Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen

PISA-rapporten forteller flere historier. En av dem må vi ta en alvorsprat om.

Årets PISA-rapport (Kjernsli & Jensen, 2016) forteller om positive faglige resultater blant 15-åringer i Norge, og det er naturlig at disse resultatene framheves når rapporten presenteres. Men rapporten forteller også en annen historie, som dessverre ikke har fått samme oppmerksomhet. Den historien står på side 180–182, og handler om utviklingen av norske elevers opplevelse av ensomhet og om å ikke passe inn skolen de siste 12 årene. Resultatene her indikerer en bekymringsfull utvikling.

Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen, er ensomme eller opplever at de holdes utenfor i skolen i 2015, som i 2003. Nær hver femte elev svarer nå at de er «svært enig» eller «enig» i at de føler seg annerledes og ikke passer inn. PISA-rapporten sier ikke noe om årsaksforhold, men det er naturlig å spørre om fokuseringen på en viss type faglige prestasjoner gjør at flere elever føler seg utenfor i skolesammenheng.

Lærere har en krevende jobb i å navigere mellom mange viktige mål samtidig. Det kan virke som at det har blitt et for ensidig fokus på kompetanse som måles i de sentralt styrte testene. Dette kan ha ført til at arbeid for å fremme det sosiale miljøet på skolen har blitt skadelidende, og at smalsporet faglig prioritering gjør at en mindre andel av elevene opplever at de har mulighet for å lykkes og å være i utvikling.

Økning i psykiske helseplager blant ungdom

Forskning forteller oss at det å være ensom, eller å oppleve å ikke høre til på en arena der du er forpliktet til å gå hver dag (skolen), kan få svært uheldige konsekvenser. En norsk studie blant elever i videregående skole (Frostad, Pijl og Mjaavatn, 2015) indikerer at opplevelse av å være ensom på skolen hadde sterkere sammenheng med intensjoner om å slutte i videregående enn elevenes karakterer.

Psykiske helseplager ser ut til å ha økt de siste tiårene, særlig blant jenter, og ungdommenes opplevelse av skolen ser ut til å spille en sentral rolle i dette (Folkehelseinstituttet 2015; Sletten & Bakken, 2016). Folkehelseinstituttet (2015) understreker at vansker på skolen, mobbing og sosial isolasjon er sentrale psykososiale risikofaktorer for utvikling av psykiske vansker.

Fokuset på norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag handler i stor grad om vår evne til å skape et viktig grunnlag for et konkurransedyktig næringsliv. Et velfungerende samfunn og næringsliv er imidlertid like avhengige av at de som vokser opp opplever seg verdsatt, har god mental helse og pågangsmot. Resultatene fra PISA-undersøkelsen kan dessverre tyde på at vi ikke har klart å ha disse to tankene i hodet samtidig. Det hjelper lite med en liten økning kompetansen i lesing, matematikk og naturfag når andelen som føler seg utenfor i skolen er fordoblet.