Gode relasjoner mellom lærer og elev

Flere presiserer at det skal være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elever. Tanken er at den autoritative lærer som balanserer kontroll og varme har gode forutsetninger for å utvikle seg til en god klasseleder. Hun møter elever med smil, støtte og oppmuntringer. Han setter tydelige grenser, vennlig og bestemt.

Dette er et ufullendt relasjonelt bilde av samspillet mellom lærere og elever. I alle møter mellom mennesker trenger en å tenke lenger enn «hva kan jeg gjøre for deg?». Elever bør oppleve at de er betydningsfulle for sin lærer. Det innebærer at lærere må signalisere til sine elever at de har noe å lære av dem. Slik sett er asymmetrien et lite egnet mål for utveksling av lærdom mellom voksne og barn. Både lærer og elev lærer noe nytt av hverandre. Forskjellen er bare at de lærer ulike ting.

En lærer til sine elever: - Når jeg våkner om morgenen gleder jeg meg til å gå på jobb. Det er fantastisk hyggelig for meg når dere hilser, smiler og kommer bort for å prate. 

De viktigste tingene i livet er ikke nødvendigvis kompliserte

I kraft av sin stilling, utdannelse og tildelt ansvar er det allerede en forskjell mellom voksne og barn i skolen. Å være menneske er til en hver tid noe mer grunnleggende enn å være lærer eller elev. I det perspektivet bør likeverd og symmetriske relasjoner være et mål å strekke seg mot.

Lærere som anerkjenner elever for deres impulser til den voksnes liv og utvikling signaliserer etisk ryggrad og god profesjonalitet.

Klasserommet samler ideelt sett mennesker som er både konstruktivt kritiske og samtidig porøse i sin omgang med hverandre. Lærere trenger både å støtte og utfordre sine elever for å kunne være tilstrekkelig troverdig. I et relasjonelt lys er det å bli tilstrekkelig troverdig en god nok ambisjon. Klasseledere har to lovpålagte oppgaver. De skal bidra til elevers læring og til deres dannelse. Disse henger sammen. Samtidig er fokuset på dannelse det mest krevende. Elever skal utvikle seg til autonome mennesker som kan stå for meninger som lever i et asymmetrisk forhold til både lærere og samfunnsnormer.

Vi vet at organisasjoner og skoler utvikler seg best der to sentrale betingelser er til stede. Den ene er at organisasjonens medlemmer at tillit til egne ferdigheter og muligheter for å lykkes. Et like viktig suksesskriterium er at organisasjonens medlemmer har tillit til hverandres kompetanse og ferdigheter. Summen av de to er en kollektiv læringskultur der vi erkjenner å lykkes sammen.

I et klasserom vil hver enkelt elev ha størst individuelt utbytte av kollektive læringsprosesser der det er en balanse mellom opplevelsen av å motta, og av å få lov til å bidra.

Kjennetegn på god relasjon sett fra elevens side:

1. Denne læreren liker meg.
2. Denne læreren får meg til å tro at jeg kan mestre utfordrende oppgaver.
3. Denne læreren tror jeg alltid omtaler meg positivt.
4. Denne læreren vil aldri si noe sånn at jeg føler meg dum.
5. Denne læreren liker og kan faget sitt.
6. Denne læreren er interessert i meg og ønsker at jeg skal ha det bra.
7. Denne læreren forteller meg hva jeg er flink til i faget.
8. Med denne læreren kan jeg snakke om vanskelige ting. Han snakker om ting som ikke er så lett på en ufarlig måte.