Leseglede og partnerskap med bibliotekarer

Dette mener professor emerita Joron Pihl og førsteamanuensis Kristin Skinstad van der Kooij ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

De to har sammen med forsker Tone Cecilie Carlsten ved NIFU redigert og bidratt i boka Teacher and Librarian partnerships in Literacy Education in the 21st Century.

En av skolens viktigste oppgaver er å stimulere til leseglede og en kultur for lesing blant alle elever, mener de to.

– Gode leseopplevelser skaper leseglede, sier Pihl. – Til det trengs tilgang til interessevekkende skjønnlitteratur og faglitteratur i gode skolebibliotek og folkebibliotek. Den raske kunnskapsutviklingen, digitaliseringen og internasjonal migrasjon skaper et stort behov for et bredt og oppdatert utvalg av litteratur i skolebibliotek og klasserom, og tid til å lese på skolen.

– Internasjonal og egen forskning viser at lesing av selvvalgt skjønnlitteratur bidrar sterkt til utvikling av leseglede, både blant majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever, sier van der Koiij. – Elevene tilegner seg språklige og kulturelle kompetanse og kunnskap mens de leser.

Skolebibliotek har lav prioritet i utdanningsvitenskapelig forskning og i utdanningspolitikken. Pihl viser i boka at internasjonalt finnes det få utdanningsvitenskapelige publikasjoner om bruk av skolebibliotek og folkebibliotek i undervisningen. Et mindretall av skolene i Norge integrerer skolebiblioteket i det pedagogiske arbeidet. Kun et lite mindretall har skolebibliotekarer med bibliotekfaglig kompetanse.

– Departementet har ikke prioritert kompetansekrav til skolebibliotekarer, kvalitetskrav til skolebiblioteksamlingene eller bemanning i hele skoletiden, sier Pihl.

For å komme på høyde med samfunnsutviklingen mener de to forskerne at det trengs en storstilt satsing på skolebibliotek i Norge og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer om lesing og bruk av biblioteket i undervisningen.

Alternativ til lærebokstyrt undervisning

De to forskerne mener lærerbokstyrt undervisning kommer til kort i dagens mangfoldige klasserom.

– Alternativet til dette er bruk av bibliotekets ressurser. Gode skolebibliotek og folkebibliotek er differensierte læringsarenaer som passer godt til det store språklige og kulturelle mangfoldet blant elever i dagens skole, sier van der Kooij.

– Vi introduserer et alternativt begrep om tilpasset opplæring, sier Pihl. – I stedet for å tilpasse et gitt innhold i læreboka til den enkelte elev, er det snakk om å tilby variert, autentisk litteratur til alle elever.

Sosial ulikhet i skolen

– Intensivert trening i lese- og skriveferdigheter og forberedelser på å ta nasjonale og internasjonale prøver innebærer mer av det samme, sier van der Kooij. – Forskning viser at de sosiale forskjellene i den norske skolen øker.

– I dagens situasjon trengs nye pedagogiske grep. Derfor foreslår satsing på skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer om å utvikle en kultur for lesing på alle trinn.

– Lærere og bibliotekarer har spesialkompetanse på forskjellige områder, samtidig som de har felles mål og samfunnsmandat, sier Pihl. – Begge profesjonene har mål om å bidra til utdanning og demokratisk deltagelse blant alle elever, uavhengig av elevenes sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn og forutsetninger. Ved å samarbeide styrker begge profesjonene mulighetene for å realisere disse målene.

Skolen kan gjøre en forskjell

Forskning viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som leser mye, gjør det bedre på skolen enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn som leser lite.

– Skolen kan ikke gjøre noe med at elever har forskjellig sosioøkonomisk status, men skolen kan faktisk spille en avgjørende rolle når det gjelder å gi alle elever tilgang til litteratur som gjør at de blir gode lesere, sier van der Kooij. – Her kan virkelig skolen gjøre en forskjell. Til dette trengs biblioteket og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer.

