Tett på yrkesopplæringen

– For oss er det viktig å få til et samarbeid med lærerne i yrkesfagene, og da er det også spennende å skrive bok sammen med dem, sier professor Grete Haaland ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Sammen med førstelektor Kari Hansen og professor Torlaug Løkensgard Hoel ved NTNU har hun redigert boka Tett på yrkesopplæring. Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig?

Halvparten av boka er vitenskapelige artikler, mens den andre halvparten er praktiske skoleeksempler fra lærere i videregående opplæring. Disse konkretiserer og eksemplifiserer funn fra forskningen som de vitenskapelige artiklene er basert på.

– Samarbeidet om FoU innbefatter dermed ikke bare planlegging og gjennomføring av FOU-arbeid, men også dokumentasjon og publisering, sier Haaland.

– Dette mener vi er viktig for å nå ut til våre samarbeidspartnere med funn fra forskningen, og for likeverdigheten i samarbeidet.

For første gang er dette samlet i en bok.

– Det er stort behov for konkrete eksempler fra læresituasjoner. Det skjer mye spennende i skolen, og vi har fokus på de gode eksemplene og hva vi får til. De som skriver i boka er lærere som vi har samarbeidet tett med i FoU-arbeid eller de har tatt studier i yrkesfaglærerutdanningen.

– For oss har det også vært viktig at det er lærernes egne stemmer og ikke at vi omskriver deres erfaringer i våre rapporter og med våre ord og problemstillinger. Vi har gjennomført flere store aksjonsforskningsprosjekter sammen.

Store utdanningsprogrammer

Alle yrkesfagene er samlet i ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer det første året. Blant annet går de som ønsker å bli møbelsnekker og frisør sammen. Det samme gjør også slakter og konditor.

– Når så mange ulike fag er samlet sammen, er det vanskelig å få både undervisningen og eksamen relevant og tilpasset for elevene. Dette er demotiverende for de som har klare mål med utdanningen sin, og vi mister en gruppe dyktige og motiverte elever. De får ikke øvd seg på yrkesoppgavene som de er interessert i. Det er viktig å holde på disse elevene som skal drive fagene videre.

Haaland er opptatt av at opplæringen blir interessant nok for å få opp engasjementet og lærelysten hos elevene. Samtidig handler det om tilsettingspolitikk for yrkesfaglærere.

– Det prioriteres ofte ikke bredde i teamene, så det blir for smal og for lik kompetanse hos lærerne i forhold til alle de yrkene de skal lede opplæring mot. Det er viktig at lærerne har solid dybde i eget yrkesfag, men også kjenner de andre yrkesfagene i utdanningsprogrammene.

– Lærerne må kunne analysere yrker og finne ut hva de har felles, slik at det de underviser i, blir relevant for elevene.

Studierett etter yrkesfag

Rekrutteringssvikten til yrkesfag mener Haaland mye skyldes den manglende studieretten etter fullført utdanning.

– Dagens ungdommer vil ha mange muligheter, og mange opplever yrkesfag som en blindgate, sier Haaland. – Selv har jeg sett at folk med yrkesfaglig bakgrunn er like studiekompetente som de som har tatt studiespesialisering. Samtidig ser elevene at mange fagfolk gir seg tidlig av helsemessige årsaker.
Andre forhold som virker inn på rekrutteringen er mangel på læreplasser og dårlige lønninger og ordnede arbeidsforhold når en er ferdig og skal ut i jobb.

– Statusen til yrkesfag kan ikke snakkes opp, sier Haaland.

– Vi må vise i handling det vi sier. Vi må starte å utvikle yrkesstoltheten på videregående. Da må elevene jobbe med interessante ting, får dekket sitt mestringsbehov og være stolt av dette.

Haaland er glad for at boka gir et helhetlig blikk av yrkesfagopplæring, og at den er basert på de utfordringene folk har. Hun tror det blir en viktig bok for yrkesfaglærerutdanningen og praktisk pedagogisk utdanning, men også for lærere som jobber i videregående.

– Boka presenterer forskning på en form som er godt lesbart, og vi har sett et behov for å komme ut med alt det spennende som skjer i yrkesutdanningen, sier Haaland.a gir et helhetlig blikk av yrkesfagopplæring, og at den er basert på de utfordringene folk har. Hun tror det blir en viktig bok for yrkesfaglærerutdanningen og praktisk pedagogisk utdanning, men også for lærere som jobber i videregående.

I tillegg til Haaland bidrag også førstelektor Jorunn Dahlback, førsteamanuensis Inger Vagle og høgskolelektor Arne Roar Lier fra yrkesfaglærerutdanningen i boka.