Profesjonssamarbeid for å tilpasse opplæringen til evnerike elever

Gaupen barneskole i Ringsaker kommune har drøyt 100 elever, og man har arbeidet på tvers av trinn og fag på skolen i vel ti år.

- Ansatte på Gaupen samarbeider kontinuerlig om elevene og hvordan møte hver enkelt på en faglig god og utfordrende måte. Målet er tilpasset opplæring for alle. Elever som har særs gode evner trenger også gode tilpassinger forteller Gerd Elin Borgen, rektor på Gaupen.

Ett vanlig tiltak på Gaupen skole for disse elevene er å delta på timer på et annet trinn enn de selv går, hvis det gir den beste faglige tilpassing.

- Lærenes kompetanse, observasjoner og kartleggingsresultater ligger til grunn for vurderingen av elevene, og da den faglige tilpasningen. Rektor og lærere diskuterer fortløpende enkeltelevers behov. I trinnets årlige dialogmøte med rektor diskuteres det blant annet hvilke elever som trenger spesielle tilpasninger, sier Gerd Elin.

Digitale læringsplaner og homogen undervisningsstruktur

For å skape den fleksibilitet som trengs for tilrettelegging har man i hovedsak innført to ting; digitale og personlige læringsplaner for alle elever og en relativ faghomogen undervisningsstruktur.

- Når alle elever har en egen digital læringsplan er det enkelt å gjøre tilpassinger som ikke eksponerer elevene eller bidrar til å forsterke den følelsen de kan ha av å være annerledes. Da blir også faglæreren ansvarlig for å fylle i læreplanen for den spesifikke eleven, og ikke nødvendigvis klasselæreren.

Den tilrettelagde undervisningsstrukturen innebærer at alle lærerne på skolen om mulig prøver å parallellegge sine fag samtidig på samtlige trinn.

- De organisatoriske grep gjør det mulig for en elev å forlate sitt klassetrinn for å ta faget på et annet trinn, uten at eleven risikerer å gå glipp av noe. Når dette ikke går gjøres avtaler med foreldre om de timer eleven mister på eget trinn, og så legger vi en plan for hvordan vi har tenkt at eleven skal jobbe dette, forteller Gerd Elin.

Manglende formelle strukturer

I forrige reportasje ble tilfellet med Gaupeneleven Mari Sol, 6. klassingen med svært stort læringspotensial, beskrevet. Mari Sol ble ivaretatt gjennom den strukturen som skolen har etablert, men hadde fortsatt et stort behov for  ytterligere faglige utfordringer.

- Vi tror nok at vi kan ivareta behovene til mange elever med stort læringspotensial på denne måte, men i Marie Sols sitt tilfelle ble det behov for ekstra tiltak, forteller Mari Sols kontaktlærer Hilde Krokengen.

Gaupen skole tok kontakt med PPT for å få hjelp til å hjelpe Mari Sol videre. Det ble gjennomført tester, som Marie Sol presterte svært godt på og som dokumenterte et særlig stort læringsbehov. Skolen ønsket å gjøre et enkeltvedtak for spesialundervisning men rektor Gerd Elin fikk kunnskap om i dialog med PPT at elever som Mari Sol ikke har de samme rettigheter på dette området.

Den formelle motstanden til tross, fortsatte rektoren på Gaupen skole, i samarbeid med PPT, å finne veier for å kunne ta vare på Mari Sols behov. Blant annet ble det utviklet en handlingsplan, som ligner en individuell opplæringsplan. I den blir de forskjellige tiltakene beskrevet, og i tillegg blir det gjort rede for ansvar og planer om akselerasjon og lignende. Mye kan man løse på skolen, men langt fra alt.

- I Ringsaker kommune er vi i gang med å utvikle en modell for hvordan dette bør håndteres. Slike komplekse oppgaver trenger godt samarbeid, mellom skoler men også med andre aktører, som eksempelvis PPT.

Utfordringer mener Gerd Elin og Hilde er at man er for bundet til de organisatoriske løsninger skolen fungerer i, samt en for snever forståelse av tilpasset opplæring.

- Fleksibilitet og et ansvarstagende for alle elever må ligge til grunn for å få til stand slike tilpasninger.

Muligheten til å hoppe over trinn brukes svært sjeldent i norske skoler. Kontaktlærer Hilde ser at elevers sosiale tilhørighet er viktig for å kunne trives, og mener derfor at en slik akselerasjon ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Gerd Elin fyller fortsetter resonnementet:

- Det blir på en måte vanskeligere jo lenger man venter, så det er viktig å begynne å se etter mulige gode løsninger for evnerike barn tidlig. Det er viktig at det for disse elevene blir en naturlig del av en skoles tilpasning.