Elever som allerede kan lese

Forskning viser konsekvent at lesing er den viktigste faktoren for å lykkes i skolen og at en viktig nøkkel til suksess fortsetter å være leseprestasjoner (Lockwood, 2008; Reis, 2014). Men hva med de elevene som allerede kan lese når de begynner på skolen? Hvordan støtter skolen deres lesebehov? Og er det viktig å fortsette å utvikle deres lesepotensial?

Jens, en fem år gammel gutt som har lest siden han var to og et halvt år, fortalte meg at han måtte utvikle en rekke kreative måter å håndtere kjedsomhet på når han begynte på skolen og skulle delta i leseopplæring. Han forsøkte først å lese baklengs, og når han mestret dette, begynte han å utelate annethvert ord for deretter å se om det han hadde lest, fremdeles kunne gi mening. Når ingenting annet fungerte, satte han melodi til det han leste og sang teksten for seg selv. Lærerne oppfattet ham som brysom og lat. (Idsøe, 2014, s. 89)

Læreplakaten slår fast at skolen skal gi alle elever «like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2006). Men hva skjer med elevene som har høyere forutsetninger i for eksempel lesing? Dekker vår skole deres læringsbehov?

Hvem er disse elevene?

Dette er elever som viser høye evner eller høyt potensial på et eller flere akademiske områder (gjerne matematikk, språk, naturfag) når de sammenlignes med sine jevnaldrende. De kan bare realisere sitt potensial dersom disse behovene blir identifisert og stimulert av et rikt og responderende læringsmiljø (Idsøe, 2014:14).

En gammelt og velbrukt definisjon på det å ha spesielle talenter innenfor lesing, er at disse elevene leser på et nivå tilsvarende to eller flere år over sitt eget klassetrinn målt med en standardisert test (Dole & Adams, 1983).

Når det gjelder å identifisere lesetalent, er det avgjørende å fastslå et barns leseforståelse og lesenivå, ettersom mange av de elevene som er i stand til å lese flytende i ung alder, raskt kan bli hengende etter når de blir konfrontert med materiale som krever avansert forståelse. Dette er normalt for elever som aldri blirutfordret (Moore, 2005; Reis & Boeve, 2009).

Hvorfor det er viktig med støtte og stimulering

Akkurat som med talentfulle barn i matematikk, vil talentfulle lesere som ikke er stimulert i skolen, aldri lære å gjøre en ekstra innsats i lesing. Dermed tilegner de seg dårlige arbeidsvaner. Hvis lesestoffet ikke utfordrer eleven på kunnskap eller forståelse, vil læringen være mindre effektiv, og leseutviklingen kan bli forsinket eller stoppet (Gross, 2004).

Hva lærere kan gjøre

Læreren bør tilby eleven mange muligheter til å lese tekster av høy kvalitet. Skolene bør ha sine egne lister som omfatter poesi, skuespill, essays, biografier og selvbiografier. Kanskje kan en gruppe eksperter på lesing komme med forslag til en slik liste, samt en veiledning om hvordan man kan stimulere disse barna i klasserommet. Elevene bør få lov til å lese et bredt spekter av temaer og utvikle kjennskap til favorittforfattere og deres liv. Mer fokus på kritisk lesing, metakognisjon og utvikling av analyse og tolkningsferdigheter anbefales for denne elevgruppen (Idsøe, 2014).

For å hjelpe disse elevene til å utvikle sitt potensial må lærerne komprimere fagstoffet som normalt gis på elevens alderstrinn, gi eleven tilgang til utfordrende og alternativt materiell, legge til rette for akselerasjon og bruke digitale løsninger.

Dersom disse elevene skal imøtekommes på en tilfredsstillende måte, har lærerne behov for profesjonsutvikling og videreutdanning i nye, forskningsbaserte tiltak og undervisningsalternativer. Lærerne trenger også veiledning for å forstå hvordan man bruker dette, for å redusere eller utvide det eksisterende lesestoffet og sørge for å tilby elevene store nok leseutfordringer. Både nasjonalt og internasjonalt er det behov for mer forskning på effektive læringsstrategier innenfor lesing for denne elevgruppen.