Skriving i religionsfaget

– Samtidig er det viktig at vi som lærere vet at elevenes evne til å uttrykke kunnskap gjennom skriftlige arbeider, ikke nødvendigvis korrelerer med den faktiske kunnskapen de har i faget, sier høgskolelektor Aina Hammer ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

– Siden man trenger å utvikle skriftlige ferdigheter i vårt tekstbaserte samfunn, blir skriving viktig i alle fag, også i KRLE-faget.

Hammer er religionshistoriker og har jobbet som lærer på mellomtrinnet. Hun har sett hvordan elever kan streve med skriving.

– Jeg har møtt mange elever som synes skriving er vanskelig og vegrer seg for å starte på oppgaven, sier Hammer. – Derfor har jeg tatt i bruk generelle skrivemodeller som passer til skriving i alle fag.

– Skriving er en grunnleggende ferdighet som er viktig i alle fag, og alle lærere skal være skrivepedagoger i sitt fag. Elevene trenger å mestre skriving for å kunne kommunisere og samhandle, og i det hele tatt delta på samfunnets ulike arenaer.

Klargjør tanken

I KRLE-planen står det blant annet om skriving: «å uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumenter og kommunisere».

– Samtidig vil skriving i KRLE-faget gjøre at elevene kan tilegne seg et fagspråk, sier Hammer. – De blir vant til å skrive på fagets premisser og lærer seg fagterminologien i faget.

Elevene kan blant annet bruke skriving til perspektivveksling.

– Elevene kan for eksempel få i oppgave å forsøke å leve seg inn i, og skrive om, hvordan det er å være hindu i Norge. Altså rolleskriving. I KRLE-faget snakker vi om innenfra- og utenfra perspektiver. Det kan være forskjell på hvordan personer forteller om og opplever sin religion, og hvordan læreboka fremstiller det.

– Når det gjelder etikk, kan elevene skrive for å utforske egne synspunkter. Gjennom skriving kan de reflektere over egne tanker, argumentere, eller de kan kommunisere med andre.

Et konkret formål

Hammer forteller om elever som skulle sende e-post til trossamfunn og stille spørsmål om deres tro.

– Da må de både vite hvordan man kommuniserer via e-post, samtidig som de må beherske religionsspesifikke begreper og tenkemåter. Elevene må beherske både form og innhold. Det er dessuten viktig å kommuniserer til elevene hva som er formålet med skrivingen. Jeg tror mange lærere glemmer å si til elevene hvorfor de skal skrive og hva teksten skal brukes til.

Egnede emner

KRLE-faget er satt sammen av emnene kristendom, religion, livssyn, etikk og filosofi.

– Dermed favner det også mye man kan skrive om, sier Hammer. I artikkelen i Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge bruke hun eksempelet med å skrive argumenterende tekst når det gjelder organdonasjon.

– Ved å skrive en argumenterende tekst, ta stilling og delta i en debatt må elevene sette seg grundig inn i emnet, og lærer seg ulike sider av saken.

– Ved å ta i bruk skriverammer, som for eksempel et skjema med setningsstartere, blir elevene ofte mindre usikre og klarer å fatt på oppgaven.

I denne oppgaven laget Hammer en skriveramme som viste hvordan man kan bygge opp en argumenterende tekst.

–Elevene kan også lese modelltekster, og sammen kan lærer og elever utarbeide vurderingskriterier for oppgaven. Forskjellige elever vil trenge ulik grad av støtte gjennom skriveprosessen, og de kan etter behov benytte seg av støtten som tilbys. Målet er at alle elever skal oppleve mestring ved skrivingen.

Hammer mener at dersom elevene ikke mestrer skriving får de ikke vist hva de kan.

– De må tilegne seg fagterminologi, sjanger og spesifikke måter å skrive på. Jeg tror det er viktigere å gjennomføre noen få opplegg gjennom året, og stå i prosessen til man er helt ferdig, fremfor å sette i gang en hel del med oppgaver som ikke blir ferdigstilt, sier Hammer.