Godt relasjonsarbeid gir effektive skoler

Forfatterne av boken Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet, psykologene Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad, har lenge interessert seg for tilknytningsteori. Men når de nå skriver om hvordan denne formen for relasjonsarbeid også kan brukes på barnetrinnet, så representerer dette noe nytt.

– Tilknytningsteori handler om å skape trygghet mellom mennesker, sier Stig. Det være seg forholdet mellom mor og barn, terapeut og klient, men også mellom leder og ansatt eller lærer og elev. Det handler om hva som virker når man skal skape tillit mellom to parter.

Innenfor psykologien har man funnet en del faktorer som har vært til nytte for terapeuten i samhandling med pasienten. Forfatterne mener at de erfaringene man har trukket her også vil kunne være til hjelp innenfor relasjonsarbeid i barnehage og skole. Det dreier seg om hvordan læreren blir bevisst sin egen rolle i kommunikasjonen og hvordan hun lærer seg å forholde seg til elevens handlinger på en annen måte. Innfor denne teorien har man utviklet en del begreper og verktøy som kan være til hjelp, ikke minst trygghetssirkelen, som illustrerer hvordan barnet beveger seg mellom behovet for trygghet og omsorg og behov for støtte til å utforske og frigjøre seg.

Et viktig mantra er «større, sterkere, klokere og god» – om hvordan læreren skal ha en klar voksenrolle overfor eleven og håndtere sin egen frykt og usikkerhet. De snakker ikke om «grensesetting», men om «omdirigering». Man vurderer ikke om barnet et «skolemodent», men spør heller om skolen er «barnemoden».

En koseskole?

En skole som legger stor vekt på relasjoner, en koseskole der elevenes faglige utvikling blir forsømt? Det tre forfatterne kjøper ikke den. De mener at en skole som driver bevisst med relasjonsarbeid er en effektiv skole, og at det er en misforståelse når man ser læring løsrevet fra omsorg og relasjon. Mange barn lærer uansett. Men alle barn lærer best når relasjonen til læreren er trygg, og en del barn er sårbare og helt avhengige av at relasjonene er gode for at de skal kunne lære. Det å ikke ta barnas behov for gode relasjoner på alvor er uansvarlig. Barn som kjenner seg verdsatt og viktige, lærer ifølge forfatterne mer og blir mer samarbeidsvillige.

– Før tenkte man at man kunne få barna til å lære ved så å si å piske lærdommen inn i barna, men så ble man oppmerksom på at trygghet, tillit og læring hang nøye sammen, sier Guro. Hun viser til at to lærere tilsynelatende kan gjøre det samme, ha det samme teoretiske utgangspunktet og de samme metodene, men kan få et helt forskjellig utfall. Det interessante blir da å finne ut hva som faktisk skaper trygghet og tillit – hva som er «virkestoffet» bak den gode relasjonen.

Godt relasjonsarbeid kan læres

Men er det mulig å lære relasjonsarbeid, er det ikke slik at enten har du det i deg, eller så har du det ikke? Ida er overbevist på at dette er noe som kan læres, og at det både handler om holdninger og kunnskap.

Hun viser til at de har arbeidet med foreldre som strever med samspillet med sine barn, og at de kan klare å hente fram ting i seg selv og at dette faktisk hjelper.

Jeg tror lærere kan gjøre det samme og at dette bør bli en naturlig del av lærerutdanningen. Men vårt fokus er ikke det som er lett å få til, vi er opptatt av de situasjonene der læreren selv opplever at hun helt åpenbart ikke klarer å gi barnet det det trenger. Alle opplever for eksempel at barn somler, gjør alt mulig annet enn de skal, og at man blir irritert og det kan være lett å kjefte. Alle vet at dette virker dårlig, og kanskje til og med gjør vondt verre. Vi ønsker å skape større bevissthet rundt slike øyeblikk, og å kunne være et redskap for å komme på sporet igjen, sier hun.

Den gode nok lærer

Ifølge Guro har det liten hensikt å jakte på «superlæreren». Vi tror den virkelige «superlæreren» er den gode nok læreren. Målet er ikke det perfekte, livet er fullt av rot. Superlæreren er ikke en lærer som aldri gjør dumme ting.

Man vil alltid kunne komme til å si ting, som til og med virker krenkende på elevene, særlig i øyeblikk med stress eller konfliktsituasjoner. For elevene er ikke dette et problem hvis feilene kan rettes opp igjen. Det er det at noe blir reparert som skaper utvikling, sier hun.

Psykisk helse som skolefag

Et viktig mål ved relasjonsarbeidet i skolen er å fremme elevenes psykiske helse. De tre forfatterne er enige om at det er en utbredt misforståelse at skolen først og fremst kan fremme psykisk helse ved at elevene skal sette psykisk helse på pensum – at de skal lære om psykisk helse i et eget fag. Det kan selvsagt være nyttig for barn og unge å lære om tanker, følelser og normalpsykologi.

Men det elevene primært trenger er å utvikle trygge relasjoner i skolen slik de får støtte i sin læring og utvikling. Å bli behandlet som et viktig menneske er det som fremmer psykisk helse, sier Ida Brandtzæg.