De to forskerne mener det først og fremst er elevene som tjener på de voksnes partnerskap. Når interessen for lesing er vekket hos barn og unge, leser de mye på egen hånd. Dette fremmer både språkutvikling, kulturkompetanse og læring.

Gode eksempler på partnerskap

Boka presenterer studier fra Sverige, Norge og Storbritannia. Disser viser ulike former for partnerskap mellom lærere og bibliotekarer om lesing og læring i klasserom, på skolebiblioteket og folkebiblioteket, og positive resultater av dette.

I boka presenteres et svensk bibliotek- og skolenettverk som er et partnerskap mellom bibliotekfilial og fem skolebibliotek. Disse koordinerer sine ressurser. Nettverket samarbeider med barn, unge og lokalbefolkningen om aktiviteter på biblioteket og i lokalsamfunnet som er viktig for befolkningen. Nettverket etablerer forbindelser mellom lese- og skrivekyndighet innenfor og utenfor skolen og tilbyr litteratur til den flerspråklige befolkningen fra vugge til grav.

Pihl ledet prosjektet Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap, om å utvikle leselyst og bruk av biblioteket som læringsarena i undervisningen. Prosjektet pågikk i fire år i flerspråklige klasserom.

– Prosjektet var et partnerskap mellom to lærerutdanningsinstitusjoner, et hovedbibliotek, en bibliotek filial og to skoler, sier Pihl. – Vi forankret partnerskapet og prosjektet i ledelsen i institusjonene. Det er en nødvendig forutsetning for partnerskap. Det gjør at institusjonene, og profesjonene koordinerer sin virksomhet gjennom hele skoleåret og nedfeller dette i års- og halvårsplaner.

– Prosjektet bidro til en kultur for lesing og stor leseglede blant elevene uavhengig av kjønn, sosial, språklig og kulturell bakgrunn. Skolebibliotekene og folkebibliotekarene spilte en nøkkelrolle. Det bidro til de positive resultatene.

Forskjellig spesialkompetanse

Lærerne er spesialister på undervisning og læring. Bibliotekarene er spesialister på bibliotekets samling, informasjonskompetanse og litteraturformidling.

– Bibliotekarer er også spesialister på barne- og ungdomslitteratur og veiledning, sier van der Kooij. – Dette er viktig supplement til lærernes kompetanse.

– I en tid der den teknologiske utviklingen er formidabel, og barn og unge har behov for avansert bruk og kvalitetssikring av digitale kilder, er bibliotekarenes kompetanse uvurderlig for lærerne.

Ny forskning – nye stemmer

Boka Teacher and Librarian partnerships in Literacy Education in the 21st Century er sjette bok i serien New Research – New Voices på det internasjonale forlaget Sense. Serien redigeres av professor Halla B. Holmarsdottir ved høgskolen.

De to forskerne mener det bør tas nye grep i lærerutdanningen.

– Utvikling av leseglede og en kultur for lesing bør gis høy prioritet, sier vand er Koiij.

– Lesende lærerstudenter er en viktig forutsetning for lesende lærere og utvikling av en kultur for lesing i skolen.

– Det bør lages et felles emne for lærer- og bibliotekarstudenter om bruk av litteratur, skolebibliotek og folkebibliotek i undervisningen. Studentene bør samarbeide i praksis utdanningen, og lære om mulighetene og utfordringene som tverrprofesjonelt samarbeid og partnerskap byr på. Fokuset bør omfatte barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående nivå.

– Med den nye boka ønsker vi å bidra til en ny vending i arbeidet med lese- og skrivekyndighet i skolen, sier Pihl. – Stikkordene er leseglede og partnerskap med bibliotekarer, det vil si tverrprofesjonelt samarbeid.

– Utvikling av leseglede, en kultur for lesing og bruk av biblioteket i undervisningen bør gis høyeste prioritet. Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer bør bli selve ryggraden i undervisning og læring i det 21. århundre. Det er en nødvendig for å komme på høyde med de samfunnsmessige utfordringene i globaliseringens tidsalder, sier Pihl