Én av tre norske elever med lesevansker får aldri spesialisthjelp

I artikkelen «Skolens oppfølging av elever som strever med lesing» har førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og dosent Egil Gabrielsen fra Lesesenteret sett nærmere på elevene som får de svakeste resultatene på leseprøvene i PIRLS-undersøkelsen.

Tallene viser at det er færre svake lesere på begge de undersøkte klassetrinnene i Norge – 4. og 5. trinn - i dag sammenlignet med de første resultatene, tilbake i 2001. Hjelpetilbudet disse barna får, er imidlertid fortsatt varierende.

Færre svake lesere

For å ta det positive først: Undersøkelsen og artikkelen viser at det per i dag altså er noe færre elever på både 4. og 5. trinn som kan betegnes som svake lesere i Norge, sammenlignet med tidligere PIRLS-runder. Forskerne mener dette kan tyde på at leseundervisningen har blitt bedre i den aktuelle perioden.

Med «svake lesere» menes elevene som scorer såpass lavt at de ligger i gruppene «lavt mestringsnivå» og «under lavt mestringsnivå» i PIRLS-undersøkelsen.

På 4. trinn i PIRLS har andelen svake lesere har gått ned fra 33 prosent i 2001 til 26 prosent i 2016, altså hver fjerde elev. Reduksjonen er først og fremst å finne i den aller svakeste gruppen - «under lavt mestringsnivå» - som er halvert i denne perioden, mens «lavt mestringsnivå» bare er blitt ubetydelig redusert.

Fortsatt er det en større andel gutter enn jenter med svake leseferdigheter, både på 4. og 5. trinn. Blant de som tilhører den aller svakeste gruppen, er det omtrent halvparten så mange jenter som gutter.

Én av tre får aldri eksperthjelp

I spørreskjemaet ble lærerne spurt om hvilke eksterne ressurser de hadde til rådighet for å hjelpe elever med lesevansker. Lærerne til 30 prosent av elevene på 4. trinn og og til 36 prosent av elevene på 5. trinn rapporterer at de aldri har tilgang på ressurser i form av spesialhjelp for å støtte elevene som trengte ekstra oppfølging.

- Skolenes beredskap her synes å variere, og det er spesielt bekymringsfullt at lærerne til over en tredjedel av de norske elevene oppgir at de aldri får hjelp av en spesialpedagog eller spesialist i leseopplæring, konkluderer Lundetræ og Gabrielsen.

Lærerne til de fleste elevene oppgir derimot at de har tilgang på en ufaglært assistent eller hjelpelærer som kan støtte dem i disse situasjonene. Ikke beroligende, konstaterer artikkelforfatterne.

- Det er urovekkende at elever med lesevansker får mer tid med en assistent enn med en spesialpedagog eller annen ekspert på lesing. Effekten av spesialundervisning er uviss og forskning rundt den er kompleks. Likevel må vi tro at lærere og spesialpedagoger har bedre kunnskap om hvordan de kan hjelpe elever med lesevansker enn hva ufaglærte assistenter kan, skriver de to forskerne.

I alle de nordiske landene i undersøkelsen opplyste lærerne om at flere elever har behov for ekstra hjelp til lesing enn de som faktisk får det, og dette misforholdet var i Norden størst i Norge og Danmark.

Trenger bedre rekruttering

Lærerne til nesten alle de norske elevene i undersøkelsen opplyste at de ba foreldrene til eleven om hjelp, dersom eleven begynner å sakke akterut med lesing. Lærerne til over 90 prosent av 4.trinnselevene svarte at de bruker mer tid på å arbeide individuelt med disse elevene. Samtidig har andelen elever med lærere som venter og ser om resultatene bedrer seg med modning, økt med 15 prosentpoeng, som tyder på en utvikling i negativ retning, ifølge forskerne.

- Dette er en praksis som er i utakt med den sterke politiske vektleggingen på tidlig innsats, og som i liten grad harmonerer med å bruke «mer tid på å arbeide med denne eleven sin lesning.» Det står også i sterk kontrast til de tydelige signalene som er gitt om å satse på tidlig innsats i skolen, blant annet ved å øke lærertettheten på småskoletrinnene, poengterer Lundetræ og Gabrielsen.

De viser til manglende rekruttering som en utfordring. Siden innføringen av den nye Grunnskolelærerutdanningen i 2010 har man hvert år hatt for få kvalifiserte søkere til 1.-7.-trinnet. I september i år sto nesten hver fjerde studieplass ledig.

- Fordi lærere i så stor grad opplever å ha elever i klassen som trenger støtteundervisning i lesing, og fordi lærerne i mindre grad har tilgang på eksperter i lesing, må leseundervisning, kartlegging av skriftspråklige ferdigheter, samt tiltak for elever med lese- og skrivevansker sikres en mer sentral plass i den norske lærerutdanningen enn i dag, er forslaget fra artikkelforfatterne.

Les mer om resultatene fra PIRLS-undersøkelsen

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret