Læring og opplæring i rørleggerfaget

Men samtidig opplever rørleggerne stadig større press på byggeplassen.

Det viser doktorgraden til høgskolelektor Marit Lensjø ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Hun disputerer i dag ved Roskilde universitet med avhandlingen Læring og opplæring i rørleggerfaget – en etnografisk studie av fag- og yrkesopplæring i opplæringskontor og på byggeplass. Hun forsvarer i dag doktorgraden ved Roskilde universitet.

Lensjø har tatt utgangspunkt i lærlingenes læreprosess der de går fra å være elev til å bli lærling og deretter håndverker. Ungdom har rett til tre års videregående opplæring. Deler av fag- og yrkesopplæringen foregår i privat sektor. Lærlinger i rørleggerfaget er ofte knyttet til opplæringskontor og bedrift. Læring og opplæring i bedrift er en del av den videregående utdanningen som vi i dag vet lite om.

– Læring i bedrift forutsetter aktiv deltakelse fra lærlingen, sier Lensjø. – Når lærlingene får ansvar for egne arbeidsoppgaver, blir resultatet viktig for dem. Ansvarsfølelsen gjør at de ivrer etter å lykkes, blant annet for å bli akseptert i fellesskapet og for å få større og mer selvstendige oppgaver. Mestringsfølelse utløser en tørst etter å oppleve mer mestring.

Å bli rørlegger handler blant annet om å utvikle fysikk og fingerferdighet. Man skal både bære tunge rør og bruke tungt verktøy, samtidig som man skal lære ulike håndteknikker og trene seg på å bruke ulike materialer. Helt vesentlig er betydningen av å lære underliggende begrunnelser for hva, hvordan og hvorfor man gjør slik, og ikke sånn.

– Dette er tidkrevende prosesser, og det å få tid til å prøve seg og plundre med oppgaven uten at noen andre overtar, er viktig for lærlingene, sier Lensjø. – På byggeplassen instruerer ofte de eldste rørleggerne, og lærlingene sosialiseres inn på byggeplassen.

Samspill gir læring

Lensjø har fulgt rørleggerlærlinger i andre år av utdannelsen på byggeplasser og på opplæringskontor. Hun har fulgt en erfaren yrkesfaglærer, og sett hvordan et veldrevet opplæringskontor drives. Læreren konsentrerer all opplæringen om sentrale arbeidsoppgaver i rørleggerfaget.

– Dermed blir det sammenheng mellom praksis og teori, sier Lensjø. – På opplæringskontoret kan læreren bruke tid til å gå igjennom teknisk tegning og teori som er knyttet direkte til praksis. Dette gjør at lærlingene kan forstå og anvende teorien.

– Å begynne dagen med en teoriøkt danner en forståelse. Når lærlingene så planlegger og gjennomfører egne oppgaver i praksis, bruker de materialer, verktøy og situasjoner som de gjenkjenner fra situasjoner på byggeplassen. Teorien blir levende og forståelig.

Yrkesfaglæreren får lærlingene til å beskrive det de gjør, de repeterer og setter ord på begreper og prosesser.

– Lærlingene har med seg egne erfaringer, drøfter faglige utfordringer og bruker eksempler fra bedriften, sier Lensjø. – Sammen utvikler lærlingene en felles faglig forståelse. Denne forståelsen tar de med seg tilbake til i bedriften. Dermed blir opplæringen en helhet og et samarbeid mellom opplæringskontor og bedrift. Gjenkjennelser gjør at lærlingene opplever å være innenfor samme praksis.

Lensjø er opptatt av at rørleggerfaget dreier seg om mer enn nybygg. Det er et samfunnsansvar at rørleggerutdanningen også hegner om infrastruktur og eksisterende boligmasse. Lærlingene skal skjønne hva som kan fungere og kunne foreslå en annen løsning om det er nødvendig.

Selv er hun rørleggermester og har vært yrkesfaglærer. Dette er viktig inn i arbeidet med doktorgraden.

