DiDiAC-prosjektet: Mikroblogging som støtte for klasseromssamtaler

Når læreren stiller et faglig spørsmål i klassen og inviterer til samtale, hvor mange av elevene ønsker egentlig å svare – og hvor mange kommer til orde?

Forskning viser at i helklassesamtaler har læreren mye av taletiden, og at ganske få elever bidrar (Applebee, Langer, Nystrand, & Gamoran, 2003; Cazden, 2001; Clarke, Howley, Resnick & Rosé (2016); Rasmussen, Gilje, Ferguson, Ingulfsen, & Bakkene, 2014). I gruppesamtaler kommer elevene lettere til orde, men for læreren er det vanskelig å få oversikt over hva som foregår i slike samtaler og støtte samtalene der det trengs (Lund & Rasmussen, 2008).

Det å få til samtaler der flest mulig elever deltar, og der faglig læring står i sentrum, er en utfordrende oppgave. Er det egentlig hensiktsmessig å bruke så mye tid på samtaler i klasserommet?

Læringssamtaler 

Vi vet fra tidligere forskning at dialog er vesentlig for å lære (Littleton & Mercer, 2013). Blant annet vet vi at dialogisk pedagogikk stimulerer utvikling av elevenes evne til kritisk tenkning, kollektiv problemløsning, resonnering og leseforståelse (Howe & Abedin, 2013; Kuhn, 2015; Lawrence & Snow, 2011). Elevene vil kunne gå mer i dybden på et tema når de jobber og tenker sammen med støtte av hverandre og læreren. Dette er altså sentrale forutsetninger for at elevene skal kunne gå i dybden i problemstillinger og kunnskapsområder (Meld. St. 28, NOU 2015:8).

Elever som går på skole i dag, har vanligvis en del erfaring i bruken av digitale verktøy. Likevel er ikke elevene alltid bevisst på hvordan verktøyene kan brukes til å lære – og vi vet at lærere ofte ikke har nok erfaring med pedagogikk som tar hensyn til, og videreutvikler, elevenes digitale kompetanse (Beauchamp & Kennewell, 2010).

Betydningen av samtaler som læringsredskap, og behovet for konstruktivt å integrere teknologi i læringsarbeidet, innebærer at det er viktig å utvikle kunnskap om hvordan lærere kan organisere læringsarbeidet slik at alle får delta i samtaler og at teknologi brukes som læringsstøtte.

Digitaliserte dialoger

Dette komplekse feltet er bakgrunnen for DiDiAC-prosjektet, som nå er i oppstartfasen. DiDiAC undersøker hvordan bruken av et mikrobloggingsverktøy, Samtavla (Smørdal & Rasmussen), påvirker interaksjoner i klasserommet (se for eksempel Rasmussen & Hagen, 2015, Rasmussen, 2016).

Samtavla (www.samtavla.no) er et mikrobloggingsverktøy utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo. Verktøyet er enkelt, gratis på nett, og kan brukes på både telefon, nettbrett og pc. På Samtavla kan en person, for eksempel en lærer, formulere et spørsmål eller en utfordring og invitere inn deltakere, elevene, som så kan poste korte meldinger på en delt «tavle». Meldingene på denne tavla kan så vises i klasserommet på et lerret eller på et smartboard.

Formålet med å ta i bruk slik teknologi er å stimulere til at alle elevene skal kunne bidra i samtalene, og at samtalene foregår på en måte som gjør at deltakerne utvikler forståelse for faglige tema.

DiDiAC-prosjektet vil bidra til å utvikle kunnskap som kan hjelpe oss til å forstå mer om hvordan elever lærer gjennom samtaler i digitaliserte omgivelser i flere fag (naturfag, samfunnsfag og norsk/engelsk).

Noen av spørsmålene som utforskes i prosjektet, er hvordan Samtavla kan bidra til å styrke elevers deltakelse i klasseromsinteraksjoner, samt til å utvikle elevers evne til å samarbeide og deres evne til å resonnere og tenke kritisk, hvordan verktøyet kan bidra til å fremme nye former for klasseromsdialoger og hvordan Samtavla kan fungere som visualisering av elevers sam-tenkning («interthinking»).

I prosjektet samarbeider forskerne med lærere ved fire skoler i Norge og to i Storbritannia. Data vil bestå av observasjoner og videofilming av undervisningsøkter, intervjuer med lærere og elever, og en kartlegging av elevers ferdigheter innenfor det å argumentere og resonnere. Datainnsamlingen i prosjektet vil starte opp med foreløpige observasjoner i oktober 2016, mens hovedvekten av datainnhentingen vil foregå i løpet av våren 2017.

Foreløpige funn

I forkant av prosjektet har Samtavla vært testet ut i flere klasserom, med løpende samtaler med elever og lærere om deres opplevelser av verktøyet. I tillegg er det gjennomført en pilotstudie, der en norsk klasse ble filmet i enkelte økter i norsk og samfunnsfag. Dataene indikerer så langt at teknologien er enkel å bruke, både for lærere og elever. Det ser ut til at teknologien oppmuntrer til ulike deltakelsesmønster, og at det hjelper flere elever til å ytre seg enn det som er tilfelle i tradisjonelle helklassesamtaler.

Videre ser vi at verktøyet bidrar til variasjon i hvordan undervisningen blir organisert. Når det gjelder det faglige innholdet i samtalene, ser vi gjennom loggene fra Samtavla at elevene bygger på hverandres innlegg. Videodataene viser at læreren aktivt tar utgangspunkt i elevenes digitale ytringer. På denne måten tar samtalene utgangspunkt i elevenes ytringer, og læreren oppmuntrer i slike samtaler også elevene til å utdype og forklare, og bidrar selv med faglige presiseringer og utdypninger. Samtidig ser vi at blogginnleggene gir læreren oversikt over hvem som bidrar og hvordan, og at dette kan tjene som grunnlag for at læreren kan støtte og styrke elevene der de har behov for det.