Forsker på barn og unge i krise

Dosent Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret ved UiS jobbet i cirka 20 år som lærer for barn og ungdom i psykiatrien. Der traff han mange barn i krise.

– Gjennom slike møter lærer du kanskje andre ting enn du gjør gjennom forskning. Du får oppleve vanskene direkte på kroppen, sier Roland.

Samtidig som han jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien, forsket han. Doktorgraden hans var om innovasjon og implementering.

– Noe av det vanskeligste forskere gjør er å omsette forskningen til praksis. Det er vanskelig blant annet fordi forskningsmiljøene og praksisfeltet jobber for lite sammen. Det har vært viktig for meg å koble sammen forskning, teori og praksis, sier Roland.

– Å omsette teori til praksis er definisjonen på implementering.

Nå bruker Roland mye av tiden sin på å forske på hvordan lærere kan omsette teorier om klasseledelse til praksis. Han er med i prosjektet Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL), som er støttet av Forskningsrådet.

– Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– Jeg ville dratt til Penn State University i Pennsylvania. Det er der noen av de beste forskerne på temaet implementering er.

– Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?
– Ingen av delene.

– Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Jeg synes begge deler er kjekt. De henger sammen. Jeg tror du underviser bedre når du forsker og motsatt.

– Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?
– Jeg ville invitert samfunnsforsker og systemteoretiker Gregory Bateson, professor i psykologi Dean Fixsen og professor i utdannelse og psykologi Robert C. Pianta.

– Bateson er en av de fremste forskerne i mange vitenskapsdisipliner uansett tidsperiode. Fixsen og Pianta er begge nålevende forskere som har kommet langt innen pedagogikk og psykologiske temaer.

– Faguttrykk du elsker?
– Jeg bruker ganske mye «relasjonsbygging». Jeg liker det fordi det er et begrep som er sentralt i nesten alle sammenhenger vi på Læringsmiljøsenteret arbeider i. Det er et viktig begrep i ledelse, klasseledelse og i barnehagen.

– Faguttrykk du hater?
– Jeg har ikke noen jeg hater.

– Nobelpris eller verdens beste bestefar?
– Nobelpris betyr ikke noe for meg. Jeg vil heller være det andre. Det er viktigere.

– Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Det kan fremme den kvantitative produksjonen. Mer usikkert er det om det fremmer den kvalitative produksjonen.

– Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?
– Jeg tror jeg må henvise til Bateson og alt det han har funnet ut om kommunikasjonsteori og systemteori. Hans måte å se på relasjoner og å tenke på system- og læringsteori er spennende. Han er veldig allsidig med kreative vinkler.

– Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Jeg bruker mest kvalitativ. I prosjektet CIESL bruker vi imidlertid begge deler i samme forskningen.

Tekst: Ida Gudjonsson
Foto: Asbjørn Jensen