Fagskoleutdanning - relevant for arbeidsmarkedet?

I Norge har vi et skoleslag og en utdanningsvei som knapt har vært viet interesse i utdannings- og arbeidsmarkedsforskning, nemlig fagskolene. Dette er til tross for at skoleslaget har eksistert i over hundre år, at det har vært nesten en tredobling i studenttallet ved fagskolene de siste ti årene, samt til tross for at både NHO og LO betoner betydningen av fagskoleutdanning og uttrykker behov for folk med slik utdanning.¹

Til tross for at fagskolene er viet stor politisk interesse, også næringspolitisk, foreligger det lite kunnskap om hvordan arbeidsmarkedssituasjonen til fagskoleutdannede er, og i hvilken grad utdanningen faktisk er arbeidsmarkeds- og yrkesrelevant. Markedet for tilbydere av fagskoleutdanning er mangfoldig. I denne artikkelen spør vi om det å ta en fagskoleutdanning betyr å ta en utdanning som faktisk er arbeidsmarkeds- og yrkesrelevant, og i hvilken grad dette eventuelt varierer etter type fagskoleutdanning. 

Det er grunn til å forvente at de fleste fagskolekandidater har en god arbeidsmarkedstilpasning, siden dette er personer som har utdanning utover videregående skoles nivå, og gitt de allment gode sysselsettingsmulighetene og den lave arbeidsledigheten i Norge. Ifølge Eurostat (2015) hadde Norge lavest arbeidsledighet av de undersøkte landene i 2013, med 3,4 prosent, mot i gjennomsnitt 10,8 prosent i EU-landene. Mønsteret er omtrent det samme for dem med videregående utdanning eller post-videregående utdanning som ikke er høyere utdanning. De fagskoleutdannede vi studerer her, gikk altså ut i et arbeidsmarked med relativt stor arbeidskraftetterspørsel.

Artikkelen bygger på er survey fra 2013 av fagskolekandidater ni måneder etter eksamen våren 2012. Siden det er få studier av de fagskoleutdannede, gir vi også en oversikt over utviklingen i antallet fagskolekandidater, «hvem» fagskolekandidatene er, samt hvilke motiver de oppgir for å ta utdanningen. 

Økt antall fagskolestudenter, spesielt ved private skoler

Studenttallene ved fagskoler har økt mye siste tiår. Noe av denne økningen kan skyldes at undervisningstilbud på det såkalte «mellomnivået» senere er blitt oppgradert til fagskoleutdanninger. De tidligere utdanningene, for eksempel mange kunstutdanninger og merkantile utdanninger, var godkjent etter den tidligere privatskoleloven (NOU 2000:5). Det var i liten grad formelle opptakskrav til disse skolene; ofte var kravet 9-årig grunnskole, innsendte arbeider, at søkeren var minst 17 år o.l. (Kårstein & Brandt 1999). Det er derfor lite trolig at disse undervisningstilbudene generelt kan sidestilles med fagskoletilbud etter lov om fagskoler i 2003.

Først med fagskoleloven i 2003 ble det bestemt at opptaksgrunnlaget skulle bygge på fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Den store økningen i antall studenter ved godkjente fagskoleutdanninger siste tiår har medført en forskyving i fordelingen av studenter etter fagfelt og etter hvorvidt de går på offentlige eller private fagskoler. I 2005 var det ifølge SSB ca. 3500 studenter ved fagskolene, de aller fleste ved offentlige tekniske fagskoler. Det totale studenttallet var rundt 4500 i 2006 og 2007, men økte kraftig fram mot 2012 til ca. 14500, og økte ytterligere til nesten 16000 i 2013. Økningen har vært størst på private fagskoler. Ifølge SSB gikk 27 prosent av studentene på private fagskoler i 2006, 48 prosent i 2011 og 57 prosent i 2013.³

Nesten alle fagskolestudenter i 2005 gikk på tekniske fagskoler som underviste innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag eller samferdselsfag/maritime fag. I 2013 utgjorde disse to fagfeltene til sammen bare vel halvparten av fagskolestudentene (naturvitenskapelige og tekniske fag 45 prosent og samferdselsfag 7 prosent). Det har likevel vært en stor økning i studenttallet innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag, mer enn en fordobling etter 2005. Når det gjelder godkjente fagskoletilbud, har imidlertid andre fagfelt har hatt en enda større relativ økning. Det er for eksempel en stor økning i helse- og sosialfag, noe som i stor grad kommer av en satsing innenfor Kompetanseløftet 2015. Kompetanseløftet var en del av Omsorgsplan 2015 i Stortingsmelding nr. 25 (2005–2006). Nye fagskoletilbud innenfor helseutdanning var et av målene med Kompetanseløftet. Disse utdanningene er langt fra bare innenfor offentlige skoler; i 2013 gikk flertallet av fagskolestudentene i helse- og sosialfag på private fagskoler.

Humanistiske og estetiske fag, økonomisk-administrative fag og mediefag, fagskoleutdanninger som i all hovedsak gis ved private fagskoler, har også økt svært mye. De aller seneste årene er fagskolestudenter i økonomisk-administrative fag blitt en stor gruppe, med en tredobling (til 2300 studenter) bare fra 2011 til 2013. Ifølge offisiell statistikk er det også et økende antall innenfor fagfeltet samfunnsfag og juridiske fag. Ifølge våre undersøkelser er alle fagskoleutdannede i dette fagfeltet utdannet i mediefag. Mediefag er nye fagskoleutdanninger som ikke finnes i statistikken for 2005.