– Siden jeg kjenner faget, kjenner jeg også språket og arbeidsprosessene, og har dermed også fått innpass i lærlingenes praksis på byggeplassene, sier Lensjø.

Samspillet på byggeplassen

– I skolens pauser går læreren til lærerværelset og elevene spres i grupper, sier Lensjø. På byggeplassen blir lærlingene en del av et praksisfellesskap der alle søker sammen i pausene. Da skjer oppdateringer på byggets fremdrift og rørleggerne kartlegger, drøfter og løser sosiale og faglige utfordringer. Alle følger med og utveksler erfaringer, kunnskaper og ideer. Det sammenliknes og drøftes, og teori trekkes inn.

Lærlingene følger med på hvordan rørleggerne kartlegger en utfordring og hvordan de drøfter fag. De snakker om tidligere bygg og sammenlikner med dagens. I det hverdagslige praksisfellesskapet skaper de en kultur for læring.

– For lærlingene er disse faglige samtalene vesentlige, sier Lensjø. – I byggeplassens levende felleskap utvikles en felles faglig forståelse for arbeidet. Det er slik håndverkere i det daglige utvikler yrkeskunnskap, ofte på tvers av ferdighetsnivåer. Som deltakere i fellesskapet utvikler lærlingene seg raskt og de trives.

Til tross for stram produksjonslogikk bruker rørleggere mye tid på opplæring av lærlinger.

Mer samlebånd

Byggeplassen i dag er endret siden Lensjø selv jobbet som rørlegger. I dag er det strammere tidsfrister og flere kollegaer kommer fra andre land.

Språkbarrieren er en stor hindring for å få utlendinger til å involvere seg i fellesskapet på byggeplassen og i det norske samfunnet. Mange har korttidskontrakter, og de ønsker å jobbe lange dager når de er i landet. De involverer seg i liten grad med de norske fagarbeiderne.

– Dette gjør også at det blir en ny måte å organisere arbeidet på, sier Lensjø. – Å bygge et hus er et gedigent samarbeidsprosjekt. Mange av de utenlandske bygningsarbeiderne mangler imidlertid kjennskap til norske standarder, de kan ha begrenset kjennskap både til yrkesutøvelsen og til anbudsbeskrivelsen. Ofte er det arbeidslederen som tolker og forteller hva de skal gjøre del for del.

– For få involverer seg i de norske praksisfellesskapene, språkproblemer og kulturelle forskjeller gjør det enklere å gjøre bare det de får beskjed om. Men dette svekker også deres situasjon. Ofte blir de et bytte for useriøse aktører, og det avdekkes stadige tilfeller av sosial dumping.

Mye handler om logistikk og framdrift

– Prispress, manglende kommunikasjon og - samarbeid gjør at den norske håndverkstradisjonen er i ferd med å bli undergravd, sier Lensjø. – Norske fagarbeidere har tradisjonelt sett stor innflytelse over eget arbeid og involverer seg i byggeprosessen. Opplæring og lærling er en naturlig del av rørleggernes hverdag. Men konkurransen fra andre typer arbeidsorganisering kan være konfliktfylt og skaper ulike former for press på byggeplassene.

Den norske modellen er tuftet på et felles samfunnsansvar. Partene i arbeidslivet deltar aktivt i beslutninger som angår fag- og yrkesopplæringen. Dette fordrer høy organisasjonsgrad. Bygg og anleggsbransjen gjør mye for å ta inn lærlinger og pr. i dag er alle aktører på offentlige bygg forpliktet til å ha lærlinger.

– Det er en tragedie om norske fagarbeidere og dermed norsk ungdom blir utkonkurrert av temporære, utenlandske arbeidere, sier Lensjø. – Da forsvinner yrkeskunnskapen fagarbeiderne besitter. En erfaren håndverker er som et levende bibliotek. Erfaringsbasert yrkeskunnskap overføres gjennom arbeid og faglig diskurs til neste generasjon fagarbeider. Hvem skal ivareta infrastrukturen og eksisterende bygningsmasse dersom den norske fagarbeideren forsvinner?