Nytt senter for læringsanalyse

Et mangslungent felt

Læringsanalyse går ut på å samle inn og analysere data for å forstå og for­bedre elevers læring. Teknologien har et potensial til å hente ut og analysere informasjon om læring på en annen måte enn det vi har hatt mulighet til tidligere, og ambisjonen er å utfor­ske dette feltet. Begrepet er ganske nytt både i norsk og internasjonal kontekst, men det bygger på mange års forskning. Inntrykket fra åpningen er at det fins mange og store visjoner, det er stor aktivitet men foreløpig har en dårlig oversikt over resultatene. Dessuten er læringsanalyse stort og mangslungent felt som både omfatter åpenbart nyttige tiltak, men også grep man neppe ville innføre i norsk skole. Noen eksempler:

• Læringsanalyse kan brukes til å tilrettelegge pedagogisk program­vare slik at den hele tiden analy­serer og justerer seg etter elevens nivå.
• Læringsanalyse kan brukes til å in­formere læreren om elevens utvik­ling slik at undervisningen kan til­rettelegges bedre både med hensyn til grupper og enkeltelever.
• Læringsanalyse vil kunne brukes til å predikere elevens utvikling, man har for eksempel hevdet at man etter kun 13 dager vil kunne si om en student vil klare å gjen­nomføre et kurs eller ikke.
• I USA blir data fra barneskolen al­lerede i dag brukt til å avgjøre om man skal komme inn ved noen av universitetene.
• Man gjennomfører forsøk med gjennomanalyserte klasserom, der man lar en rekke videokame­raer filme all virksomheten, for så å la datamaskiner analysere akti­viteter, tidsbruk, ansiktsuttrykk m.m. Elektroniske penner gjør det også mulig å registrere og ana­lysere tegninger elevene gjør for hånd.

Ved åpningen av SLATE i Bergen la mange av innlederne vekt på at vi ennå ikke kan si nøyaktig hvordan læringsa­nalyse kommer til å bli praktisert og i hvilken grad de høye ambisjonene rundt dette faktisk kan la seg realisere. Senterets oppgave vil blant annet være å utføre forskning av høy kvalitet om læringsanalyse, bidra til nasjonal kompetanseog kunnskapsutvikling, kartlegge og være en sentral ressurs i bruk av og forskning på læringsanaly­se i Norge og utvikle seg til et bredere miljø for læringsvitenskap.

Skeptisk men nysgjerrig

Barbara Wasson har fått i oppgave å lede det nye senteret. Men selv om hun skal lede et senter for læringsanalyse og er fascinert av alle mulighetene som viser seg, så er hennes holdning ifølge henne selv preget av «sunn skepsis».

– Hvis du har vært i dette gamet en stund, så er du skeptisk når det opp­står en «hype». Vi vet fortsatt lite om hva læring egentlig er og hvordan vi best kan støtte læring med teknologi, og dermed bør man være skeptisk til de som hevder at man uten videre skal klare å skape bedre læring gjennom å hente inn og prosessere data fra læ­ringssituasjoner, sier hun. 

Samtidig mener hun at vi likevel må utforske potensialet:

– Det er nesten ikke grenser for mengden av data du kan hente inn hvis du først går inn for det, samtidig er det et problem at vi som mennesker ikke har kapasitet til å analysere alt. Datamaskiner kan hjelpe oss, men har begrensninger. Forskningen kan bidra til å utvide disse grensene, sier hun.

Maskinen må spille en underordnet rolle

Behovet for læringsanalyse kan være enklere å se når man vet at mange av dem som holder på med dette kom­mer fra USA der man kan ha 1000 studenter på et kurs. Læringsanalyse kan være et forsøk på å få mest mulig relevant informasjon om studenter i en så stor gruppe. Det vi uansett være verd et forsøk, for en foreleser kan umulig fange opp dette.

Men hva med en vanlig lærer i et vanlig norsk klasserom? Wasson mener at hun allerede har sett at nor­ske lærere bruker en form for lærings­analyse for å få bedre oversikt over hva som skjer i klasserommet, ved at de for eksempel fører data om elevenes læring inn i et Excel-ark. Man kan tenke seg at man kan utvikle verktøy som forenkler dette arbeidet og som gir en bedre oversikt. Men det vil aldri være snakk om at maskinen overtar alt arbeidet til en lærer.

– For meg er det alltid et samar­beid mellom mennesker og maskin, der maskinen spiller en underordnet rolle, sier hun.

Pådriverne

Men kan man ikke tenke seg at et senter for læringsanalyse kan fungere som et press for å ta i bruk slike me­toder og tilrettelegge undervisningen slik at mest mulig data kan hentes ut?

Barbara Wasson er leder for det nye senteret for Læringsanalyse som ble åpnet i Bergen i juni.

Barbara Wasson ser absolutt at det er en fare for at dårlige eller ikke fullt utviklede løsninger blir tatt i bruk i skolen, men hun tror ikke det vil være forskerne som kommer til å være pådriverne. Forskere er gjerne forsiktige og vil heller kunne spille en modererende rolle, mener hun.

– Presset kommer i større grad fra bedrifter som driver med læringsa­nalyse. Disse er ofte utålmodige og vil gjerne ha med seg politikere og skolefolk for å få løsningene sine iverksatt så raskt som mulig. Og når systemer først er blitt tatt i bruk, så har de en tendens til å feste seg, selv om de ikke fungerer optimalt. Fors­kning på læringsanalyse kan bidra til å heve aktørenes kompetanse på feltet, slik at man gjør bedre valg når man bestemmer om og hvilke verktøy som skal tas i bruk.

Dette skal SLATE gjøre gjen­nom å formidle forskningsresultat, arrangere Workshops, etterog videreutdanning for lærere skolele­dere og seminarer. Man vil også ha kontakt med bedriftene som utvikler løsninger innenfor feltet. Wasson vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan dette samarbeidet skal foregå, men håper at SLATE også kan bli et sentrum for dialog om læringsanalyse.