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013

Analysene i det følgende er basert på data fra en spørreundersøkelse gjennomført våren 2013 av uteksaminerte fagskolekandidater våren 2012 (Waagene & Støren 2013). Undersøkelsen omhandlet temaene «motiver for utdanningsvalg», «vurdering av utdanningen», «arbeidssituasjon» og «videre studier». I tillegg ble respondentene bedt om å fylle ut bakgrunnsopplysninger som kjønn, alder, foreldrenes utdanningsnivå og studieretning i videregående skole.⁴

Utvalget som fikk tilsendt spørreskjema, var basert på opplysninger fra DBH – Fagskolestatistikk (DBH–F), som er en nasjonal database for statistikk om fagskoleutdanning som omfatter alle fagskoler i Norge. Databasen er knyttet til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes (NSD) database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Utvalget omfattet i utgangspunktet alle som ifølge DBH-F var registrert med fullført fagskoleutdanning i vårsemesteret 2012. Respondentene kunne velge om de ville besvare undersøkelsen på web eller på papir. Det ble purret tre ganger, og svarprosenten endte på 41,3. Dette ga et nettoutvalg på 1585 personer. De tilsendte dataene om «hvem» som hadde fullført en fagskoleutdanning, viste seg å være noe usikre. Den reelle svarprosenten i forhold til hvem som faktisk ble nådd med brev om undersøkelsen, og med hensyn til hvem som faktisk hadde fullført en fagskoleutdanning, kan derfor være høyere enn 41 prosent (Waagene & Støren 2013). Svarprosenten varierer mellom fagfeltene, og dataene er derfor vektet i våre analyser. Tallet på observasjoner som oppgis (N), er imidlertid uveide.

Hvem er de fagskoleutdannede?

De aller fleste av fagskolekandidatene hadde fullført videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse (tabell 1). Bare 8 prosent av respondentene hadde begynt på fagskoleutdanningen uten å ha fullført videregående opplæring. Flertallet (60 prosent) hadde fullført videregående opplæring med yrkeskompetanse. Av disse inngår 19 prosent som hadde både studiekompetanse og yrkeskompetanse (dobbeltkompetanse). Ca. halvparten har studiekompetanse fra videregående; vel 31 prosent «bare» studiekompetanse og 19 prosent dobbeltkompetanse. Det er særlig mange med studiekompetanse fra videregående blant fagskolestudenter i humanistiske fag og mediefag, men ellers viser grunnlagsmaterialet at fagskolekandidatene i stor grad fulgte sine fag- og yrkesinteresser fra videregående opplæring (Waagene & Støren 2013). Dette kan tyde på at fagskoleutdanningene langt på vei er en spesialisering og en videreutdanning som i stor grad bygger på utdanningsprogrammet som er valgt i videregående opplæring. Dette er for øvrig i tråd med intensjonene bak fagskoleutdanningen.

Blant de fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012, var kvinneandelen totalt 41 prosent. Dette er en lavere andel enn i høyere utdanning, der kvinneandelen er ca. 60 prosent. Fagskoleutdanningene er dessuten svært kjønnssegregerte (tabell 1). Mannlige kandidater er sterkt overrepresentert på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. Menn er også overrepresentert på mediefag (70 prosent). Kvinnene er sterkt overrepresentert innenfor de resterende fagfeltene.

Tabell 1 viser også at gjennomsnittsalderen varierer mye etter fagområde. Høyest snittalder finner vi innenfor helse- og sosialfagene (43 år), og den er lavest innenfor mediefag (22 år). I de resterende faggruppene ligger snittalderen på rundt 30 år.

Den sosiale rekrutteringen til fagskoler er svært forskjellig fra rekrutteringen til høyere utdanning. Fagskolekandidatene har langt sjeldnere enn kandidater fra høyere utdanning foreldre med høy utdanning. Ca. 27 prosent av fagskolekandidatene har en mor som har fullført høyere utdanning, og om lag samme andel (28 prosent) har en far som har fullført høyere utdanning. Tilsvarende andeler blant kandidater med høyere utdanning er 56–57 prosent (Wiers-Jenssen, Støren & Arnesen 2014). Tabell 1 viser imidlertid at utdanningsnivået blant foreldrene varierer etter fagfelt blant de fagskoleutdannede. Lavest andel med foreldre som har høyere utdanning finner vi blant dem med fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag, mens de høyeste andelene er blant dem med fagskoleutdanning innenfor humanistiske og estetiske fag og mediefag.

Tabellen viser også at en nokså betydelig andel av fagskolekandidatene har foreldre som selv har utdanning på dette nivået. Sju prosent har en mor med fagskoleutdanning, og 12 prosent har en far med fagskoleutdanning. Dessverre foreligger ikke, etter vårt kjennskap, sammenliknbare tall for andre student- eller befolkningsgrupper.

Tabell 1. Bakgrunnskjennetegn ved fagskolekandidatene, etter faggruppe*

	Humanistiske og estetiske fag	Mediefag	Økonomisk-administrative fag	Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag	Helse- og sosialfag	Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag	Totalt
Gjennomsnittsalder, år	28	22	35	32	43	32	33
Prosentandel:
Kvinner	74	30	78	4	91	12	41
(Bare) studiekompetanse fra videregående	74	84	47	6	14	21	31
(Bare) yrkeskompetanse fra videregående	9	0	18	66	49	43	41
Både studie- og yrkeskompetanse fra videregående	12	11	18	22	28	21	19
Mor har fullført høyere utdanning**	51	54	19	21	8	32	27
Far har fullført høyere utdanning**	46	39	26	24	16	27	28
Mor fagskoleutdanning	11	4	11	3	5	6	7
Far fagskoleutdanning	13	13	16	9	7	20	12
Har fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver til utdanningen	1	0	19	33	46	22	23
N	199	30	253	741	218	131	1585
*Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag inngår i totalen, men vises ikke separat pga lavt tallgrunnlag ** Andeler er beregnet av alle. De som svarte "vet ikke" (som utgjorde en betydelig gruppe) samt uoppgitt, er altså ikke holdt utenom beregningene

Til slutt viser tabell 1 at det er store forskjeller mellom faggrupper når det gjelder økonomisk støtte fra arbeidsgiver til å ta fagskoleutdanningen. Mens ingen innenfor mediefag og bare én prosent innenfor humanistiske og estetiske fag har oppgitt at de har fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver, har 46 prosent av de fagskoleutdannede innenfor helse- og sosialfag oppgitt det samme, og 33 prosent av kandidater i tekniske og naturvitenskapelige fag.

