– Skal alle gå ut og leke selv om det regner?

I en hel uke fikk de spanske og engelske barnehagelærerne være fluer på veggen i Sandvedhaugen barnehage i Sandnes. De «skygget» sine norske kolleger for å se hvordan de jobber, hvordan de norske barnehagene fungerer, og for å lære av den gode praksisen og plukke opp ting som de kan ta med hjem og innføre i sine egne barnehager.

Les også artikkelen: Stort flernasjonalt prosjekt skal forbedre småbarns trivsel

Prøver ut håndbøker

Hospiteringen ble gjennomført som et ledd i EU-prosjektet «Enhancing Opportunities for Toddlers’ Wellbeing» (ToWe). Målet er at flere av de ansatte fra de ulike barnehagene skal få delta på hospitering, eller «jobbskygging» hos partnerbarnehagene fra de andre landene. ToWe-prosjektet er et aksjonsforskningsprosjekt der hovedmålet er å forbedre livskvaliteten til små barn, med de vanskeligstilte barna i sentrum, slik at de får mulighet til en god start på livet og kan gjøre det beste ut av sine muligheter for læring.

Barnehagelærerne som er involvert i prosjektet får mulighet til å utvikle sine kunnskaper. Samarbeidspartnerne fra barnehagelærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger, Kingston University i London og Universitat Ramon Lull i Barcelona har gått sammen om å utvikle en rekke håndbøker som de ansatte i barnehagene kan bruke for å lære mer om barns trivsel under måltider, om hvordan de kan jobbe med barns uttrykksmåter og hva de kan gjøre når det kommer til små barn og språklæring. Materiellet som er utviklet og under utprøving i partnerbarnehagene er tilgjengelig på nettsiden til ToWe-prosjektet. 

Mange morsomme øyeblikk

Under «jobbskyggingen» for to uker siden, fikk de engelske, spanske og norske barnehagelærerne i prosjektet seg en del aha-opplevelser, og det oppstod mange lærerike, og til dels ganske morsomme øyeblikk.

– Jeg synes det var utrolig spesielt at det var såpass mye utetid i barnehagen her i Norge. Det var også overraskende at barna sov ute i vognene sine. Og jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da en av de ansatte i barnehagen sa at alle skulle gå ut og leke i regnet. Jeg svarte bare: Hva? Skal vi gå ut nå? Det regner jo? Jeg var redd for at barna ville fryse, men det var før jeg så de gode dressene og regntøyet de norske barna har. Slikt har vi lite av i Spania, sier Mireia Miralpeix som jobber i barnehagen Escola Bressol Mas Balmanya utenfor Barcelona.

– Selv om det er bedre vær hos oss, er vi veldig lite ute, så akkurat på dette området har vi mye å lære av den norske praksisen og vi kommer nok til å prøve å legge mer til rette for uteaktiviteter, legger hun til.

Forskjellige utforminger

De spanske og engelske barnehagelærerne følte at de klarte å kommunisere med barna selv om de ikke snakket samme språk. Men selv om de klarte å gjøre seg forstått gjennom kroppsspråk, tegnspråk og mimikk, var det ikke alltid like enkelt å plukke opp hva barna ønsket å uttrykke, og det kunne til tider være frustrerende, forteller de.

– Det var heller ikke enkelt å skulle være observatør, og ikke ha mulighet til å gå inn i de ulike situasjonene som oppstod og følge instinktene man gjerne har som barnehagelærer, forklarer Sílvia Turmo.

Hun driver skolen Petita Escola i Barcelona sammen med sin søster Natàlia. Til å begynne med følte de seg litt i veien under hospiteringen, men søstrene forteller at de ble vant til rollene sine etter hvert. De ble overrasket over hvor stor forskjell det er når det kommer til utforming av barnehagene i Norge og Spania.

