Er psykisk helse en privatsak?

Du hører om kjendiser som står frem med sine historier om angst og depresjoner. Det er laget ulike tv-programmer hvor unge forteller om sine opplevelser og utfordringer rundt tematikken. Vi har blant annet fått sterke historier om unge som sliter med spiseforstyrrelser, utmattelsesproblematikk, selvmordstanker og selvmordsforsøk, sterke angstanfall og om depresjoner og rus etter overgrep. Dette er historier som gjør stort inntrykk på oss, men trenger vi egentlig å høre om alt dette? Trenger vi at unge og gamle bretter ut sitt innerste og private i all offentlighet? Har det blitt for mye åpenhet?

Psykiske vansker – en del av den naturlige ungdsomsfasen?

Debatten om denne åpenheten har pågått en stund, og i en kronikk på Morgenbladet.no 10.10.17, problematiserer psykolog Per Are Løkke dette ytterligere. Han retter søkelyset mot medienes påvirkning på de unge til å stå frem for å oppnå flest mulig «klikk, likes og seertall», og viser blant annet til TV-serien Jeg mot meg der ungdommer selv står frem og snakker om sine psykiske vansker. Han beskriver dette som «flombelysning av ungdommens liv og psykiske helse», og hevder at disse vanskene er en del av menneskets «rare, sammensatte og umålbare psykiske liv». Løkke skriver videre at dette er en del av ungdomsfasen, som til nå har vært ungdommenes innerste, private liv, og at et av ungdommenes privilegier alltid har vært retten til å holde seg i skjul og lukke døren. Han viser til den engelske psykoanalytikeren Donald Winnicott, som mente at ungdommen har behov for å bli sett og hørt, men at de har et enda større behov for å være i fred og ikke bli forstått. Ungdommene må gis tid og rom til å finne svarene selv, mente han.

Når vi ser på flere av historiene, kan de vanskelig karakteriseres som del av den naturlige ungdomsutviklingen. At sterk angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og tanker om selvmord beskrives som «en del av menneskets rare, sammensatte og umålbare psykiske liv» og «en del av ungdomsfasen», er nærmest som en krenkelse ovenfor de ungdommene det gjelder. Det handler ikke om noe vi alle har gått igjennom, eller skal gå igjennom, i vår ungdomstid, men om noe som kan bli en konsekvens, dersom vi ikke snakker om det og får mer kunnskap, men holder det i skjul bak lukkede dører. Derimot kan konsekvensen ved at disse ungdommene velger å være åpne med sine psykiske vansker, bli at temaet får økt oppmerksomhet i samfunnet generelt.

Det betyr imidlertid ikke at alle skal være åpne i media eller på sosiale medier, men at barn og unge får kunnskap om hva de sliter med selv, gjennom andres åpenhet. Det kan føre til at de åpner seg for sine foreldre, for nære venner, eller andre slik at de kan få hjelp.

Økt oppmerksomhet i skolen

Økt oppmerksomhet om psykisk helse i media, vil sannsynligvis også øke oppmerksomheten om temaet blant lærere og andre som arbeider i skolen. Og for alle som arbeider i skolen, er det svært viktig å være klar over sammenhengen mellom psykisk helse og læring. Faglig læring og psykisk helse er gjensidig påvirket av hverandre, og det er ikke mulig å oppnå gode læringsresultater uten å ha et tydelig fokus på elevenes emosjonelle velvære og psykiske helse skriver Bru, Idsøe og Øverland i boka Psykisk helse i skolen (2016). Det betyr at vi i skolen også må ha kunnskap om barn og unges psykiske helse, og i boka rettes søkelyset mot ulike former for psykiske lidelser og psykisk helse hos barn og unge. Målet med boka er nettopp å bidra til økt kunnskap, åpenhet og aksept for barn og unge med psykiske helseplager. Det vises til forskning som tyder på at mange unge med psykiske helseplager ikke søker hjelp på grunn av lite kunnskap om hvor de kan henvende seg, eller på grunn av redsel for stigmatisering dersom de forteller om sine psykiske plager.

Terskelen for å dele sine problemer med andre er høy, og psykiske problemer er fortsatt et tabubelagt område for mange av oss. Det at vi har for lite kunnskap om problemene rundt psykisk helse, kan føre til at de som er rammet ikke er klar over hva som har rammet dem og hva dette handler om, skriver J.B. Andersen i samme bok. Som vist gjennom de personlige fortellingene vi har fått i media, handler nettopp flere av disse historiene om unge mennesker som ikke hadde kunnskap om hva som rammet dem. Flere forteller om fysiske reaksjoner i kroppen, om følelsen av å miste pusten, av at hjertet skal stoppe og redselen for at å dø. Å ikke vite hva som skjer, og samtidig tro du er den eneste i verden som har det slik, kan være med på å gjøre den psykiske belastningen større. Vi har hørt om unge som ikke tør å snakke om dette, i redsel for å virke «gal», noe som kan føre til at problemene utarter seg og blir større. Forskning viser nemlig at tidlig hjelp vil minske risikoen for at lette psykiske vansker utarter seg til mer alvorlige psykiske lidelser (Bru m.fl., 2016).

Åpenhet gir kunnskap

Så hva forteller dette oss om å være åpne? Skal vi fortsette å la de unge lukke døren til sitt innerste rom, og være i fred med sine tanker og følelser når angst og utrygghet blir en del av hverdagen? Skal vi la dem finne ut av det på egen hånd, og samtidig definere disse vanskene som en del av ungdomsfasen som alle skal igjennom?

For at barn og unge skal få kunnskap om psykisk helse, fordrer det at temaet blir belyst på de arenaene hvor barn og unge befinner seg, og gjennom de kommunikasjonskanalene de unge bruker. Det er ikke godt nok at unge som står i fare for å utvikle, eller allerede har utviklet, psykiske lidelser, skal holde dette for seg selv, og alene undre seg over hva dette handler om, slik det kan virke som psykolog Løkke tar til orde for. Jeg mener åpenheten vil være med på å gi økt kunnskap, både til de unge selv, men også til foreldre, lærere og alle vi som arbeider med barn og unge. Økt kunnskap gir økt trygghet, mindre stigmatisering og økt anerkjennelse for at psykisk helse og psykiske vansker er noe som angår oss alle på en eller annen måte.

Kilder

Andersen B.J. (2016): Informasjon om psykisk helse-et sentralt tiltak for å fremme elevers sosiale og emosjonelle kompetanse. I: Bru E., Cosmovici Idsøe E. og Øverland K. (red.) (2016): Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget. Oslo.

Bru E., Cosmovici Idsøe E. og Øverland K. (2016): Introduksjon Psykisk helse i skolen. I: Bru E., Cosmovici Idsøe E. og Øverland K. (red.): Psykisk helse i skolen (2016). Universitetsforlaget. Oslo.

Løkke P.A. (2017): Å gå seg vill i åpenheten. Morgenbladet.no (10.10.17)