Motiver for å ta fagskoleutdanning

I spørreundersøkelsen ble fagskolekandidatene bedt om å oppgi de tre viktigste grunnene for å velge fagskoleutdanning, ut fra en liste med tolv mulige grunner. Svarmønsteret varierer nokså mye mellom de ulike faggruppene (tabell 2).

De fire svarene som ble gitt hyppigst, var: «Det faglige innholdet i utdanningen interesserer meg» (72 prosent), «Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg ønsket å gå inn i et bestemt yrke» (49 prosent), «Jeg ville ha en jobb som gir en rimelig sikker og forutsigbar framtid» (30 prosent), og «Jeg har visst i flere år at det var denne utdanningen jeg skulle ta» (26 prosent). Grunner som det å ha blitt oppfordret av venner/familie/lærere, bo nærmere hjemstedet mv. ble derimot svært sjelden oppgitt. Av de fire motivene som ble oppgitt hyppigst, kan de to førstnevnte og det fjerde sies å være uttrykk for å være faglig dedikert, mens det tredje omhandler motiver knyttet til ønske om (materiell) trygghet.

«Det faglige innholdet i denne utdanningen interesserer meg» oppgis hyppigst av kandidater fra «myke» fag (mediefag, humanistiske og estetiske fag og helse- og sosialfag). Dette er fagområder som, med unntak av mediefag, også er kvinnedominert. Kandidater fra de mannsdominerte, «harde» fagene (naturvitenskapelige og tekniske fag og samferdsels- og sikkerhetsfag) oppgir dette sjeldnere, og det samme gjelder det kvinnedominerte fagfeltet økonomisk-administrative fag.

Mediefag skiller seg ut ved å ha en spesielt høy andel (93 prosent) som har oppgitt «Jeg ønsket å gå inn i et spesielt yrke». Denne faggruppen har også en høyere andel (46 prosent) enn de andre gruppene som svarer at de hadde «visst i flere år at det var denne utdanningen de skulle ta». Det sistnevnte oppgis av bare 11 prosent av kandidatene i økonomisk-administrative fag som en av de tre viktigste grunnene til valg av fagskoleutdanning.

Det er ingen av kandidatene i mediefag som oppgir «sikker og forutsigbar fremtid» som en av de tre viktigste grunnene til å ta fagskoleutdanningen. Svarmønsteret tyder på at kandidatene i mediefag er særlig faglig dedikerte. Det samme gjelder i stor grad kandidater i humanistiske og estetiske fag; også denne gruppen peker oftere enn gjennomsnittet på motiver som dreier seg om å være faglig dedikerte, og bare 2 prosent krysser av for «sikker og forutsigbar fremtid». Dette kan tolkes som en realitetsorientering; de regner med at slik utdanning neppe gir en sikker og forutsigbar fremtid. Det er også rimelig å tolke svarene slik at deres faglige interesser betyr veldig mye mer for valg av utdanning enn «sikker og forutsigbar fremtid».

Tabell 2. Fagskolekandidatenes oppgitte motiver for å begynne på en fagskoleutdanning, etter faggruppe. Prosentandel som har pekt på ulike grunner for å ta fagskoleutdanningen*

	Humanististe og estetiske fag	Mediefag	Økonomisk- og administrative fag	Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag	Helse- og sosialfag	Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag	Totalt
Faglig innhold	90	96	69	65	89	51	72
Spesielt yrke	55	93	49	38	36	79	49
Sikker og forutsigbar framtid	2	0	34	43	16	43	30
Visst det i flere år	34	46	11	25	19	43	26
Støtte av arbeidgsiver	1	0	14	26	40	12	18
Sikre seg mot arbeidsledighet	4	4	28	19	11	15	16
Viktig at utdanningen var relativt kort	7	0	24	10	7	10	11
Oppfordret av arbeidsgiver	0	0	5	20	18	1	11
Studiestedets geografiske beliggenhet	20	11	7	9	7	6	10
Oppfordret av venner	10	11	4	6	8	8	7
Oppfordret av familie	6	0	6	7	3	3	6
Oppmuntret av lærere/rådgivere	9	0	5	4	3	1	5
N	199	30	135	741	218	131	1585**
*Hver respondent kunne peke på tre grunner **Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag inngår i totalen, men vises ikke separat pga. lavt tallgrunnlag

Det er store likheter i svarmønsteret mellom kandidater fra tekniske og naturvitenskapelige fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og økonomisk-administrative fag, med høyest andel som krysser av for «sikker og forutsigbar fremtid». Samtidig peker lavere andeler innenfor disse utdanningsgruppene enn i andre grupper på grunner som dreier seg om å være faglig dedikert.

For øvrig ser vi at støtte fra arbeidsgiver (økonomisk eller annen tilrettelegging) til å ta fagskoleutdanningen var en viktig motivasjonsfaktor for å ta fagskoleutdanningen for 18 prosent av kandidatene, men det var først og fremst kandidater i helse- og sosialfag og tekniske og naturvitenskapelige fag (henholdsvis 40 og 26 prosent) som oppga dette. Så godt som ingen av kandidatene i humanistiske fag og mediefag oppga dette. Disse forskjellene mellom faggruppene bekrefter det vi så i tabell 1 med hensyn til om kandidatene faktisk hadde fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver. Økonomisk støtte fra arbeidsgiver kan vanskelig være en motivasjonsfaktor for kandidater i mediefag og humanistiske fag, som så godt som aldri oppgir at de har fått det. Dette kan ha sammenheng med at de to sistnevnte faggruppene er yngre enn de øvrige (se tabell 1), men dette er neppe hele forklaringen på forskjellene mellom faggruppene i andel som fikk støtte fra arbeidsgiver.

