Derfor bør barnehageansatte ha kompetanse på flyktninger

I barnehagen tegner Shewit mange tegninger av fly og våpen, men også av familien sin. Sammen med dem har hun flyktet fra Asmara i Eritrea.

– Dersom et barn har krigsbakgrunn, er det viktig at barnehagen er oppmerksom på symptomer på at barnet kan være traumatisert, sier Hildegunn Fandrem, professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med Kirsti Tveitereid, Lene Vestad og Stine Sævik har hun skrevet heftet Flyktningkompetent barnehage. Tveitereid og Vestad er universitetslektorer ved Læringsmiljøsenteret.

Sævik har tidligere vært universitetslektor ved senteret, men jobber nå som spesialpedagog ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.

Å komme til en ny kultur

Flyktningkompetent barnehage baserer seg på forskning og teori om hvordan det er å komme til en ny kultur.

Sitater fra intervjuer med barnehageansatte er brukt som illustrasjoner. Målet med heftet er å gjøre barnehageansatte rustet til å møte flyktningbarn og gi dem et grunnlag for et godt liv i Norge.

En rettighet

Barn har rett til ekstra vern hvis de er flyktninger, ifølge FNs barnekonvensjon.

– Fordi spesielt vern er en rettighet flyktningbarn har, er det viktig at barnehageansatte har kompetanse på flyktninger, sier Fandrem.

Ifølge FNs barnekonvensjon skal staten hjelpe barn til et godt liv. Dersom barn er flyktninger, forteller det noe om hvem de er, peker Fandrem på.

Det sier noe om sårbarhetsfaktorer og hva barnehageansatte bør være oppmerksomme på. Derfor er det viktig at barnehageansatte vet hva det vil si å være en flyktning, mener hun.

Sårbarhetsfaktorer er faktorer som medfører økt risiko for utvikling av symptomer på posttraumatisk stressyndrom (PTSD) eller annen sykdom på grunn av påkjenninger og belastninger.

Symptomer på traumatisering

Hvordan kan barnehageansatte identifisere at et barn er traumatisert? Et viktig symptom, eller atferdstrekk, kan være klenging, ifølge Fandrem. Andre symptomer er forstyrret mat- og sovemønster.

De kan ha mageproblemer, som løs mage eller oppkast.

Traumatiserte barn har ofte mareritt, og de kan gjenta den samme leken eller atferden om igjen og om igjen. De kan også ha separasjonsangst.

Andre symptom kan være at de trekker seg tilbake og er redde, eller at de er passive og hjelpeløse.

Henvise videre

Det er viktig at alle barnehageansatte har den kompetansen som trengs for å vite om et barn må henvises videre, understreker forfatterne bak heftet.

I noen tilfeller kan det være behov for en vurdering og etterfølgende utredning av barnet hos pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). De vurderer om det er behov for terapeutisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Foreldre og barnehage kan i samråd henvise til PP-tjenesten eller foreldre kan gjøre det alene.

– Det er viktig at barnehageansatte har god kontakt med foreldrene, og sier ifra hvis de tror et barn er traumatisert og må henvises videre, sier Fandrem.

Forutsigbarhet

Å ha posttraumatisk stressyndrom er en alvorlig angstlidelse.

– Når et barn har angst, er det ekstra viktig at barnehageansatte skaper forutsigbarhet, sier Fandrem.

Det kan de gjøre ved for eksempel å hele tiden fortelle hva som skal skje.

– Det er også viktig å anerkjenne barn med angst for de opplevelsene de har, fortsetter hun.

Bør forberede seg i fellesskap

Ansatte i barnehagen bør i fellesskap forberede seg på å ta imot flyktninger, mener Tveitereid.

– Jeg tror de må bli flinkere til å dele det de kan med hverandre, hele laget rundt barnet er viktig, sier hun.

Hun mener ansatte i barnehagene ofte har mye kompetanse som kan være viktig i møte med flyktninger. For eksempel om tilhørighet, identitet, trygghet, forventninger og hvordan de inkluderer barn.

Barnehageansatte med forskjellig kulturell bakgrunn kan utgjøre en stor ressurs, mener hun.

– De vet gjerne hvordan det er å være liten og utenfor fordi du ikke kan språket eller forstår rutinene, sier hun.

Du kan bestille Flyktningkompetent barnehage på Pedlex sine nettsider.

Artikkelen er også publisert på forskning.no