Uhøflighet som tolkeutfordring

Det viser en pilotstudie utført av førsteamanuensis Tatjana Radanovic Felberg ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. For første gang er det undersøkt uhøflighet i tolkede institusjonelle samtaler sett fra tolkens ståsted i et pilotprosjekt med 28 tolker.

– Jeg ønsket å undersøke dette fordi studentene mine som også jobber som tolker, gjentatte ganger fortalte om uhøflige situasjoner, sier Felberg. – De opplever uhøflighet som en utfordring for tolkeyrket, og disse opplevelsene kan være så sterke at de setter dype spor.

– Tolkene definerer uhøflighet på forskjellige måter – alt fra banneord, sarkasme, måten man snakker på, manglende interesse for samtaleparter osv. De fleste fremhever at uhøflighet er kontekstavhenging og at intensjonalitet spiller en rolle om man oppfatter noe som uhøflig eller ikke.

Både tolker og offentlige ansatte har etiske retningslinjer å forholde seg til. Tolken skal tolke alt som sies. Men når man blir utfordret, hvor går da grensene?

– Hos offentlig ansatte burde man forvente at uhøflighet ikke skjer, sier Felberg. – Men i en stresset arbeidsdag, kommer det både banneord og antydninger i forhold til tolkens person og arbeid.

Tolkene sier at de opplever mer uhøflighet fra de minoritetsspråklige tolkebrukerne. Mange tolker lurer på hva de skal gjøre når de opplever uhøflighet mot seg eller andre. Det kan føre til sårede følelser eller stopp i kommunikasjonen.

Egne strategier

I tillegg til at tolkene selv opplever uhøflighet, er det jobben deres å tolke det som sies slik det sies. Når tolkene skal tolke, for eksempel, banneord, løser de dette ved hjelp av tre strategier, viser studiet.

– De oversetter det som sies, de omskriver og forteller at nå banner denne personen eller de hopper over det som sies, sier Felberg.

– Tolkene skal være profesjonelle og dette inkluderer tolking av banning. Ved å hoppe over deler av budskapet, blander tolken seg inn i samtalen. Banneord kan, for eksempel antyde at noe er på vei til å bli en konflikt. Riktig tolking kan forhindre eskalering av konflikter.

I tolkeutdanningen reflekterer tolkene mye om konsekvenser rundt strategiene de velger.

– I tillegg til at tolkestudentene stadig må jobbe med å forbedre sin språk- og kulturkompetanse må de kunne reflektere over sin egen profesjonsutøvelse, sier Felberg.  -De må kontinuerlig jobbe med seg selv for å takle de ulike arbeidssituasjonene.

Ingen debriefing

Felberg ønsker seg et system for debriefing av tolker.

– De er ofte frilansere og kan i løpet av en dag gå fra å tolke om en kreftdiagnose til en overgrepsrettsak. Dette er krevende. Opplever de da også uhøflighet som går på tilliten til det de gjør, blir jobben deres vanskeligere.

– Min pilotstudie viser at tolkene husker uhøflighet som skjedde for mange år siden. Uhøfligheten setter seg.

I tillegg ønsker Felberg seg flere arena hvor offentlig ansatte og tolker sammen kan reflektere over denne type problemstillinger.

I fortsettelsen har Felberg gjennomført en undersøkelse der nærmere 300 tolker som representerer 50 ulike språk, er spurt om uhøflighet. Resultater fra denne undersøkelsen skal etter planen presenteres i nettidsskriftet FLEKS – Scandinavian Journal of Interculutral Theory and Practice – som skal ha et eget temanummer om uhøflighet i 2017.