Arbeidsmarkedssituasjon

I det følgende undersøker vi situasjonen på arbeidsmarkedet ca. ni måneder etter fullført fagskoleutdanning. Kandidatene var uteksaminert i vårsemesteret 2012, og spørsmål om sysselsetting og arbeidsmarkedssituasjon refererte til en bestemt referanseuke, 4.–10. mars 2013. Flertallet, ca. tre av fire, er i relevant arbeid eller studerer videre. Vi vil undersøke nærmere sannsynligheten for å tilhøre tre ulike kategorier for det å være mistilpasset versus det å ha relevant arbeid. De tre formene for mistilpasning er å være arbeidsledig, å ufrivillig ha arbeid en er overkvalifisert for, og det å være undersysselsatt. Den fjerde gruppen er sysselsatte i relevant arbeid, det vil si sysselsatte som ikke er overkvalifisert og heller ikke undersysselsatt. De resterende er utenfor arbeidsstyrken. Alle de sysselsatte utgjør sammen med de arbeidsledige de som er i arbeidsstyrken.

Sysselsatte er definert slik: Omfatter alle som oppfattet seg som hovedsakelig yrkesaktiv eller utførte minst én times inntektsgivende arbeid i uka 4.–10. mars 2013, eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i undersøkelsesuka.

Arbeidsledige er definert slik: Omfatter alle som var uten inntektsgivende arbeid (det vil si var ikke-sysselsatte) og som i tillegg oppfylte minst én av følgende betingelser: oppfattet seg som hovedsakelig arbeidsledig og hadde søkt arbeid, eller oppfattet seg ikke som hovedsakelig yrkesaktiv eller arbeidsledig, men hadde søkt arbeid og kunne påta seg arbeid, eller deltok i nærmere definerte arbeidsmarkedstiltak. De sistnevnte gjaldt opplæringstiltak (inkludert arbeidsmarkedstiltak og jobbklubb), eller arbeidspraksis uten lønn fra arbeidsgiver, men med individstøtte fra NAV.

Undersysselsatte er personer som arbeider deltid, og som med hensyn til hva som var den viktigste grunnen til at de arbeidet deltid, krysset av for første alternativ av disse svaralternativene:

1. Det har ikke vært mulig å få full stilling
2. Ønsker å ha flere jobber som til sammen gir full tid
3. Ønsker ikke/kan ikke arbeide mer på grunn av omsorgsforpliktelser
4. Ønsker ikke/kan ikke arbeide mer på grunn av videre studier
5. Annet

Overkvalifiserte er definert ut fra svar på følgende spørsmål: Hvordan vil du karakterisere arbeidsoppgavene dine i denne jobben […] i forhold til nivået på den fagskoleutdanningen du avsluttet våren 2012? Svaralternativene var:

1. Arbeidsoppgavene krever utdanning på samme nivå som fagskoleutdanningen
2. Arbeidsoppgavene krever utdanning på et høyere nivå enn fagskoleutdanningen
3. Arbeidsoppgavene krever utdanning på nivå fullført videregående opplæring
4. Arbeidsoppgavene krever at 1–2 års videregående opplæring er fullført
5. Det er helt uten betydning om en har videregående opplæring eller fagskoleutdanning

Personer som har krysset av for ett av de to siste svaralternativene regnes her som overkvalifiserte.⁵ Disse ble bedt om å angi den viktigste årsaken til at de hadde en jobb som ikke samsvarte med fagskoleutdanningen. Svaret på dette spørsmålet avgjør om de overkvalifiserte kommer i kategorien «overkvalifisert med vansker» (er ufrivillig i en jobb de er overkvalifisert for). Svaralternativene her var:

1. Det har ikke vært mulig å få arbeid i samsvar med fagskoleutdanningen
2. Det er lav lønn i de jobbene fagskoleutdanningen kvalifiserer for
3. Er ikke interessert i den typen arbeid som fagskoleutdanningen kvalifiserer for
4. Er primært opptatt med videre studier/skolegang
5. Annet

De som har krysset av for det første av disse alternativene kategoriseres her som «overkvalifisert med vansker». 

Tabell 3. Arbeidsstyrkestatus etter faggruppe for alle kandidater, og arbeidsstyrkestatus etter faggruppe for kandidater i arbeidsstyrken. Prosent

Som andel av alle
	Mistilpasset
	Arbeidsledig	Under sysselsatt (ufrivillig deltid)	Overkvalifistert pga vansker med å få relevant jobb	Sysselsatt i relevant arbeid	Utenfor arbeidsstyrken	N (=100%)
Humanistiske og estetiske fag	5	4	9	40	41	199
Mediefag	7	11	11	30	42	30
Økonomisk- og administrative fag	20	5	10	53	11	252
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag	3	1	3	84	9	736
Helse- og sosialfag	2	25	4	67	2	217
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag	6	4	4	80	6	131
Totalt	7	5	6	66	15	1565
Som andel av arbeidsstyrken
Humanistiske og estetiske fag	9	7	16	68		117
Mediefag	12	18	18	52		17
Økonomisk- administrative fag	23	6	11	60		224
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag	3	1	3	92		673
Helse- og sosialfag	2	26	4	68		212
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag	7	5	5	84		124
Totalt	8	6	7	79		1367
*Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag er ikke inkludert pga. lavt tallgrunnlag

Øverste del av tabell 3 viser arbeidsstyrkestatus for alle, og nederste del viser fordelingen når de som er utenfor arbeidsstyrken holdes utenfor.

