Slik blir skolestarten smidigere

– For noen barn blir det første møtet med skolen en skuffelse fordi de er forberedt på noe helt annet, forteller høgskolelektor Hilde Dehnes Hogsnes.

I doktorgradsavhandlingen Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole har Hogsnes undersøkt pedagoger og SFO-lederes tiltak i forbindelse med skolestart samt utforsket barnas egne erfaringer med denne milepælen i livet.

Undervurderer SFO

Gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppemøter med førsteklasselærere, SFO-ledere og pedagogisk ledere i barnehager avdekket Hogsnes holdninger og praksis rundt skoleforberedende aktiviteter. I tillegg fulgte hun flere barn tett i deres siste måneder i barnehagen og deretter i deres første måneder på skolen.

Et sentralt funn er at SFO får uforholdsmessig lite oppmerksomhet i overgangen fra barnehage til skole.

– Betydningen SFO har ble gjennomgående nedprioritert og undervurdert av pedagoger og SFO-ledere, og nærmest glemt i de skoleforberedende aktivitetene i barnehagen. Noen barn begynner på skolen uten å vite hva SFO er, forteller Hogsnes.

– En nedtur

For noen av barna Hogsnes fulgte fortonte SFO seg som et «venterom» før skolestart: De var forberedt på å begynne på skolen og opplevde ikke at SFO levde opp til deres forventninger.

– Det er på SFO skolestarterne tilbringer mest tid i overgangen. Dette er den institusjonen de møter først, og mange er der opptil tre uker før skolen åpner. Flere av barna opplevde SFO som en nedtur: de telte dager til skolestart, forteller Hogsnes.

Mangelfull dialog

Nedprioriteringen av SFO forspiller ifølge Hogsnes potensialet denne institusjonen har til å skape en mer sømløs skolestart:

– SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole. Lek og aktiviteter her kan gi barn unike muligheter til å trekke veksler på erfaringer de har fra andre arenaer, som nettopp barnehagen, og er på den måten med på å skape velkjente og trygge rammer i en sårbar tid, sier hun.

Hun legger til at dette fordrer god kommunikasjon mellom SFO-ledere og de pedagogiske leder i barnehagene:

– Erfaringene de har med seg fra barnehagen er deres forutsetninger for å møte det nye. For at barna skal få overført kompetansen de har med seg, må de SFO-ansatte forstå barnas intensjoner. Det krever kunnskap om barnas erfaringer fra barnehagen, og det kommer ikke uten god dialog på tvers av institusjonene, sier Hogsnes.

Mulighetene glipper

Hun løfter fram eksempler fra doktorgradsarbeidet som synliggjør problematikken:

Barn fra en av barnehagene hadde mye erfaringer fra leking i skogen, men opplevde at denne arenaen for lek ble fratatt dem på SFO, der det kun var de eldste barna som fikk lov til å bruke skogen.

– Resultatet ble unødvendige passive og frustrerte barn som ikke klarte komme i gang med lekingen. En bedre dialog ville gitt SFO mulighet til å tilrettelegge for at barna fikk videreutviklet lekeerfaringene de hadde fra barnehagen.

En annen barnehage hadde et sterkt fokus på miljøvern, og noen av barna som kom herfra var glødende opptatt av dette. For dem var det helt naturlig å plukke opp søppel som de fant og levere dette til de voksne.

– De SFO-ansatte forsto ikke barnas intensjoner, og klarte ikke følge opp dette initiativet. Dermed glapp en glimrende mulighet for at barna kunne få overført kompetansen de hadde med seg, sier Hogsnes.

«Grenseobjekter»

Doktorgradsavhandlingen viser også at når skolestarterne møter leker og læringsmateriell i SFO og skole, så benytter de seg av felles erfaringer med tilsvarende leke- og læringsmateriell fra barnehagen.

– Barna begynner ikke på skolen med blanke ark. De forventer selvsagt å oppleve noe nytt, men ser samtidig etter sammenhenger fra livet de kjente i barnehagen, forklarer Hogsnes.

Gjenkjennelige objekter som bildebøker, elementer fra naturen og lekemateriell er eksempler på gjenstander som kan fungere som slike «grenseobjekter»:

– «Grenseobjekter» gir barn rom for egne tolkninger, dialog og deltakelse på tvers av settinger. De bidrar til at barn kan delta aktivt i utviklingen av brobyggende overgangspraksiser, sier Hogsnes.

Overgangsprosjekt

Hogsnes presiserer at hun ikke ønsker Å oppmuntre til at barnehagen skal legge premissene for hva skolen skal gjøre i skolestarten:

– God dialog med barna og på tvers av institusjonene er nøkkelen. Her må partene bli enige om gode overgangsprosjekter, som begynner i barnehagen og får en naturlig videreføring både på SFO og i skolen, sier Hogsnes.

Hun framhever også betydningen av å kunne hospitere i hverandres virksomheter:

– Det hadde vært en stor fordel om førsteklasselæreren eller SFO-ansatte var en del av de skoleforberedende aktivitetene i barnehagetiden. Samtidig er det viktig at de pedagogiske lederne i barnehagen beveger seg på tvers av arenaene, slik at de har kunnskap om hvor barna skal, ellers blir det ikke lett for dem å formidle realistiske forventninger til barna, sier Hogsnes.