- De slapper av i timene

Det viser analysene til førsteamanuensis Cecilie P. Dalland ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med professor Kirsti Klette ved UiO har hun sett på bruk av arbeidsplaner i matematikk i fem niendeklasser i forbindelse med videoklipp fra Pisa pluss undersøkelsen i 2005.

– Skal lærerne få elevene til å bruke skoletiden bedre, må de lære dem opp til å planlegge arbeidsplanperiodene på to til tre uker bedre, sier Dalland. – Lærerne kan ikke bare inngå en avtale med elevene om at de skal levere oppgavene den og den datoen.

– Elevene må få hjelp til å lage seg en læringsstrategi, velge riktig nivå på oppgavene og trene seg på å reflekter over hva de lærer. Ellers ender vi opp med at de bare slapper av i timene.

På videoklippene fra klasserommene ser Dalland mange elever som bare sitter rolig på pulten uten å gjøre noe, noen har musikk på øret, andre småsnakker. I intervjuer med elevene har de også poengtert at de ønsker å slappe av i timene.

Både på skolen og hjemme

Elevene arbeider med arbeidsplanene både hjemme og på skolen. Noen gjør alt ferdig tidlig i perioden og sier ikke fra til læreren fordi de ikke ønsker å få flere oppgaver. De har oppfylt avtalen med arbeidsplanen.

Andre utsetter jobbingen og starter i siste liten. Svært få jobber jevnt og trutt over hele perioden. Arbeidsplanene gir dem valg innenfor ytre rammer.

– Når lærerne har inngått en avtale med elevene om at det er deres ansvar, kan de selv velge om de vil jobbe hjemme eller på skolen, sier Dalland. – Når de da sier de vil slappe av på skolen og heller jobbe hjemme, har læreren lite å stille opp med. Avtalen er jo å levere til en viss tid.

Verktøyet Arbeidsplaner er mest brukt på ungdomsskolen og ment som et verktøy for å kunne regulere læringen selv. Lærerne forventer at elevene er selvregulerende nok til å jobbe med oppgavene i arbeidsplanen.

– Men elevene får ikke opplæring i hvordan de skal bruke arbeidsplanene til egen læring, sier Dalland. – Det forventes at de kan det, og at de blir ferdige til riktig tid. Lysten til å lære virker fraværende i vårt materiale.

Tilbakemeldinger

Dalland mener elevene må få konkrete tilbakemeldinger og hjelp til å finne ut hva de kan, hvor de skal videre i faget og hva de sliter med.

– Når det står matematikk på timeplanen og elevene har gått gjennom et tema sammen, bør elevene jobbe med matematikkoppgaver etterpå. Noen trenger mer støttestrukturer til å gjøre dette enn andre.

Nivåforskjellene i oppgavene går mye på mengde og ikke på type oppgave, og dette synes elevene er kjedelig.

– De ser ingen grunn til å si fra at de er ferdig med arbeidskravet for så å få flere oppgaver av det samme, sier Dalland.

Samtidig mener mange av elevene at det de gjør ikke blir sett på og sjekket av læreren, og da ser de ikke noe poeng i å gjøre det.

– Da gjør de heller andre ting i timen eller slapper av. De bruker strategier som er vanskelige å regulere for læreren, og de skal jo ferdigstille innen fristen.

I perioder

Dalland tror det er greit å bruke arbeidsplaner i perioder, men ikke hele tiden. Samtidig må elevene øves opp i hvordan de skal planlegge arbeidsperioden sin, hva de skal gjøre når og hvilket nivå de bør jobbe på.

– Elevene må lære å tenke over egen læring og hva de må gjøre for å nå læringsmålet. Arbeidsplaner kan brukes som et avbrekk i undervisningen, men ikke helt tiden, hele året.

Arbeidsplanene er en unik mulighet til å tilpasse undervisningen til elevene og gi dem valgmuligheter.

– Men de fordrer skriftlighet og må brukes riktig, og det er viktig hva slags tilbakemelding lærerne gir elevene.

– Problemstillingene rundt arbeidsplaner gjelder nok også veldig mye ved bruk av nettbrett og PC i undervisningen, sier Dalland. – Her er det også store muligheter til å gjøre andre ting enn skolearbeid i timene.