Erfaringsbasert ledelse: Om å finne gull bak gråstenk

Olav Johansen er høyskolelektor og driver praksisgrupper for ledere ved siden av. Han mener erfaringsbasert ledelse baserer seg på prinsipper som både skoleledere og lærere bør kunne dra nytte av.

Teori er ikke alt, man sitter ofte selv med løsningen på problemene, hevder Olav Johansen. Han er utdannet pedagog med spesialisering innenfor undervisning og ledelse, og er ansatt ved Høgskolen i Kristiania. Ved siden av driver han med lederutvikling, nærmere bestemt erfaringsbasert ledelse. Og han er nøye på at vi ikke må skrive at han driver med kurs.

– Jeg tar avstand fra kurs i min praksis. Ved et kurs har man en kursleder som setter en agenda og styrer. I praksisgrupper er det deltakere som setter agendaen. Disse samlingene er noe midt imellom det daglige arbeidet og et kurs, og de er mye nærmere hverdagen enn et kurs er, sier han.

Profesjonelle praksisfellesskap

Olav Johansen har arbeidet med å utvikle organisasjoner i mange år, og har erfaring med at ledere gjennom en eller annen form for tilrettelegging kan få langt mer ut av den erfaringen de selv og deres kolleger sitter inne med. For tiden driver han to profesjonelle praksisfellesskap. Dette er læringsgrupper som møtes seks ganger per år for å lære av hverandre og utveksle erfaringer. Møtefrekvens og størrelse for slike grupper kan variere, men det vanlige vil være å møtes 5–10 ganger i året. En god gruppe består vanligvis av rundt 10 personer.

Det trenger ikke nødvendigvis være de store tingene som blir diskutert i gruppene. Det kan for eksempel være en vanskelig samtale som må tas, eller det kan være en leder som opplever at hun hele tiden bruker for mye tid i til dels unødvendige møter. I fellesskapet utvikles det hypoteser og forslag til løsninger, som deltakerne prøver ut i praksis.

Ringen sluttes ved at de tar med læringserfaringer tilbake til praksisfellesskapet og evaluerer resultatet. Ofte vil andre i gruppen bli inspirert til å prøve ut noe av det samme som har gitt gode resultater for noen av kollegaene.

Teori er hypoteser

Men hva med teorien? Er det virkelig tilstrekkelig med den kunnskapen lederne har i sine egne hoder?

Mange ledere søker etter teori og kunnskap, og når jeg møter dem lurer de på hvilke metoder de skal bruke, for eksempel til å løse konflikter. De er ofte ute etter en standard mal. Jeg tror at de gjennom praksisgruppene kan få noe som er bedre, sier Johansen.

Men han på ingen måte motstander av å bruke av ledelsesteorier, og han gir ofte miniforedrag om siste nytt innen teori og forskning i forbindelse med gruppemøtene. Han mener bare at den må ha en annen, og kanskje litt mer beskjeden rolle enn mange ønsker å gi den.

Hvis du skal lykkes som leder, så holder det ikke å lese bøker, lære seg lederverktøy og pugge «oppskrifter» på god ledelse. De kommer godt med, og det kan danne grunnlag for god praksis, men det holder ikke, sier Johansen. 

Grunnen er at når teori møter praksis, så oppstår det mange ting som aldri blir nevnt i teorien. Teori er en forenkling av virkeligheten. Hvis du skal utvikle deg til å bli en god og robust leder, så må du beherske overgangen fra det enkle til det komplekse, med andre ord overgangen fra teori til praksis. Du må finne din egen vei, og gradvis frigjøre deg fra mekanisk bruk av teori og verktøy til å utvikle din egen reflekterte lederpraksis.

Men det kan være like uklokt å kun følge sin egen vei, som utelukkende å følge teori og sjekklister, presiserer han. Teori kan inspirere og gi ideer til praktiske handlinger. Teori kan også brukes til å sjekke ut en hypotese. Kanskje det tiltaket man har kommet fram til virker ulikt på ansatte med høy og lav kompetanse? Teorien kan sette deg på sporet av slike muligheter, og man vil kunne nyansere tiltaket før man setter det i verk, sier han.

Bli en forsker på egen praksis

Forskningsbasert kunnskap er ifølge Johansen nyttig, men bør ikke betraktes som den endelige sannheten.

I erfaringsbasert ledelse er forskning bare en av flere kilder til kunnskap. Forskning kan være en god rettesnor, men det siste stykket må du gå selv, sier han.

På den annen side kan forskning ifølge Johansen være et «glimrende» utgangspunkt for å finne din egen vei. Man kan for eksempel omskape forskningsbasert kunnskap til hypoteser, som man prøver ut i praktisk handling og deretter observerer resultatet av.

På den måten blir du en forsker i egen praksis. Du forholder deg til etablert kunnskap som gode ideer, men ikke som absolutte sannheter, sier han.

Betydningen av kunnskap er overdrevet

Johansen mener ledere ofte søker mer og mer kunnskap, når det de egentlig burde gjøre er å handle.

Min erfaring er at ledere i stor grad vet hva som er riktig å gjøre i de fleste situasjoner, men at de i litt mindre grad gjør det. Lederutviklingsprogrammer generelt overdriver nesten alltid betydningen av ny kunnskap. Det er selvsagt ikke noe galt med ny kunnskap, men det blir som regel for mye av det.

Når man arbeider med erfarne ledere, så bør fokus i større grad rettes mot handling. Gå heller forsiktig fram og ta et skritt av gangen. Da kan det hende at du gjennom praktiske handlinger får enda mer kunnskap, som du så kan bruke til å justere de neste skrittene, sier han.