Å sette inn ekstra lærere alene er ikke nok for elevenes læring

De siste årene har økt lærertetthet blitt en prioritet i norsk skole, og det er bevilget store midler til flere lærere. Opplæringsloven sier at det skal være flere lærere på 1. til 4. trinn, og i 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner til flere lærerstillinger på ungdomsskoler med relativt lav lærertetthet og svake gjennomsnittskarakterer.

Behov for mer kunnskap

Det er imidlertid ikke nok forskningsbasert kunnskap om hvordan man bør jobbe for at økt lærertetthet skal føre til at elevene lærer mer. Både i Norge og internasjonalt er betydningen av lærertetthet et tema som opptar både politikere og skolemyndigheter. Men meningene er delte, og den faktiske kunnskapen på betydningen av lærertetthet er fortsatt liten, både i Norge og i resten av verden.

Mye tyder på at å bare gi skolene flere lærere, ikke er nok for at elevene skal lære mer. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå viser at selv om klassestørrelsene gikk ned på de ungdomsskolene som fikk midler til å ansette flere lærere fra 2012, så økte ikke læringsutbyttet til elevene.

Eksempler som dette viser at det er viktig med forskning på hvordan norske skoler bør utnytte det handlingsrommet økt lærertetthet gir, slik at det er positivt for elevenes læring.

Two Teachers søker mer kunnskap om effekten

Two Teachers er et forskningsprosjekt ved Lesesenteret som undersøker effekten av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen på 1. til 4. trinn. Two Teachers er en studie i Forskningsrådets program LÆREEFFEKT. Det er Kunnskapsdepartementet som har tatt initiativ til å få mer forskningsbasert kunnskap om effekten av økt lærertetthet.

Siden vi vet at det å øke lærertettheten har best effekt for elevenes læring tidlig i skoleløpet, vil Two Teachers undersøke hvordan økt lærertetthet påvirker måten lærerne tilpasser leseopplæringen til de yngste elevene.

– Regjeringen har som mål at norske elever skal lære mer, og vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Hverken i norsk eller internasjonal forskning finner man sterke sammenhenger mellom lærertetthet og læringsresultater. Det finnes imidlertid studier som viser at elever på de laveste trinnene, og med svak sosial bakgrunn, kan ha nytte av økt lærertetthet dersom de ekstra lærerne benyttes riktig, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da prosjektene ble tildelt.

6000 norske elever

6000 elever som begynte i første klasse høsten 2016 deltar i Two Teachers. Elevene går i 300 klasser ved 150 skoler i Sør-Norge. Klassene er tilfeldig delt inn i to grupper: Ved hver skole er det en «intervensjonsklasse» – altså en tiltaksklasse – og en kontrollklasse.

Målet med Two Teachers er å finne ut hvordan lærere bør jobbe for å få bedre effekt av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen. For å få god nok kunnskap, sammenligner studien tre grupper: Intervensjonsklassene i den ene gruppa får en ekstra lærer i norsktimene, som er 8 timer i uka.
Intervensjonslassene i den andre gruppa får en ekstra lærer i norsktimene, og i tillegg skal lærerne på skolen arbeide med å videreutvikle sin egen kompetanse i lese- og skriveopplæring. Intervensjonsklassene i den tredje gruppa får en ekstra lærer i norsktimene, de skal, på samme måte som gruppe 2, arbeide med å videreutvikle sin egen kompetanse, men de skal i tillegg bruke den ekstra læreren på bestemte måter lese- og skriveundervisningen.

Ser på læring og læringsmiljø

De fleste studier på økt lærertetthet tar enten for seg enten elevenes læringsutbytte, eller klasseromsprosessene. Two Teachers undersøker begge deler: Prosjektet ser på hva det å få to lærere i undervisningen har å si elevenes læring i lesing og skriving, i tillegg til hvordan det påvirker både elevenes læringsmiljø og engasjement. Prosjektet undersøker også hvordan økt lærertetthet påvirker lærernes undervisningspraksis og dere opplevelse av å meste undervisningssituasjonen.

Mens flere andre studier ser på elevens læringsutbytte på et overordna nivå, ser Two Teachers spesifikt på lese- og skriveopplæringen på 1. til 4. trinn. Et annet prosjekt i Læreeffekt, «1+1» ved NIFU, ser på effekten i matematikkundervisningen.