– I de spanske barnehagene oppholder man seg generelt sett ofte i et stort, og åpent rom, og det er ingen kroker eller dører som sperrer for de voksnes sikt, slik at de kan utføre ulike oppgaver samtidig som de har tilsyn til barna. Dette skyldes at det er svært få lærere per barn i spanske barnehager, og vi er avhengige av at de ansatte kan gjøre flere ting samtidig, sier de.

– Får tilbringe mye tid

Den spanske barnehagelæreren Maria Jose Riella forteller at hun synes rutinene i Sandvedhaugen barnehagene var upåklagelige, og sier at det var inspirerende å se kontakten og interaksjonen mellom barna og de ansatte i barnehagen. Hun syntes det var flott å se at de ansatte kunne tilbringe såpass mye tid med barna.

– I barnehagen der jeg jobber, er det alltid en av oss som må sette ting på plass og gjøre ting klart, og da blir det fort kun en voksen tilstede og som har ansvar for altfor mange barn. Det er ikke bra, og jeg tror vi må gå over våre egne rutiner og se om det finnes oppgaver som vi kan løse på en bedre måte for å få frigjort mer tid. Denne uken har vi plukket opp mye jeg tror kunne gjort hverdagen vår en del enklere, som for eksempel at det her er foreldrene som tar ut av ryggsekkene til barna om morgenen og ikke de ansatte i barnehagen. Det er klart det hadde hjulpet oss en del dersom vi innførte det som en rutine, forteller hun.

Får gjøre mer selv

I den norske partnerbarnehagen, Sandvedhaugen barnehage, har flere rutiner blitt endret etter at de ble med i prosjektet. Assisterende styrer Liv Hjertø forteller at de fikk seg en aldri så liten aha-opplevelse da de ble introdusert for en ny måte å ta tak i måltidsituasjoner på, som kan åpne for mer læring under måltidene i barnehagene.

– Vi har gjort store endringer som følge av prosjektet, spesielt når det kommer til praksisen for måltider. Vi har reflektert mye rundt dette med samtaler og kommunikasjonen ved måltid, både mellom toddlerne selv, og hva som er støy og hva som er toddler-atferd, og hvordan vi voksne snakker med barna under måltid og hva vi snakker med dem om. Prosjektet har gjort oss bevisste på at de minste ikke ble snakket med, men til, under måltidet, og det har vi blitt mer bevisste på og vi har forsøkt å endre på dette. Etter at vi begynte å legge til rette før økt deltakelse, selvstendighet og mestring under måltidet, har vi opplevd en økt trivsel hos barna. Og det vi har jobbet med og endret mest på er faktisk voksenrollen, forteller hun.

Klarte ikke slutte å smile

Kathryn Hogarth som jobber i Achieving for Children i England, synes de norske barna generelt var mer rolige og virket lykkeligere enn engelske barnehagebarn. I tillegg synes hun at de virket mer selvstendige.

– Jeg trodde jeg lot barna få prøve å gjøre ting på egenhånd der jeg jobber, helt til jeg observerte et lite barn som strevde med å komme seg opp på en huske. Hun fikk ikke stablet føttene under seg, og jeg var raskt på pletten for å hjelpe. Da stoppet en av de norske barnehagelærerne meg og sa at jeg skulle la den lille jenta få prøve selv. Hun holdt husken i ro, og lot jenta klatre, og til slutt klarte hun å karre seg opp på husken. Hun klarte ikke slutte å smile, og var så stolt over det hun hadde klart å oppnå, sier hun.

De spanske og engelske barnehagelærerne i prosjektet tror at det er mulig å lære mye av hverandres praksiser selv om det er store forskjeller når det kommer til kulturene i de ulike landene.

– Vi har nok mye å lære når det kommer til å tilrettelegge for barn som skal begynne på skolen. I den norske barnehagen var det tre jenter som skulle begynne på en annen skole enn de andre barna, og de fikk sitte ved et eget bord i lunsjen. De så ut som de var på et middagsselskap, og de koste seg skikkelig, sier Mireia Miralpeix.