Som vi ser, er de fleste, to av tre, i relevant arbeid, noe vi innledningsvis også forventet, gitt den gode arbeidsmarkedssituasjonen som har vært i Norge i flere år. Det er imidlertid store forskjeller mellom faggruppene. Arbeidsledigheten er høyest blant kandidater i økonomisk-administrative fag, og andelen som er undersysselsatt er betydelig høyere i helse- og sosialfag enn i de andre faggruppene. Andelen som har et arbeid de er overkvalifisert for på grunn av vansker med å få relevant arbeid, er høyest i mediefag, humanistiske og estetiske fag og økonomisk-administrative fag. Vi ser også at i noen av gruppene, spesielt mediefag og humanistiske og estetiske fag, er det betydelige andeler som er utenfor arbeidsstyrken.

Tabell 4. Prosentandel som er student/skoleelev innenfor hver gruppe etter arbeidsstyrkestatus*

	Arbeidsledig	Under sysselsatt (ufrivillig deltid)	Overkvalifisert pga vansker med å få relevant jobb	Sysselsatt i relevant arbeid	Utenfor arbeidsstyrken	Alle
Prosentandel som er student/skoleelev	19	10	10	15	70	23
*Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag er ikke inkludert pga lavt tallgrunnlag

De som er utenfor arbeidsstyrken, er i all hovedsak studenter (70 prosent). Men også i de ulike gruppene av sysselsatte og blant de arbeidsledige er det studenter. De fleste (63 prosent) av dem som holder på med videre studier, har begynt i høyere utdanning, og ca. en firedel tar videre (eventuelt en ny) fagskoleutdanning. Fagskoleutdanning gir ikke tilleggspoeng til høyere utdanning. Likevel kan fagskoleutdanningen for mange være en forberedelse til høyere utdanning. Ca. halvparten av dem som studerer videre, sier at den viktigste grunnen var at «økt interesse for faget fikk meg til å fortsette med videre utdanning». En betydelig gruppe (39 prosent) svarte at de ønsket «å ha flere valgmuligheter på arbeidsmarkedet».

Totalt er 15 prosent av fagskolekandidatene utenfor arbeidsstyrken, men andelen er langt høyere blant fagskoleutdannede i humanistiske og estetiske fag og mediefag, vel 40 prosent, og rundt 80 prosent av disse studerer videre. Når vi nedenfor analyserer sannsynligheten for å ha relevant arbeid i forhold til det å være mistilpasset, ser vi bort fra dem som er utenfor arbeidsstyrken og som ofte er studenter, siden vi ser på mistilpasning blant dem som er i arbeidsstyrken.

Som det framgår over, innebærer våre definisjoner av de tre formene for mistilpasning at bare de som ufrivillig er i disse situasjonene, er mistilpasset. De som frivillig jobber deltid, eller frivillig har valgt en jobb de er overkvalifisert for, for eksempel fordi de er studenter, regnes her ikke som henholdsvis undersysselsatt eller «overkvalifisert med vansker», men tilhører kategorien «sysselsatt i relevant arbeid».

Om et fagfelt kommer svakt ut med hensyn til arbeidsmarkedsrelevans, er det viktig å vite om dette har sammenheng med at utdanningen var svært kortvarig, eller om det er andre kjennetegn ved utdanningen (som selve innholdet) som er utslagsgivende. Det er stor variasjon i varigheten på fagskoleutdanningen (tabell 5). Høyest andel med lang varighet finner vi innen mediefag og naturvitenskapelige og tekniske fag. Økonomisk-administrative fag har høyest andel med kort varighet.

Tabell 5. Fagskoleutdannede etter varighet på fagskoleutdanningen og faggruppe. Prosent.*

	Ca. et halvt år	Ca. ett år	Ca. ett og et halvt år	Ca. to år eller mer	N (=100%)
Humanistiske og estetiske fag	8	31	1	60	199
Mediefag	0	13	4	84	30
Økonomiske- administrative fag	33	44	12	11	250
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag	1	9	1	89	736
Helse- og sosialfag	1	64	10	25	215
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag	4	25	7	64	131
Totalt	8	26	5	61	1561
*Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag er ikke inkludert pga lavt tallgrunnlag

Variabler i multivariat analyse

Vi benytter regresjonsanalyse for å ta hensyn til at forskjellene mellom faggruppene som vi ser i tabell 3, kan henge sammen med andre faktorer – som varighet på fagskoleutdanningen, alder og kjønn. De som er utenfor arbeidsstyrken, inngår ikke i regresjonsanalysen (tabell 6). Det betyr at bare om lag 60 prosent av kandidatene i humanistiske fag og mediefag inngår i analysene, mens i de øvrige fagfeltene inngår det store flertallet i analysene (for eksempel 98 prosent av kandidatene i helse- og sosialfag og 91 prosent av kandidatene i naturvitenskapelige og tekniske fag, se tabell 3).

Vår avhengige variabel har fire utfall. Vi vil derfor benytte multinomisk logistisk regresjon. Tre former for mistilpasning, det vil si arbeidsledighet, undersysselsetting, samt det å være overkvalifisert for jobben på grunn av vansker med å få relevant jobb, undersøkes relativt til det å være sysselsatt i relevant arbeid.

De viktigste uavhengige variablene er dummy-variabler for hvilke fagområder de fagskoleutdannede er utdannet fra (vist i tabell 1 og 2). Varigheten av fagskoleutdanningen inkluderes som dummy-variabel i modell 2.

Vi inkluderer ellers kun kjønn og alder som kontrollvariabler i analysen. Alder benyttes som erstatning for opplysninger om antall år som yrkesaktiv, noe vi dessverre ikke har opplysninger om i materialet. En grunn til ikke å inkludere flere uavhengige variabler (for eksempel foreldrenes utdanningsnivå eller studentenes innvandringsbakgrunn) er at antall observasjoner i datamaterialet er noe begrenset. I tillegg har vi en avhengig variabel med fire mulige utfall. Et høyt antall uavhengige variabler vil da gi et lavt tallgrunnlag for hver «celle», høye standardfeil og få signifikante resultater. Vi ønsker dessuten å undersøke variasjonen i situasjon på arbeidsmarkedet etter fagfelt og varighet, uten at dette er betinget av foreldres utdanningsnivå eller elevenes innvandringsbakgrunn. Resultatene er presentert i tabell 6.

