Førsteklassingene bør lære alle bokstavene før jul

I 40 år har norske førsteklassinger brukt rundt en uke på hver bokstav, og de fleste lærere bruker mellom 7 og 9 måneder på å gå gjennom hele alfabetet. Men elever som lærer flere bokstaver i uka og er ferdig med den første alfabetundervisningen før jul knekker lesekoden kjappere, leser vanskeligere bøker og gjør det langt bedre på kartleggingsprøvene. I tillegg forteller lærere som har gått gjennom bokstavinnlæringen raskt at de langt tidligere enn før kan identifisere hvilke elever som trenger ekstra hjelp, og sette inn nødvendige tiltak allerede midtveis i første klasse.

– Forskningen som er gjort på dette feltet viser at rask bokstavprogresjon har store fordeler for alle typer elever,  sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Mange fordeler

Den langsomme bokstavlæringen i norsk skole har blant annet basert seg på en teori om at barn må være bevisst på lydene før de lærer bokstavene. Forskningen viser at det er lettere for skolebarn å bli bevisst lydene i språket når det kombineres med bokstavlæring.

I tillegg vil tilgangen til flere bokstaver gjøre at elevene kan lese og skrive flere ord tidlig, og dermed både bli mer motiverte og få mer lesetrening. I dag lærer de fleste bokstavene S og I først, og kan øve på dem hele skoleåret, mens elevene må vente i mange måneder før de lærer bokstaver som P eller J. 



– Fordelen med å bli introdusert for alle bokstavene raskt, er at man da vil møte på hver bokstav mange ganger i løpet av et skoleår, og man kan jobbe mye med alle bokstavene over tid. Lærerne vil også kunne få oversikt over hvilket nivå elevene ligger på, og vil kunne differensiere leseopplæringen etter elevenes nivå. Ikke minst vil man tydeligere få øye på hvem som sliter med bokstavene, slik at disse elevene får hjelp allerede i første klasse, sier Lundetræ.

Tradisjon viktigere enn forskning i barneskolen

Hun forklarer praksisen med langsom bokstavprogresjon med at begynneropplæringa i Norge er mer tradisjonsbasert enn forskningsbasert.

– Det hersker en oppfatning av at skriftspråket er en vanskelig kode å lære seg, og at man derfor må gå langsomt frem. Man har vært overbevist om at særlig de svake elevene trenger lang tid på å lære bokstavene. Men all forskning viser at også elevene som strever med lesingen har store fordeler av å bli presentert for alle bokstavene i rask rekkefølge.

Lundetræ jobber med forskningsprosjektet På Sporet som undersøker hvordan man bedre kan oppdage og forebygge lese- og skrivevansker. I en studie prosjektet gjorde høsten 2014, presenterte de ferske førsteklassinger for de 15 vanligste bokstavene. Over en fjerdedel av elevene kunne allerede alle disse bokstavene da de begynte på skolen, og hele 56 prosent kunne nesten alle. Så godt som ingen elever var helt ukjente med bokstavene.

– Det at mange barn lærer bokstavene og det å lese før de begynner på skolen og får formell bokstavundervisning, tyder på at det ikke nødvendigvis er mer krevende for barn å lære seg å lese enn å lære andre ferdigheter, sier Lundetræ.