Godt læringsmiljø gir mindre kjønnsforskjeller

-Tiltak for å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner må ses i sammenheng med tiltak for å bedre alle elevenes prestasjoner. Det er ikke tilstrekkelig å konsentrere seg bare om kjønnsdimensjonen selv om målsettingen er å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, understreker prosjektleder Elisabeth Backe-Hansen. Hun har forfattet kunnskapsoversikten sammen med Kristine B. Walhovd og Lihong Huang.

Forskere har vært opptatt av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i mange tiår. Interessen har ikke blitt mindre etter at de jevnlig gjennomførte PISA-studiene viser vedvarende kjønnsforskjeller på den måten at jenter gjør det bedre i lesing og guttene ofte, men ikke alltid, gjør det bedre i matematikk.  

Hensikten med det nye prosjektet er å oppdatere en tidligere NOVA-rapport, men også å undersøke om det finnes gode, effektive tiltak som reduserer kjønnsforskjellene.

Hva kjennetegner skoler som får det til?

Forskerne bak rapporten fant ikke noen nyere studier av tiltak for å motvirke kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. De fant imidlertid eksempler på norske studier der man hadde studert skoler som får til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og analysert hva som kjennetegnet disse skolene. Erfaringene her var at de skolene som greide å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, ser ut til å være de som har fokus på å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø uansett elevenes kjønn. Dette stemmer bra over ens med resultatene fra en velkjent britisk studie for noen år siden.

-En fellesnevner for de skolene som har lyktes best, er at de har valgt en helhetlig tilnærmingsmåte, understreker Backe-Hansen.

Skyldes forskjellene organiseringen av undervisningen?

Ligger forklaringen på kjønnsforskjellene i en feminisering av skolen eller måten undervisningen legges opp på? Dette er noe mange er opptatt av på grunn av det store kvinneoverskuddet blant lærerne. Verken i den forrige rapporten fra 2008 eller denne finner forskerne annet enn sporadiske forskningsresultater som understøtter at det er best for barn å bli undervist av lærere av samme kjønn som dem selv.

-Vi finner imidlertid noen studier som peker i retning av at jenter sannsynligvis profiterer mer på den undervisningsformen vi har mye av i norsk skole, som legger opp til ansvar for egen læring og høy grad av individualisering når det gjelder læreprosessene. Dette kan ha sammenheng med at mange studier finner at jenter som gruppe generelt er mer motivert for å prestere bra på skolen enn gutter som gruppe, og følgelig også er mer selvdrevne, forteller Backe-Hansen.

Er gutter mer sårbare?

Er gutter som gruppe mer sårbare enn jenter slik at det går mer ut over deres skoleprestasjoner hvis de for eksempel utsettes for mobbing eller har vanskelige hjemforhold? Forskerne fant ikke mange studier som diskuterte en slik antakelse, men konkluderer med at det kan se ut som en slik sårbarhetshypotese har et visst hold, i hvert fall når det gjelder gutter som gruppe.

Gutter med minoritetsbakgrunn har ekstra utfordringer

Studier av forholdet mellom etnisk tilhørighet og kjønn kan tyde på at gutter med minoritetsbakgrunn kan være ekstra utsatt for å prestere dårligere på skolen enn jenter generelt og elever fra majoritetsbefolkningen. Forfatterne legger til at dette er kunnskap som også er kjent fra en rekke andre sammenhenger.

Ligger forklaringen i hjernen?

Forskere er også opptatt av om kjønnsforskjeller i hjernen kan forklare forskjeller i skoleprestasjoner.

-Rapporten understreker at studier av hjerneutvikling og kognitiv utvikling hos barn viser stor variasjon både på tvers av kjønn og blant barn av samme kjønn, forteller Kristine Beate Walhovd, en medforfatterne av rapporten.

Disse forskjellene er ifølge forskerne ikke så store og systematiske at de kan forklare eksisterende prestasjonsforskjeller, og er heller ikke av en slik art at de kan rettferdiggjøre forskjellige læringsopplegg for gutter og jenter hevder de.