Følger gullstandarden for forskning

Det er komplisert å forske på skolen, fordi det er mange faktorer som påvirker lærernes undervisning og elevenes læring. Two Teachers har tatt høyde for en rekke eventualiteter i sitt design.

Two Teachers er en såkalt «randomisert, kontrollert studie». Dette blir gjerne kalt «gullstandarden» innenfor effektstudier, og betyr at fordelingen av deltakere på grupper er tilfeldig og at man kan sammenligne en gruppe som har fått tiltaket med en gruppe som ikke har fått tiltaket.

Representativt for norske elever

Hver skole deltar med to klasser, og det er derfor like mange kontrollklasser i studien som det er intervensjonsklasser. Disse to gruppene kommer fra de samme skolene. Siden det ikke er noen systematiske forskjeller mellom tiltaksgruppa og kontrollgruppa, vil forskerne vil ha et godt grunnlag for å sammenligne effekten av hva økt lærertetthet har å si for norske elever.

Det er over 95% deltakelse blant elevene på de de 150 skolene som er med i studien, og det er derfor all grunn til å tro at utvalget er representativt for norske elever.

Tilfeldig fordeling

En risiko forskerne måtte ta høyde for, er at det for noen skoler kanskje kunne være fristende å justere på klassene og valg av kontaktlærere, når man fikk tilgang til en ekstra lærerressurs i lese- og skriveopplæringa. Man kan tenke seg at mange ville sett det som fornuftig, fra et pedagogisk perspektiv, å plassere elever med spesielle behov, eller nyutdannede lærere, i den klassen som fikk en ekstra lærer.

Men selv om dette selvsagt kan høres ut som en god idé, ville dette kunne ødelegge for forskningsresultatene. Målet jo er å finne ut hvordan økt lærertetthet påvirker læringen til norske elever. Da er det viktig at fordeling av elever på klasser, og fordelingen av lærere på klasser, også er tilfeldig. Derfor måtte skolene dele inn klassene og bestemme kontaktlærere for første trinn, før de fikk vite hvilken av de tre gruppene de skulle være i, og før de fikk vite hvilken klasse som skulle være tiltaksgruppe, og hvilken som skulle være kontroll.

Prosjektet får også informasjon om erfaringen og utdannelsen til lærerne som deltar i prosjektet. Slik kan de undersøke om dette er jevnt fordelt i deltakerklassene.

Både læringsutbytte og læringsmiljø

Two Teachers ser på elevenes læring i lesing og skriving, og sammenligner som nevnt også hvilken effekt det har å arbeide med å øke kompetanse hos lærerne, og å bruke den ekstra læreren på bestemte måter, både i klasser med og uten ekstra lærer i norsktimene.

Men i tillegg ser altså forskerne på hvilken effekt det har på læringsmiljøet til elevene at de får en ekstra lærer inn i undervisningen. Hvert år skal elevene, både i tiltaksklassene og kontrollklassene, løse oppgaver knyttet til lesing og skriving. I tillegg skal de svare på et spørreskjema om motivasjon og læringsmiljøet i klassen. Siden forskerne ønsker å finne ut om økt lærertetthet påvirker elevenes engasjement og innsats, skal læreren svare på spørsmål om hver enkelt elevs engasjement i timene knyttet til leseopplæringen.

Lærertetthet og lærernes undervisningspraksis

Forskerne i Two Teachers ønsker også å finne ut om det å være flere lærere endrer undervisningspraksisen til lærerne. Derfor må lærerne som deltar i Two Teachers svare på spørsmål om hvordan de underviser, og om undervisningsmiljøet i klassen. Forskerne observerer også undervisningen i utvalgte klasserom gjennom hele prosjektperioden.

For at kvaliteten på forskningen skal bli så god som mulig, vil Two Teachers-skolene bli fulgt opp tett i løpet av alle de fire årene prosjektet pågår. Skolene må jevnlig rapportere inn hvordan lese- og skriveundervisningen har foregått, hvor mange lærere som har vært til stede, og lignende.

Skolen er i stadig utvikling, og Two Teachers vil gi et viktig bidrag til hvordan norsk skole skal være i fremtiden. Siden lærertetthet er et aktuelt tema i skoler over hele verden, vil kunnskapen vi får gjennom Two Teachers sannsynligvis vekke interesse også langt utenfor Norges grenser.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret