Hunnkjønnord kan forsvinne fra norsk

Små barn i Trondheim sier «jenten», og Tromsøbarn sier «en jente». Grammatisk hunkjønn ser ut til å kunne bli erstattet av hannkjønnsord. Nå skal forskere se på årsaken.

Grammatisk hunnkjønn er i fare for å dø ut i mange norske dialekter. I Trondheim sier flere og flere barn «jenten», og i Tromsø sier de «en jente», men likevel «jenta». Dette var en stor overraskelse for lingvist og professor Terje Lohndal, som har forsket på temaet sammen med blant annet NTNU-kollega Guro Busterud.

Forskere har gjort undersøkelser blant barn i flere aldersgrupper, og også blant voksne. De fant ut at grammatisk hunkjønn nærmest er borte hos de yngste barna. I undersøkelsen viste forskerne fram bilder av gjenstander som glass, bøtte, ring, bru, ratt, flaske, kopp og såpe, en blanding av alle de grammatiske kjønnene.

– Det er samme tendens på alle hunkjønnsord: De blir hankjønn. Intetkjønn er det ingen problemer med, sier Lohndal til Universitetsavisa.

Skal forskes videre

Hvorfor dette skjer har professoren ikke noe svar på. Men det skal forskes videre på feltet. Lohndal og Marit Westergaard fra Universitetet i Tromsø skal lede forskningsgruppen «MulitGender» ved CAS, Senter for grunnforskning. Prosjektet starter i 2019, og målet er å øke kunnskapen om grammatiske kjønn.

– Hunkjønnets forsvinningsnummer er ikke bare et norsk fenomen. Det skjer i mange andre språk også. Det gjør det ekstra spennende å forsøke å finne årsaken, mener Lohndal.

Han forteller til Universitetsavisa at en gruppe svært godt voksne amerikanere som fortsatt snakker norsk, har en liknende språkutvikling som forskerne ser i Norge.

Intetkjønn utsatt i amerikanorsk

Ja, faktisk er ikke bare hunkjønn utsatt i amerikanorsk, men også intetkjønn.

– I Norge kan en forklaring på at hunkjønn forsvinner være press fra standardnært Oslo-mål, men det er ikke tilfelle for de norsktalende amerikanerne. Det tyder på at også andre mekanismer ligger bak, sier Lohndal. Han har en hypotese om at disse norskamerikanere er så dominante i engelsk og lite utsatt for norsk at det forklarer hvorfor kjønn er så utsatt.

Engelsk har nemlig ikke kjønn. Noen språk har to. I Afrika finner vi språk som har 20 kjønn/bøyingsklasser, ifølge Lohndal. Forskerne skal forsøke å se likhetstrekk, tendenser og sammenhenger på tvers av språk.