Hva skjer med oss når vi leser på skjerm?

De fleste som leser har opplevd å bli oppslukt av en bok. Du glemmer tid og sted, og handlingen i boken virker til tider viktigere for deg enn det virkelige livet. Ny litteraturforskning indikerer at når vi er oppslukt av en litterær tekst, blir vi mer empatiske – ikke bare ovenfor karakterene i fortellingen, men også mot personer vi møter i virkeligheten. Flere studier viser sammenhenger mellom det å lese fortellinger og lesernes evne til empati i det virkelige liv. Den rådende forklaringen for at dette skjer, er at fiksjon etterligner opplevelser mennesker kan få i virkelige, levende møter med hverandre. Når vi transporteres inn i en fantasiverden i tekst kan vi derfor øve våre sosiale evner og følelsesmessige responser til forskjellige situasjoner, uten å måtte bry oss om konsekvensene disse reaksjonene ville fått for oss i det virkelige livet. Dette åpner opp muligheten for å utvikle empati.

Skjermens betydning for leseropplevelsen

Nå leser vi stadig mer på forskjellige skjermer, som e-bøker, smarttelefoner og nettbrett. Skoler oppfordres til å la elevene bruke nettbrett i undervisningen. Men vi vet foreløpig ikke nok om hvordan det å lese på en skjerm i motsetning til å lese på papir påvirker evnen vår til å bli oppslukt av teksten og utvikle empatiske og sosiale evner.

– Vi begynner å få en forståelse av de mer tekniske sidene ved det å lese på skjerm, som for eksempel hvor mye man husker av teksten. Det er imidlertid ikke sett mye på hvordan skjermlesing påvirker de mer følelsesmessige sidene knyttet opp til lesing av litteratur. Det er viktig å belyse om det å lese på skjerm støtter opp om, eller står i veien for, at vi blir transportert inn i tekstuniverset, og dermed legger til rette for å utvikle empati, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret.

Virkningen av digitalisering

Mangen er koordinator for den tverrfaglige nordiske forskergruppen IGEL North, som ønsker å fremme empiriske tilnærminger til lesing, media og kultur. IGEL North ser blant annet på effekten digitalisering har på leseopplevelsen.

– Siden vi frem til helt nylig bare har lest på papir, har ingen tenkt særlig over i hvor stor grad selve boken eller papiret har påvirket leseropplevelsen. Man kan ikke fjerne selve teksten fra boken. Tekst og medium er én og samme ting. Når vi holder en bok eller papir i hendene vet vi hvor langt vi er kommet i teksten, og vi kan ofte huske hvor i boken eller hvor på siden vi leste en spesifikk del av teksten. Selve boken eller arket forstyrrer oss ikke. Vi legger ikke merke til papiret, til innbindingen eller bokryggen, og kan bli oppslukt av bokens univers, sier Mangen.

– Når man leser på en skjerm er det annerledes. Her kan teksten separeres fra nettbrettet eller smarttelefonen. Å lese på skjerm krever at man i noen grad forholder seg både kognitivt og fysisk til det digitale verktøyet man leser på. Forskning viser at det kan være vanskelig å bli helt oppslukt av for eksempel en historie eller et dikt når man leser på skjerm.

Nå jobber forskerne med å finne ut hvorfor dette skjer. Kan det være fordi man mangler følelsen av hvor langt man er kommet i fortellingen når man holder en flat skjerm i hendene? Kan kvaliteten på selve skjermbildet ha noe å si? Blir man forstyrret av å måtte håndtere selve nettbrettet med alt det medfører av teknologi? Og hvor mye av dette skyldes vane og erfaringer med teknologien

Mangen og hennes kollegaer ønsker å sette søkelys på hva vi trenger mer forskning på for å oppnå en bedre forståelse for hva som skjer med oss når vi leser på skjerm.

Forskjellige leseropplevelser

Studiene Mangen har gjort så langt viser at det å lese på skjerm virker inn på leseropplevelsen på en annen måte enn når man leser på papir. Sammen med professor Don Kuiken ved the University of Alberta delte hun ut en fortelling om et drap i et kjøpesenter til 145 testpersoner. Halvparten av deltakerne fikk teksten som papirhefte, mens den andre halvparten leste teksten på iPad. Halvparten av deltakerne i hver gruppe ble så fortalt at teksten var oppdiktet, mens resten fikk beskjed om at dette var en dokumentarisk fortelling. Dette var for å se på om det hadde noe å si for lesernes opplevelse av å bli oppslukt av teksten om de leste teksten som en historie basert på reelle hendelser, lik tekster man leser i aviser, eller om de leste fortellingen som skjønnlitteratur.

Videre brukte forskerne en skala der deltakerne blant annet skulle markere i hvor stor grad de opplevde at historien hang sammen, om de ble oppslukt av teksten og glemte tid og sted, og i hvor stor grad de følte sympati med personene i teksten.

Blant deltakerne som trodde de leste en faktatekst basert på virkelige hendelser var det betydelige forskjeller i leseropplevelse. Deltakerne som leste teksten på iPad rapporterte dårligere forståelse for hendelsesforløpet, de levde seg mindre inn i teksten og de opplevde mindre sympati med personene de leste om, enn de som leste teksten på papir.  Blant deltakerne som fikk fortalt at de leste en oppdiktet historie, var det små forskjeller mellom dem som leste historien på skjerm og dem som leste den på papir.

Behov for mer forskning

– Det kan selvsagt være flere grunner til at akkurat disse resultatene ble som de ble, og mer forskning er nødvendig. Èn grunn kan være at man ofte har en tendens til å lese raskere og mer overfladisk på skjerm enn på papir. Derfor kan det ha vært mer krevende for deltakerne som mente de leste en faktabasert tekst på iPad å lese langsomt nok for å få med seg alle detaljene, noe som kan ha hemmet leseropplevelsen deres. At forskjellene var mindre mellom de to gruppene som leste skjønnlitteratur kan skyldes at papirversjonen av teksten kom som et hefte med sammenstiftede ark. Det er mulig vi hadde fått andre resultater dersom de hadde fått teksten presentert i en bok, eller dersom det hadde vært snakk om en lengre tekst. Det er også viktig å se på hvordan egenskapene til de digitale mediene, som skjermkvalitet og lignende, påvirker lesingen. Det er derfor for tidlig å trekke entydige konklusjoner basert på denne studien. Men studien vår antyder det at det ikke er uten betydning om man velger å lese på papir eller på skjerm og at det er viktig å forske mer på dette området, sier Mangen.