Russetiden – en opplevelse av tilhørighet?

I disse vårdager begynner russebusser å rulle ut i gatene. Ungdom i røde og blå dresser blir et daglig syn. Media forteller oss om russelåter og russeknuter. I blant får russen negative presseoppslag, men for de aller fleste russ er dette en positiv tid.

Ungdommen selv har i flere år planlagt denne tiden: Hvem som skal tilhøre hvilke buss, hvilke sang, logo og jakke som skal vise hvilken buss, og dermed hvilken gruppe, de tilhører.

Russetiden ses tradisjonelt på som en avslutning av tretten års skolegang og en markering av starten på voksenlivet, men kanskje er russetiden også et behov for å være en del av et fellesskap?

For russ flest brukes all fritid og penger på å danne en egen gruppe, hvor klær, utseende og musikk er viktige elementer. De skaper en arena hvor de får utfolde seg, være kreative og samtidig danne et sosialt fellesskap med andre som har de samme interessene. Russebusser konkurrerer seg imellom, opplevelser deles på godt og vondt, og samholdet innad i gruppene er ofte sterkere enn det noen gang har vært. Hva er det med russetiden som skaper et slikt engasjement? Kan russetiden gi en etterlengtet opplevelse av tilhørighet?

Tilhørighet

Vi trenger alle å oppleve en følelse av tilhørighet. Tilhørighet kan defineres som opplevelsen av å ha et visst antall vedvarende, positive og betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Tilhørighet anses faktisk som et grunnleggende menneskelig behov på lik linje som mat, drikke og følelsen av trygghet. Opplevelsen av tilhørighet bør helst finne sted på flere arenaer, hjemme med mor og far eller med partner, på skole eller i jobb og på fritiden.

Å oppleve tilhørighet påvirker hvordan vi oppfatter oss selv og er med på å danne vår identitet. I tillegg ser det ut til at tilhørighet er en viktigere faktor enn penger og materielle ting for at vi skal føle oss lykkelig. Tilhørighet til medelever i klassen kan være en beskyttende faktor mot mobbing, og elever som opplever mobbing, men som har støtte fra medelever, opplever mindre angst og depresjon enn elever som ikke har den samme støtten. Det er med andre ord ikke rart hvis vi er på søken etter tilhørighet.

I en skoleklasse med 20 elever vil du finne noen som har mye til felles. Det er gjerne noen som går likt kledd, har samme hårfrisyre og driver med de samme fritidsaktivitetene. De opplever antakelig tilhørighet med sine likesinnede både på skolen og på fritiden. Det er trolig også noen i klassen som prøver å bli en del av den store gjengen, og så har du noen elever som står helt utenfor. Noen som ikke ligner, hverken av utseende, klesstil eller med tanke på fritidsinteresser. Hvordan kan alle de 20 elevene bli en del av fellesskapet og oppleve tilhørighet? – Om ikke på fritiden, så i klassen og på skolen?

Like barn leker best

Tenk på en person som du liker veldig godt. Hva er det som gjør at du liker akkurat denne personen? Er det humoren, utseende, holdningene? Kanskje har dere felles interesser? Er det ting ved denne personen som ligner deg? Antakelig så er svaret ja. Vi liker nemlig å være sammen med andre som ligner oss selv. Hvordan finner vi så ut at vi har noe til felles? Blant annet kategoriserer vi mennesker vi møter hele tiden. Forsøkspersoner som ble presentert bilder i svært kort tid (30 millisekunder) av mennesker som ikke lignet dem selv, fikk en aktivering i amygdala. Det er en kjerne i det limbiske systemet som er sterkt involvert i angst- og fryktreaksjoner hos mennesker. Bildene ble presentert så raskt at bevisstheten ikke rakk å reagere.

Hvis bildene ble presentert litt lenger (525 millisekunder), koblet bevisstheten inn. Amygdala var ikke like aktiv, men områder av hjernen som dorsolateral prefrontal korteks og anterior cingulate ble aktivert. Det er de områdene som håndterer konflikt og kontroll. Kanskje er vi fra biologiens side skapt for å reagere på ting som er litt annerledes, og derfor stort sett har venner som ligner på oss selv? Er det også derfor vi nå ser like ungdommer som kler seg i like røde og blå dresser?

Tilhørighet i skolen

Den norske skolen skal være en inkluderende skole. Den skal ha plass til alle elever. Kan den norske skolen være en inkluderende skole hvor det å være annerledes ses på som noe positivt? For å få til det må klasserommet være en arena hvor det er trygt å dele meninger, holdninger og tanker om små og store ting. Det må være lov å være seg selv. Det må være greit å skille seg ut fra mengden.

Ved å ta hensyn til elevenes mangfold og løfte frem ulike holdninger og meninger, vil de antakelig også finne ut at de har mer til felles enn det en skulle tro ved første øyekast. Kanskje deles de samme tankene rundt det å være ungdom? Kanskje deles samme musikksmak? Samtidig må det være greit å være uenig i spørsmål, og det må være greit å utfordre hverandres synspunkter. På den måten kan elevene bli bedre kjent med hverandre, berike og utvikle egen forståelse. Muligens ville det å være en klasse bestående av «annerledeshet» være det som ga elevene opplevelsen av tilhørighet?

Kan vi lære noe av russen?

Russetiden er en avslutning av tretten års skolegang. Det er en markering av starten på voksenlivet, og kanskje er også behovet for tilhørighet en del av grunnen til det store engasjementet? Uansett burde vi la oss inspirere. Vi bør ha et bevisst fokus på å inkludere mangfoldet og ta hensyn til det behovet som vi alle har for å høre til. Er det mulig å la elevenes initiativ bli en del av skolens innhold, på tvers av fag og i det sosiale livet på skolen?

Som russebusser flest har også de fleste skoler en egen logo. Kanskje kan man starte der, med å vise den frem, ikke bare på fanen i 17.-maitoget, men la den være en inspirasjon til en egen skolesang, skoleavis eller skolerevy? Elevenes engasjement, interesser og kreativitet kan bidra til å skape en inkluderende skole, hvor elevene selv får anledning til å sette sitt avtrykk. Dette kan bidra til at elevene føler lyst til og får mulighet til å oppleve at de hører til.

Så til de som snart er voksne og til de som allerede er voksne: Ha en god og inkluderende russetid, og husk at vi alle har et behov for å høre til!