Resultater fra multivariate analyser av arbeidsmarkedssituasjonen

Sannsynligheten for å havne i ett av de tre utfallene som er uttrykk for mistilpasning, varierer mye avhengig av hvilke fagfelt en er utdannet fra (tabell 6). Kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag har generelt lavest mistilpasning, og er valgt som referansegruppe. Alle koeffisienter for fagområdene kan derfor tolkes i forhold til om det er signifikant større risiko for å være arbeidsledig, undersysselsatt eller «overkvalifisert med vansker» i det respektive fagområdet enn i naturvitenskapelige og tekniske fag.

Kandidater i mediefag har stor risiko for alle de tre mistilpasnings-utfallene. Risikoen for (ufrivillig) å ha en jobb de er overkvalifisert for, er dessuten meget stor for kandidater fra humanistiske fag. Den sistnevnte faggruppen har også stor risiko for arbeidsledighet. Bildet er om lag det samme for kandidater i økonomisk-administrative fag som for humanistene, men likevel med en særlig høy risiko for arbeidsledighet.

Også kandidater fra samferdsels- og sikkerhetsfag har økt risiko for å være mistilpasset sammenliknet med referansegruppen (naturvitenskapelige og tekniske fag). Det gjelder både undersysselsetting og arbeidsledighet.

Om en beregner sannsynligheter for å være mistilpasset på basis av analyseresultatene som er vist i tabell 6 (modell 2), finner vi at for en gjennomsnittskandidat i økonomisk-administrative fag vil 35 prosent være mistilpasset (20 prosent arbeidsledig, 2 prosent undersysselsatt og 13 prosent overkvalifisert på grunn av vansker med å få relevant arbeid), «alt annet likt».⁶ Til sammenlikning viser tilsvarende beregninger for fagskolekandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag at bare 8 prosent er mistilpasset, av disse 3 prosent arbeidsledige, 2 prosent undersysselsatt og 3 prosent overkvalifisert på grunn av vansker. 

Tabell 6. Sannsynligheten* for ulike utfall mht. arbeidsmarkedsstatus blant fagskoleutdannede i arbeidsstyrken. Multinomisk logistisk regresjon**

	Arbeidsledig vs relevant arbeid				Undersysselsatt vs. relevant arbeid				Overkvalifisert, vansker vs relevant arbeid
	Modell 1		Modell 2		Modell 1		Modell 2		Modell 1		Modell 2
	B	S.E.	B	S.E.	B	S.E.	B	S.E.	B	S.E.	B	S.E.
Konstant	-3,937	1,418	-3,559	1,426	-3,990	1,663	-3,986	1,677	-4,330	1,466	-4,435	1,480
Humanistiske og estetiske fag	1,626	0,399	1,443	0,410	0,820	0,613	0,659	0,619	2,215	0,381	2,188	0,389
Mediefag	1,941	0,640	1,882	0,643	2,832	0,684	2,845	0,681	2,496	0,575	2,489	0,575
Økonomisk-og administrative fag	2,613	0,347	2,115	0,405	0,918	0,594	0,386	0,645	1,967	0,386	1,908	0,436
Helse- og sosialfag	0,232	0,657	0,046	0,683	2,238	0,597	2,021	0,618	0,736	0,538	0,592	0,609
Samferdsels- og sikkerhets- og servicefag	0,768	0,402	0,617	0,413	1,339	0,575	1,146	0,592	0,575	0,448	0,527	0,454
(Naturvitenskapelige og tekniske fag er referanse)
Kvinne (=1)	-0,402	0,283	-0,516	0,292	1,683	0,433	1,594	0,435	-0,380	0,302	-0,348	0,302
Alder	0,034	0,080	0,010	0,081	-0,027	0,090	-0,029	0,091	0,048	0,082	0,053	0,083
Alder kvadrert	0,000	0,001	0,000	0,001	0,000	0,001	0,000	0,001	-0,001	0,001	-0,001	0,001
Et halvt års varighet			1,081	0,365			1,056	0,475			-0,296	0,469
Ett års varighet			0,392	0,304			0,453	0,317			0,172	0,292
Halvannet års varighet			0,763	0,447			0,616	0,543			0,327	0,502
(To års fagskoleutdan. er referanse)
N***	1367
* B er logit-koeffisienten (som er logaritmen til odds-raten). Koeffisienter i fet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og koeffisienter i uthevet skrift og kursiv er signifikante på 0,10-nivå. ** For modell 1 er pseudoforklart varians (Nagelkerke) 0,234, for modell 2 er den 0,247. *** Kandidater fra pedagogiske fag og primæringsfag inngår ikke pga. lavt tallgrunnlag.

Tilsvarende beregninger av mistilpasning for kandidater i mediefag gir i alt 49 prosent mistilpassede, nærmere bestemt 12 prosent arbeidsledig, 18 prosent undersysselsatt og 19 prosent overkvalifisert. Vi vil minne om at personer utenfor arbeidsstyrken er holdt utenom, og at mange kandidater i mediefag og humanistiske fag er utenfor arbeidsstyrken og studerer videre, og altså er utenfor kategoriene relevant arbeid og mistilpasning. Dette gjelder imidlertid i langt mindre grad for kandidater i økonomisk-administrative fag, som sjeldnere studerer videre. Vi tar dessuten forbehold om at kandidatgruppen i mediefag er liten. På den annen side bekrefter resultatet tendenser som ble funnet i en liknende undersøkelse som ble gjort ett år tidligere (Caspersen mfl. 2012).

