Byggingeniørstudenter og barnehagelærerstudenter involveres gjennom pedagogisk romanalyse for å forbedre urbane barnehager.

Studentene tegner uteområder i barnhagen. Foto: Bente Fønnebø

Sammen med høgskolelektor Christian Nordahl Rolfsen ved Institutt for bygg og energiteknikk, har førstelektor Bente Fønnebø ved Institutt for barnehagelærerutdanning involvert barnehagelærerstudenter og byggfagstudenter for å skape diskusjon og kompetanse omkring de urbane byrom i bybarnehagenes utearealer som kan bidra til mer lek, læring og utforskning for barna.

For å kartlegge og planlegge arealene bruker studentene en helt ny tegne- og samtalemetode Visual Mind Mapping, som Fønnebø og Rolfsen har utviklet. Dette er et pedagogisk romanalyseverktøy for barnehagepersonale tilknyttet barnehagens uterom.

– Vi involverte sisteårs byggingeniørstudenter i emne Byggskikk, arkitektur og design og barnehagelærerstudenter i fordypning i kunstfagene drama, musikk og forming i 2015, sier Fønnebø. – Prosjektet ble gjentatt med byggfagstudentene t i 2016. Deres innspill og kritiske refleksjoner som fremkom via tegne og samtaleverktøyet Visual Mind Mapping, skapte større kreativitet og nye perspektiver knyttet til endrings- og handlingskompetanse.

– Ved å sammenligne studentenes prioriteringer, får vi også innsikt i mulige polariseringer når nye barnehagebygg skal planlegges og bygges.

En ny tegne og tenkemetode for gruppesamspill

Visual Mind Mapping er en gruppe-tegne og tenkemetode. Samtidig har de to faglærerne videreutviklet en pedagogisk romanalyse med særlig vekt på kunstfaglig virksomhet i uterommet.

– Studentenes innspill og forslag til scenerom, mobile og faste kreative verksteder ute, bidro til oppdagelsen av at uterom i liten grad utnyttes til estetiske læringsprosesser, sier Fønnebø. – Gjennom byggfaget og studentenes utprøving og kritisk refleksjon, fikk vi innspill til å utvikle et bedre romanalyseverktøy.

Høgskolelektor Christian Nordahl Rolfsen og førstelektor Bente Fønnebø bruker sine ingeniørstudenter og banehagelærerstudenter til å samarbeide om uterom. Foto: Kari Aamli

– Samtidig ser vi at barnehagelærer - og byggfagstudentene har ulike perspektiver på kvalitet i barnehagenes uterom, sier Rolfsen. – Og de kan inspirere hverandre til kritisk refleksjon. At vi allerede under utdanningen bygger bro mellom de to fagene mener vi er et viktig innspill på fakultetsoverskridende forskning og undervisning ved høgskolen.

– Tegne – samtale anvendes som metode, sier Fønnebø. –Det er nå kommet flere internasjonale studier der tegning på nytt løftes frem som godt egnet til å få ideer og utvikle kreativitet. Kontakt mellom hånd, strek og tanke, bidrar til bedre kreative løsninger. Barnehagelærerutdanningen er også i gang med å planlegge et forskerseminar om tegning der aktuelle forskere vil forelese.

Ulike prioriteringer

De to lærerne sammenliknet de to studentgruppenes prioriterte lister som viste interessante ulikheter.

– Mens sikkerhet og oversikt som forventet var prioritert blant Byggfagstudentene, var aktive kompetente og deltagende personale, utekjøkken, scenerom og verksteder for kunstfaglige aktiviteter sentralt for barnehagelærerstudentene, sier Fønnebø. – Dette speiler også noen av de konflikter som finnes mellom de som planlegger og bygger uterom i barnehager og barnehagelærernes prioriteringer.

Fønnebø og Rolfsen har også tidligere samarbeidet om undersøkelser av bybarnehagens uterom der de fant avstengte og ubrukte arealer. Etter funn i 2014 som uroet dem, begynte de å stille kritiske spørsmål til hva som forstås som pedagogiske arealer, blant annet om uterommets vegger og gjerder, terreng og rom ble underkjent som del av barnehagenes pedagogiske arenaer.

Er ikke uterom i barnehagen anerkjent som et pedagogisk areal i den totale pedagogiske virksomheten? Anså man uterommet som overlatt til tilfeldigheter?

Fattige uterom

Studier av et utvalg bybarnehager i Oslo har avdekket fattigere uterom, mens innerom i større grad anses som pedagogisk forankret.

Ideer til uteområde. Foto: Bente Fønnebø

– Vi har gjennom den siste studien i 2015 og 2016 funnet nedslitte plastleker og malingsslitte, skadede uteleker og møbler, sier Fønnebø. – Det er også lite skjerming av de yngste eller tilpassede bakkearealer for de yngste. Hindringer i form av kanter og sperringer rammer også de yngste sine bevegelsesmuligheter. Dermed må personale fotfølge barn som gjerne vil utforske egen mestring både alene og på trehjulsykler.

– Dårlig drenering og manglende rom i rom og skjerming fører også til kalde og våte arealer. Når dette kombineres med få attraktive eller hele leker, blir det kamp om hele trehjulssykler og husker. Tiltakene som kan bedre forholdene, er ofte enkel og billige.

– Vi har videreutviklet en pedagogiske romanalyse med særlig vekt på varierte verksteder og aktive og kreative barn i uterommet, fordi vi har erfart at de estetiske og kreative elementer i liten grad finnes, sier Fønnebø. Sandkasser med gammel sand og skadde leker, er heller ikke inspirerende for barns sandlek eller byggelek.

Fagpersonene mener noen utesteder bør avvikles fordi mange lekehus og utekjøkken rett og slett er for nedslitt og tilgriset.

– Våre funn viser at det i liten grad er tilgjengelige ustrukturerte materialer som innbyr til ideskaping, materialutforskning, byggelek og konstruksjoner i uterom, sier Fønnebø. – Vi spør om ikke også uterommet er pedagogiske arealer og undres på om uterom underkjennes som del av den lærende organisasjonens arealer.

Litteraturhenvisninger

Bente Fønnebø og Christian Nordahl Rolfsen: Changing Areas, Space and Places in Kindergartens for More Playing, Learning and Exploration , Journal for the European Teacher Education network, vol. 12, 2017