Vil jobbe mer med engelsk

Elevene sier de vil ha mer skrivetrening, flere positive tilbakemeldinger og muligheter til å jobbe videre med tekster som de har skrevet. De sier også at de helst vil ha muntlige tilbakemeldinger på skriftlig tekst.

- Det kan henge sammen med at da får de muligheten til å spørre læreren om eventuelle uklarheter i tilbakemeldingene, sier skoleforsker Tony Burner ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap på HBV.  

Rettingspraksis er utbredt

Det viser seg imidlertid at lærerne nøler med å la elevene vurdere og revidere sine egne tekster, etter at de har fått tilbakemelding.

- En av grunnene er at lærerne undervurderer elevene, og særlig elever på 8.trinn.  Det er nærmest en oppfatning om at elevers motivasjon og innsats endrer seg totalt fra 8. til 9. trinn. To andre grunner er mangel på tid, og en for vid læreplan, sier Tony Burner.

Både hans egen studie og annen forskningslitteratur i andre- og fremmedspråksfag viser at rettingspraksisen er utbredt blant språklærere.

- Enkelt sagt fungerer da læreren mer som korrekturleser, enn som veileder til teksten elevene jobber med.  Dette går ut over elevenes læring, og virker demotiverende på dem, sier Burner.

I en artikkel publisert i det internasjonale tidsskriftet Scandinavian Journal of Educational Research analyserer han hvordan 100 elever og fire lærere oppfatter og praktiserer formativ skrivevurdering i engelsk i ungdomsskolen. Funnene har relevans også for andre fag, særlig språkfag. 

- Lærerne må snakke mer med elevene om vurderingens hvorfor og hvordan, sier Burner. 

Vurdering i timene

- Vurdering av elevers læringsprosesser og produkter er en av lærerens viktigste oppgaver.  Den har flere funksjoner, og en av dem er å fremme læring.  Men lærere og elever befinner seg stort sett på ulike planeter når det gjelder formativ vurdering, sier Burner som nylig leverte sin doktorgradsavhandling om formativ skrivevurdering i engelskfaget.

Han mener dialogen som elevene etterlyser er gull verdt. 

- Jeg har observert hvordan slike dialoger med lærerne faktisk får elevene til å oppleve et ekte engasjement til å jobbe videre, sier Burner. 

Heller positive tilbakemeldinger

- Som språklærere må vi øve oss på å gi positive tilbakemeldinger om hvordan elevens tekst kan forbedres, og fokusere på et par-tre hovedpunkter, istedenfor å la budskapet drukne i overveldende eller uoverkommelige kommentarer.  Problemet er at engelskfaget kun har et par timer til rådighet i ungdomsskolen, sier Burner oppgitt.  Det er helt klart begrenset hva lærere kan få til på så kort tid, mener han.

Tid til å gå i dybden

Burner håper og tror at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger for fremtidens skole kan ha en positiv virkning på alle som jobber med vurdering i skolen, siden det foreslås å kutte ned på antall kompetansemål i fagene. (Ludvigsen-utvalget: Et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som skulle vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Leverte sin hovedutredning juni 2015)

- Da vil det være mulig å bruke mer tid til å gå i dybden, også når det gjelder vurderingspraksiser.  Det må rett og slett settes av tid til formativ vurdering, slik at elever får mulighet til å jobbe med de tilbakemeldingene som de får og forbedre tekstene sine, understreker Burner.

Han etterlyser mer kommunikasjon mellom lærer og elever, og mellom elever, om vurderingens hvorfor og hvordan.

– Lærere kan ha mye kunnskap om formativ vurdering gjennom utdanning, kurs, seminarer og lignende, slik min studie viser, men den kunnskapen må settes ord på og «pakkes ut» sammen med elevene.  Man skal ikke undervurdere den kunnskapen og inspirasjonen man kan få av å lese og høre om «Vurdering for læring», men hva skjer så i praksis, spør Burner. 

Hent inn ekstern hjelp

For å endre praksisen i klasserommet, slik at vurdering blir brukt til å fremme læring, mener Burner at skoler må delta i langsiktige forsknings- og utviklingsprosjekter. 

- Det bør skje med eksterne personer, som lærerne og skolelederne kan bryne sine utfordringer og refleksjoner på.  Først da får de en mulighet og en dytt i ryggen til å prøve ut det de har lest og hørt om fra forskningen, dele erfaringer, diskutere, reflektere, eventuelt endre vurderingsstrategi og prøve ut igjen på nytt.

Til syvende og sist mener Tony Burner det handler om å skape en delingskultur, og sette av for eksempel en gang i måneden til å fokusere på oppfatninger og praksiser rundt vurdering.