For helse- og sosialfag er det en stor risiko for å være undersysselsatt, i tråd med hva de deskriptive ukontrollerte resultatene i tabell 3 viste. Resultatene bekrefter et velkjent bilde av at mange i denne sektoren arbeider ufrivillig deltid. Også blant personer med slik utdanning på videregående skoles nivå er det svært vanlig å få tilbud om deltidsstillinger (Grøgaard 2006; Skålholt mfl. 2013; Aamodt mfl. 2011).

For øvrig gir resultatene av analysen i tabell 6 et bilde av at kandidater fra de korteste fagskolestudiene har dårligst arbeidsmarkedstilpasning. Samtidig viser kontroll for varighet på fagskoleutdanningen (modell 2) at bildet ikke endres mye, selv om det er en tendens til at dette i noen grad reduserer forskjellene mellom fagfeltene. For eksempel er effekten av det å være utdannet i økonomisk-administrative fag på risikoen for å være arbeidsledig, redusert i modell 2. Dette kommer av at fagfeltet er kjennetegnet av å ha mange korte utdanninger. Samtidig er effekten av å være utdannet innenfor økonomisk-administrative fag på risikoen for å være arbeidsledig, fortsatt meget stor, selv etter kontroll for varighet på fagskoleutdanningen.

Uavhengig av hvilket fagfelt en er utdannet innenfor, gir det å ha tatt en fagskoleutdanning av bare et halvt års varighet økt risiko for arbeidsledighet og for undersysselsetting. For øvrig er det ingen signifikante effekter av å ha ett års eller halvannet års fagskoleutdanning sammenliknet med to år, med unntak av en tendens til økt risiko for å være arbeidsledig om varigheten er på halvannet år (signifikant bare på nivå p<0,1).

Noe overraskende finner vi ingen effekt av alder. Vi har inkludert andreordensledd for alder i analysene for å undersøke om den manglende effekten av alder kunne komme av at det var en kurvlineær sammenheng med alder. Slik er det ikke (tabell 6). Siden alder varierer mye med fagfelt (mediefag har de yngste kandidatene og helse- og sosialfag de eldste), er det naturlig å anta at effekt av alder «undertrykkes» av effekt av fagfelt. Imidlertid finner vi heller ikke noen effekt av alder om vi ikke inkluderer fagfelt i analysene. Dette kan tyde på at det er variasjoner i etterspørselen etter bestemte typer kvalifikasjoner som er den absolutt viktigste forklaringsfaktoren, og at yrkeserfaring (alder) faktisk spiller liten rolle for fagskolekandidaters arbeidsmarkedssituasjon.

Diskusjon

Våre analyser tyder på at fagskoleutdanninger med tradisjoner fra de tidligere tekniske fagskolene gir kandidatene best muligheter på arbeidsmarkedet, og synes best å oppfylle målsettingen om å gi arbeidsmarkeds- og yrkesrelevante utdanninger. Fagskoleutdanninger i helse- og sosialfag har også klar arbeidsmarkedsrelevans, men kandidater fra dette fagfeltet er ofte undersysselsatt. Det siste gjenspeiler imidlertid trolig stillingsstrukturen i den aktuelle sektoren, og er neppe uttrykk for manglende etterspørsel etter denne typen kompetanse.

Fagskoleutdanning innenfor humanistiske og estetiske fag, mediefag og økonomisk-administrative fag, som har økt særlig mye etter 2005, synes å være lite yrkesrettet og ha relativt liten arbeidsmarkedsrelevans. Trolig er disse utdanningene ikke like godt kjent blant arbeidsgivere som de teknisk-naturvitenskapelige utdanningene og helse- og sosialfagutdanningene. I tillegg kommer forskjeller med hensyn til i hvilken grad en blir sosialisert inn i en yrkestradisjon allerede mens en går i videregående opplæring. Til forskjell fra for eksempel bygg- og anleggsfag, elektrofag og helse- og sosialfag kan studentene innenfor humanistiske og estetiske fag, mediefag og økonomisk-administrative fag i liten grad bygge videre på en yrkesutdanning de har fått gjennom videregående opplæring. Imidlertid må det siste modifiseres noe. Underlagsmaterialet viser at mange av fagskolestudentene i humanistiske og estetiske fag kommer fra design- og håndverksfag eller fra musikk, dans og drama i videregående opplæring, og en del av fagskolestudentene i mediefag har tatt medier og kommunikasjon i videregående. For disse studentene er fagskoleutdanningen trolig en spesialisering og videreutdanning. Imidlertid kommer mange av studentene i disse to fagområdene fra det ikke yrkesrettede utdanningsprogrammet studiespesialisering i videregående opplæring. Økonomisk-administrativ fagskoleutdanning på sin side skiller seg ut ved i svært liten grad å bygge på tidligere videregående opplæring. Fagfeltet rekrutterer fra alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men i særlig grad fra studiespesialisering.

Det finnes etter vårt kjennskap ingen andre studier, verken nasjonalt eller internasjonalt, som er direkte sammenliknbare med kandidatundersøkelsen av fagskoleutdannede. En relevant sammenlikningsgruppe er likevel nyutdannede med høyere utdanning i Norge. Kandidatundersøkelsen 2013 (Wiers-Jenssen mfl. 2014) viste at av mastere utdannet i vårsemesteret 2013 var sju prosent arbeidsledige et halvt år etter eksamen. Dette er altså om lag samme andel som blant fagskolekandidatene ca. ni måneder etter eksamen (åtte prosent). Begge andeler kan ses som høye sammenliknet med arbeidsstyrken totalt, der 3,5 prosent var arbeidsledige i 2013 (SSB 2014c). Det er imidlertid «normalt» at nyutdannede har høyere arbeidsledighet enn andre siden de er i en søkefase og det tar noe tid å etablere seg i arbeidslivet.

