Gutter er mye dårligere enn jenter til å lese. Forskjellene har vært ganske stabile over 15 år. Ny kunnskap gir håp, om den bare blir brukt.

Artikkelen er hentet fra gemini.no. Tekst av Steinar Brandslet

Pisa-undersøkelsen viser at jenter i gjennomsnitt er dårligere enn gutter i matematikk. Men kjønnsforskjellen er tre ganger større når det kommer til lesing. Her er det guttene som sliter. Det viser internasjonale studier.

Hvorfor? Og hva kan vi gjøre? Vi kan i hvert fall begynne med å identifisere dem som sliter mest tidligere enn vi gjør i dag. Her har vi nye spor å gå etter.

– Bokstavlyd- kunnskap er det som best forutsier hvor gode elevene blir til å lese senere, forklarer professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han tar utgangspunkt i større empiriske studier og teori.

Små barn som er gode til å gjenkjenne bokstaver og lydene deres tidlig, blir nemlig oftest de beste til å lese senere også.

Les også: Øvelse gjør mattemester

Forskjeller fra seks år

Sigmundsson og hans kolleger er på sporet av en metode for tidlig å finne barna som kan få problemer med å lese.

Bokstavtesten er utviklet av spesialpedagog Greta Storm Ofteland. Den kan tidlig identifisere kunnskaper om bokstaver og lydene deres, og dermed barna som kommer til å slite med lesingen.

Fire former for bokstavforståelse ble testet hos førsteklassinger ved skolestart: Antall små og store bokstaver barna kjente til, og lydene som er knyttet til hver av dem.

485 elever var med. Gjennomsnittsalderen var litt over seks år. 224 av disse var jenter og 261 gutter.

– Vi fant en signifikant forskjell mellom jenter og gutter på alle de fire variablene i favør av jenter, sier professor Sigmundsson.

Sammensatt årsak

Jenter er altså best til å kjenne igjen bokstaver og lydene som hører til dem allerede fra de er seks år gamle. Guttene sakker tidlig akterut. Resultatene publiseres nå i Frontiers in Psychology.

Antakelig er forklaringen på dette sammensatt. Dels har vi nok en arvelig faktor. Jenter flest snakker mer enn gutter flest allerede fra de er rundt 10 måneder gamle.

Men miljøet spiller også en rolle. Foreldre snakker mer med jentene allerede fra fødselen av. Jenter får i sum mer trening på bokstaver og lyder enn gutter gjør. Du lærer nemlig ikke bokstaver og lyder uten erfaring. Du må stimuleres og få denne erfaringen.

Kanskje havner du også i en spiral. Når du først sakker etter når det kommer til lesing, blir du mindre interessert i å lese også. Da forsterkes motviljen mot å lese.

Elevene pålegges ikke lenger å lese så mye på skolen som de gjorde tidligere. Dette går antakelig først og fremst ut over dem som heller ikke leser noe frivillig på fritida. Det kan bidra til å forklare hvorfor kjønnsforskjellene øker.

Les også: Slik øver du riktig

50.000 mottar spesialundervisning

Det haster med å ta tak i problemet. For mens jentenes matematikkresultater er blitt bedre de siste årene, har forskjellene i lesing bare blitt større.

For matematikk er hovedgrunnen til kjønnsforskjellene at du finner få jenter blant de aller beste. De store forskjellene ligger altså i toppen av skalaen. Mange jenter klarer seg helt greit, og forholdsvis få er direkte dårlige.

For lesing er det slik at mange gutter sliter. Det er i bunnen av skalaen du finner de store forskjellene. De dårligste er virkelig dårlige. Det får store konsekvenser.

– 21 prosent av 15-årige gutter i Norge har problemer med å forstå en tekst som blir gitt dem. Det viser PISA-undersøkelsen fra 2015, sier Sigmundsson. Dette er blant de dårligste resultatene i verden.

Det koster. Først og fremst for elevene selv, men også for samfunnet. Over 50.000 grunnskoleelever i Norge mottar spesialundervisning. 68 prosent av dem er gutter. Spesialundervisning koster samfunnet 12.000 årsverk og flere milliarder kroner.

Tiltak kommer for sent

– Et hovedproblem er at mye av innsatsen kommer sent. Om vi tidligere kunne fange opp dem som sliter og gi dem riktig opplæring og oppfølging, slapp vi kanskje å følge dem opp så mye når de blir eldre, mener Sigmundsson.

Dermed kunne vi gjøre skoletida mye enklere for mange, og kanskje hindre at så mange elever dropper ut av skolen. Det er nemlig en realitet at elevene som sliter mest også står mest i fare for å slutte.

Samtidig kunne vi frigjøre mange årsverk for spesialpedagogene, som dermed kunne få mer tid til overs for hver elev som fremdeles slet.

Les også: Åpne klasserom – dårlige lesere

Må finne metoder for alle

Sigmundsson har liten tro på at kjønnsforskjellene i skolen først og fremst skyldes at jenter modnes tidligere enn gutter. Forskjellen er der, men dette gir ingen fullgod forklaring.

Vi vet nå at ferdigheter i hovedsak utvikles gjennom erfaring og stimuli. Tidligere forskning viser at vi blir gode på akkurat det vi øver på. Vi må utvikle nervekoblinger i hjernen gjennom å utføre handlinger.

Han mener det er viktig å bruke evidensbaserte læremetoder som er effektive for begge kjønn.

Sigmundsson mener at alle elever som begynner i barneskolen må sjekkes for lesekunnskaper. Det er enkelt. Undersøkelsen tar bare noen minutter per barn.

– Vi må gi guttene et løft gjennom å finne ståstedet til den enkelte eleven. Det kan vi gjøre ved å legge større vekt på bokstaver og lydene som hører til dem. Vi må sørge for at alle behersker bokstav-lyd så tidlig i skolen som mulig.

Beste metode ikke obligatorisk

Når barna skal lære å lese, er det altså best å lære dem enkeltbokstaver og lydene deres først. Ikke gå direkte på ord. Dette viser forskningslitteraturen.

Dette er nå så allment akseptert at Storbritannia og Frankrike har gått inn for å gjøre denne fremgangsmåten obligatorisk.

Så langt har vi ikke gjort dette i Norge. Lærerne kan selv velge hvordan de vil lære barna å lese. Det samme gjelder for øvrig for matematikk. Der står lærerne også fritt til å velge metode.

Litteraturhenvisninger

Letter-sound knowledge: Exploring gender differences in children when they start school regarding knowledge of large letters, small letters, sound large letters and sound small letters.  Hermundur Sigmundsson, Adrian Dybfest Eriksen, G. S. Ofteland og Monika Haga. Front. Psychol. | doi: 10.3389/fpsyg.2017.01539 http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fpsyg.2017.01539/abstract