet inn informasjon fra Helseforetakets erfaringer.

– Metoden brukes innenfor kritiske områder, hvor små team jobber med et avgrenset område i et kortere tidsrom. Her setter man seg ekstreme mål og jobber svært målrettet mot dette, forteller lektor Elisabeth Brørs ved Levanger videregående.

Brørs og Strandheim har nylig tatt en mastergrad i kunnskapsledelse, og det var i forbindelse med denne at de lette etter et mastergradsprosjekt som kunne ha direkte nytte i skolehverdagen og i egen organisasjon. Her dukket ideen til å prøve ut gjennombruddsmetoden i skolen opp.

Nå deler de sine erfaringer med nærmere 400 skoleledere på den nasjonale Skolelederkonferansen som arrangeres av NTNU og NTNUs nettverk for skoleledelse.

Mattebøygen

– Vi valgte å plukke ut et område som vi i skolen er dårlig på. Vi ville forsøke å forbedre oss ved å koble dette området opp mot et konkret utviklingsprosjekt, sier Strandheim.

Området som pekte seg ut var en gruppe elever med store utfordringer i matematikkfaget. De startet på videregående med svake karakterer i matematikk, og noen av elvene hadde særskilte behov. Disse elevene trengte ekstra oppfølging og ble satt sammen i egne klasser i matematikkundervisningen.

Utviklingsprosjektet som ble valgt, var nettopp gjennombruddsmetoden. Den er aldri tidligere prøvd ut i skolen.

– Skolen blir stadig tildelt forbedringsmål som vi skal strekke oss mot, og vi ønsker hele tiden å forbedre oss og bidra til at elevene får best mulig resultat, sier Strandheim.

Alle skal glede seg til mattetimen

Skolen etablerte et «Ny giv»-team bestående av avdelingsleder og fire dedikerte lærere. Teamet satte seg to hårete mål:

• 60 prosent skal forbedre mattekarakteren fra ungdomskolen.
• Alle skal glede seg til mattetimen.

Verktøyene de valgte var konkrete tiltak, inspirert av prinsippene fra Helseforetaket. Tiltakene ble gjennomført i løpet av seks måneder. Det første tiltaket var å etablere et tett samarbeid mellom de fire lærerne. Obligatoriske møter hver 14. dag, hvor deling av erfaringer, metoder og refleksjoner sto på dagsordenen, ble gjennomført.

– Deling er viktig fordi flere kan mer enn én. De unge lærerne fikk øse av de eldres erfaring, og de eldste ble inspirert og fikk påfyll fra de unge, forteller Strandheim.

– Lærerne ble bedre til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, og lærerne opplevde en større trygghet gjennom diskusjoner og erfaringsdeling, sier Brørs.

Sveising og pepperkakebygging

Elevene som var samlet til matematikkundervisningen, kom fra fire ulike yrkesfaglige linjer: Helse og oppvekst, Teknikk og industriell produksjon, Design og håndverk og Restaurant og matfag. Tiltak nummer to var yrkesretting og tilrettelegging av undervisningen slik at den oppleves som relevant for de ulike linjene.

Det resulterte blant annet i at elevene fra Teknikk og industriell produksjon fikk i oppgave å sveise en beholder på én liter, inkludert matematiske beregninger for å komme fram til resultatet. Elevene fra Design og håndverk jobbet med utregninger og proporsjoner gjennom å lage skisser og bygge små husmodeller, mens elevene på Restaurant og matfag beregnet og bygde pepperkakehus. Blant annet.

– Generelt er dette med yrkesretting noe som vi burde gjøre mye mer av i Den norske skolen AS, understreker Brørs.

Lavt fravær

Tredje tiltak var å bruke varierte undervisningsmetoder og gjøre undervisningen artig. Gjennom testen «Dine tanker om matte» fikk lærerne tilbakemeldinger og statistikk på motivasjonen hos elevene. Den var jevnt stigende.

Et annet tiltak som sto på lista, var å redusere fraværet. Her ble det ikke nødvendig å sette i verk noe, ettersom fraværet var lavt gjennom hele perioden.

– Vi vet ikke om det har sammenheng med måten undervisningen og oppfølgingen fungerte, men det er sannsynlig at det er en sammenheng, sier Brørs.

Resultatet

Og nådde prosjektet de målene det hadde satt seg?

– Nesten alle elevene fikk bestått i matte, og 37 prosent av elevene oppnådde en gjennomsnittlig forbedring. Vi nådde ikke målet på 60 prosent, men 37 prosent er radikalt bra, sier Strandheim. Noe av hensikten med å sette seg ekstremt høye mål, er at vi gjerne strekker oss litt lenger enn vi egentlig tror vi greier.

– En som hadde hatt fritak fra matteundervisningen i ungdomskolen, fikk karakteren 4. Det var flott å oppleve, supplerer Elisabeth Brørs.

God ledelse er essensielt

Lærerne understreket at det var avgjørende med en leder som pushet dem til å møtes og samarbeide. Slike møter tar tid, noe mange lærere opplever å ha altfor lite av.

– Særlig under tiltaket med yrkesretting undervisning, kom det fram at det var spesielt viktig at avdelingsleder pushet på, i og med at både planlegging og evaluering av slike spesialtilpassede prosjekter tar ekstra lang tid, sier Brørs.

På den andre siden opplevde lærerne motivasjon gjennom å se forbedringer og lykkes, samt det å mestre lærerrollen enda bedre. Deling av kunnskap og erfaringer, var et viktig suksesskriterium, ifølge Brørs og Strandheim.

Veien videre

Og hva skjer videre?

– Vi vurderer å ta i bruk metoden i kroppsøving, som er et fag hvor mange elever har utfordringer. Men det krever en del tid og overskudd å sette i verk slike prosjekter, så vi trenger litt tid på oss. Det krever mye av ledelsen, og det er en organisatorisk utfordring i forhold til å legge opp timeplanen. Det fordrer også at lærerne er svært motiverte. Men lærerne opplever at de får mye igjen når de først er kommet i gang, konkluderer rektor Odd-Inge Strandheim.