Elever på høyere klassetrinn opplever dårligere klasseledelse

God klasseledelse, som gir elevene den nødvendige støtte og som strukturer læringsarbeidet og samhandlingen mellom elevene, er viktig for elevenes motivasjon og læring. Dette er viktig i tidlige skoleår da elevenes erfaringer i denne fasen av skolegangen kan sette spor som varer lenge (Hamre og Pianta, 2001). God klasseledelse og støtte er imidlertid også viktig for eldre elever blant annet fordi en økende andel elever har vansker med å motivere seg for skolen.

Synkende motivasjon fra 4. trinn

En nyere norsk undersøkelse gjennomført av Einar og Sidsel Skaalvik viser at elevenes motivasjon for skolearbeidet synker jevnt fra fjerde til tiende klasse (Skaalvik og Skaalvik, 2011). Skaalvik og Skaalvik peker på den økende prestasjonsorienteringen som en viktig forklaring for den negative utviklingen i elevenes motivasjon for skolen. Dette kan gjøre det både mer utfordrende og viktig å legge til rette for læringsarbeidet på en måte som gjør at eleven tror de kan lykkes med det, etter hvert som elevene blir eldre.

Større krav til lærerne på ungdomstrinnet

I tillegg kan det hevdes at det med økende klassetrinn blir større avstand mellom elevenes interesser eller opplevde læringsbehov og skolens innhold. Dette medfører at lærerens evne til å formidle lærestoffet på en engasjerende er mer avgjørende for elevenes motivasjon på høyere klassetrinn.

Ungdom har behov for å bli sett

Ungdom er ofte mer emosjonelt og sosialt sårbare enn barn i tidligere skolealder. For noen ungdommer kan derfor lærerens emosjonelle støtte i form av å bli «sett» og verdsatt bli særdeles vesentlig for å kunne opprettholde innsatsen i forhold til skolearbeidet. Det sosiale spillet i jevnaldringsgruppen blir også ofte mer krevende i ungdomsalderen. I tillegg kan eldre barn og unge utfordre lærerne på en sterkere og mer sofistikert måte. Dette stiller større krav til lærernes ferdigheter i å regulere elevenes atferd, inkludert samspillet mellom elevene.

Hvordan oppleves lærerens ledelse

På denne bakgrunn har vi sett det som nyttig å vinne kunnskap om vi i norsk skole klarer å opprettholde elevenes opplevelse av god klasseledelse og støtte fra lærerne. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning har derfor gjennomført en undersøkelse av hvordan elever i 5. til 10. klassetrinn opplever ulike aspekter av lærerens klasseledelse. Undersøkelsen er gjennomført blant vel 7000 elever fra skoler spredt over hele landet. Som tabellen nedenfor viser er det en klar tendens til at elever på høyere klassetrinn opplever dårligere klasseledelse eller støtte fra læreren.

Prosentandel elever som er klart positive til ulike aspekter av lærerens klasseledelse

Sannsynligvis kan funnene i noen grad forklares med at en i tidlig i ungdomsalderen utvikler en mer bevisst og kritisk forståelse av seg selv, inkludert egne ferdigheter og potensiale for å lykkes i skolearbeidet.

Beskytter selvbildet

En mer negativ opplevelse av læreren i den aktuelle aldersperioden kan være et uttrykk for at elevene beskytter selvbildet ved å skylde på manglende støtte fra læreren når skolearbeidet ikke går som en ønsker.

Mindre opposisjon mot voksne

De kan også avspeil en økende opposisjon i forhold til voksne som en del av løsrivelses- eller selvstendighetsprosessen. Det sistnevnte forsøkte vi å kontrollere for ved å også undersøke endringer i opplevde relasjoner til foreldre. Disse viste ikke en tilsvarende negativ tendens. Det er også verdt å merke seg at en relativt omfattende intervjuundersøkelse blant norske ungdomsskoleelever konkluderer med at der er påfallende lite opposisjon mot skolen blant norske ungdommer (Dæhlen, Smette og Strandbu, 2011).

Mindre klasseledelse på høyrere trinn

Funnene kan imidlertid også forklares ved at lærere på høyere klassetrinn ikke prioriterer klasseledelse på samme måte som lærere på lavere klassetrinn. Noe det er forskningsbaserte indikasjoner på. Dette kan skyldes at en i for stor grad tenker at eldre barn og ungdom er i stand til selv å organisere skolearbeidet og samhandlingen om dette.

Mer fokus på undervisning enn på læring

En reduksjon i prioriteringen av klasseledelse kan også skyldes at lærere på høyere klassetrinn har mer fokus på det faglige innholdet enn på organiseringen av læringsarbeidet. Strukturelle forhold, som det at elevene har mindre tid sammen med den enkelte lærer kan også bidra til at blir vanskelige å skape støttende relasjoner på høyere klassetrinn.

Potensial for bedre klasseledelse i ungdomsskolen

Funnene tyder på at det er potensial for bedre klasseledelse i ungdomsskolen og på høyere trinn i barneskolen. Det er derfor viktig å øke fokuset på hvordan god støttende klasseledelse kan utformes og gjennomføres på høyere klassetrinn i grunnskolen.