Likheten i andelen arbeidsledige skjuler imidlertid at det til dels er store forskjeller etter fagfelt mellom nyutdannede mastere og nyutdannede fagskolekandidater. Blant masterne var arbeidsledigheten et halvt år etter eksamen rundt åtte prosent både blant kandidater i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag, økonomisk-administrative fag og naturvitenskapelige og tekniske fag, men som vi har sett, var det store forskjeller i arbeidsledigheten mellom disse fagfeltene blant fagskolekandidatene. En likhet var imidlertid at også blant nyutdannede mastere er arbeidsledigheten spesielt lav blant helse- og sosialfagskandidater.

En likhet finnes også i det faktum at innenfor humanistiske og estetiske fag er også mange mastere overutdannet for jobben et halvt år etter eksamen (Wiers-Jenssen m.fl., s. 46). En tredje likhet er at også blant mastere er det relativt stor mistilpasning blant kandidater utdannet i mediefag. Mistilpasningen et halvt år etter eksamen er større blant medieviterne enn blant andre mastere innenfor det brede fagfeltet samfunnsfag, som mediefag tilhører (Wiers-Jenssen mfl.: 121). Det er imidlertid også store forskjeller. Fagskolekandidater i helse- og sosialfag synes i større grad enn mastere i samme fagfelt å være rammet av undersysselsetting, noe som trolig er en gjenspeiling av stillingshierarkiet, med færre deltidsstillinger høyere opp i stillingshierarkiet.

En annen og mer påtakelig forskjell gjelder situasjonen for kandidater i økonomisk-administrative fag. Fagskolekandidater i dette fagfeltet har en svært mye vanskeligere arbeidsmarkedssituasjon enn mastere i samme fagfelt. Det omvendte er tilfelle for naturvitenskapelige og tekniske fag. Der har fagskolekandidatene best situasjon, noe som gjenspeiler at fagskoleutdanninger i dette fagfeltet er svært yrkesrelevante og har en solid forankring i arbeidslivet.

Det bør også nevnes at fagskolekandidatene i humanistiske og estetiske fag, mediefag og økonomisk-administrative fag i all hovedsak er utdannet på private fagskoler der de har betalt skolepenger. I forhold til nytten målt i arbeidsmarkedsutbytte, kan resultatene tyde på at utdanningen har vært kostbar for mange av studentene i de tre nevnte fagområdene.

Her kan det imidlertid framheves at det er forskjeller mellom humaniora og mediefag på den ene siden og økonomisk-administrative fag på den andre siden, blant annet ut fra kandidatenes motiver for å ta utdanningen. Kandidater fra de to førstnevnte fagområdene oppgir spesielt ofte grunner til å ta fagskoleutdanning som tyder på at de er særlig faglig dedikerte. Ofte bygger de videre på den utdanningen de har tatt i videregående. De legger overhodet ikke vekt på muligheten for «en rimelig sikker og forutsigbar fremtid» som grunn til sitt utdanningsvalg. Mange av dem bruker også fagskoleutdanning som en form for forberedelse til høyere utdanning. Det ser vi ved at mange av dem er studenter og utenfor arbeidsstyrken.

«En rimelig sikker og forutsigbar fremtid» ble derimot vektlagt i større grad av kandidatene i økonomisk-administrative fag. I så måte kan en si at det er kandidater i økonomisk-administrative fag som på mange måter har størst grunn til å være skuffet.

Muligens følger kandidater i humanistiske og estetiske fag og mediefag i større grad et «kall», og er kanskje forberedt på en vanskelig arbeidsmarkedssituasjon. Likevel må en kunne stille spørsmål ved den store økningen i private fagskoletilbud innenfor humanistiske og estetiske fag (og mediefag, selv om dette fagfeltet omfatter langt færre) som vi har sett etter 2005. Det er også viktig at de som investerer tid og skolepenger, og tar opp studielån for å ta disse utdanningene, er oppmerksomme på at navnet «fagskoleutdanning» ikke nødvendigvis innebærer at de får en yrkesrelevant utdanning.

Økonomisk-administrative fag står kanskje likevel i en særstilling. Det er dette fagfeltet som har størst andel studenter som går på kortvarige fagskoleutdanninger. Når fagskoleutdanningen er kortvarig, er det generelt økt risiko for mistilpasning ni måneder etter eksamen. Fagskolestudenter i økonomisk-administrative fag har i svært liten grad tidligere yrkesrelevant utdanning å bygge videre på. Fagfeltet har vokst mye og raskt de aller siste årene. Det er dette fagfeltet som i størst grad utdanner til arbeidsledighet, og situasjonen for fagskolekandidater i dette fagområdet er vesentlig forskjellig fra høyere utdannede i samme fagfelt. Dette står i skarp motsetning til fagskoleutdanning i naturvitenskapelige og tekniske fag. Disse fagskolekandidatene har en bedre arbeidsmarkedssituasjon som nyutdannede enn mastere i samme fagfelt.

Ulike aktører i samfunnet står overfor utfordringer med hensyn til å øke fagskoleutdanningenes arbeidsmarkeds- og yrkesrelevans. Det kan hende fagskolene må synliggjøres bedre som en attraktiv leverandør av kvalifisert arbeidskraft. Kvalifisert rådgivning om fagskoleutdanningene, slik at ikke mange bruker mye tid og penger på utdanninger de av ulike grunner ikke senere tar i bruk på arbeidsmarkedet, kan også være viktig. Tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet, slik at arbeidslivet involverer seg i utviklingen av studietilbudene, kan bidra til at de fagskoleutdannedes kompetanse kommer til bedre utnyttelse. Dette er spørsmål som også tas opp av fagskoleutvalget (NOU 2014:14), som for øvrig understreker behovet for mer robuste fagmiljøer og at fagskolene er oppdatert faglig. Fagskoleutvalget mener dessuten at det er potensial for utbygging av fagskolene innenfor nye områder for å dekke behov i arbeidslivet på lokalt og regionalt nivå.