Seksuell trakassering er et stort problem blant ungdom

– Seksuell krenkelse er et stort problem – også for ungdom, sier forsker Kari Stefansen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) på Høgskolen i Oslo og Akershus, og støtter seg til statistikkens tale:

For hele 29 prosent av 18–19-årige jenter sier at de har opplevd en eller annen form for kroppslig, seksuell krenkelse i løpet av livet.

Tallene er hentet fra forskningsrapporten Vold og overgrep mot barn og unge, som er basert på de to UngVold-undersøkelsene i 2007 og 2015. Krenkelsene det dreier seg om, er alt fra milde til grove krenkelser som beføling, tafsing, tvang til oralsex, penetrerende overgrep eller forsøk på det.

– Men selv om det er tre ganger så mange jenter enn gutter som opplever seksuell krenkelser, skal vi ikke glemme guttene. For 7 prosent av guttene melder om det samme, fortsetter hun.

Blir kalt for hore eller homse

Ungdata-rapporten fra 2017 tegner akkurat det samme dystre bildet når det gjelder seksuell trakassering av ungdom.

21 prosent av jentene i aldersgruppen 17–18 år sier i undersøkelsen at de mot sin vilje har opplevd å bli befølt på en seksuell måte en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene. 9 prosent av guttene rapporterer om det samme.

– Ja, seksuell trakassering er et problem, og særlig for jenter, bekrefter NOVA-forsker Anders Bakken, som står bak Ungdata-undersøkelsen.

Men også på det verbale plan opplever jenter mer uønsket oppmerksomhet enn gutter. For ifølge Ungdata-statistikken sier 20 prosent av jentene at de det siste året har opplevd at noen på en sårende måte har kalt dem for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold. For gutter er tilsvarende tall 13 prosent.

21 prosent av jentene sier også at de det siste året har opplevd at noen har spredt negative seksuelle rykter om dem, mens 14 prosent av guttene svarer det samme.

Skjult for voksne

Bakken mener det skjer mye seksuell trakassering blant unge. Han påpeker at dette ofte er skjult for de voksne, og at de derfor for første gang har inkludert spørsmål om dette i årets Ungdata-undersøkelse.

– Selv om vi har holdt på med Ungdata siden 2010, kan vi ikke si noe om utviklingen på seksuell trakassering. Det blir først om noen år til når vi har spurt om det i flere runder, sier han.

Kari Stefansen, derimot, forteller at de har målt seksuelle krenkelser både i 2007 og 2015, og at deres tall viser et stabilt bilde.

– Det er ingen tydelig tendens til endring i våre tall, det har verken blitt mye bedre eller dårligere på disse årene, bekrefter hun.

Jevnaldrende står bak

Ifølge rapporten Vold og overgrep mot barn og unge er det som regel jevnaldrende som står for de seksuelle krenkelsene, og oftest venner eller bekjente.

Når offeret er ei jente, er det nesten alltid en gutt eller mann som står bak. Når det er en gutt, er det derimot ofte ei jente som utøver krenkelsen.

– Så det er viktig å få frem at det ikke alltid er jenter som er ofrene, og ikke alltid gutter som er utøverne, kommenterer Stefansen.

Da Stefansen og resten av NOVA-forskerne som jobber med UngVold-undersøkelsene gikk gjennom materialet, fikk de mange ulike beskrivelser fra jenter som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Noen grovere enn andre.

For eksempel beskriver en tenåringsjente som krysset av på ”har opplevd uønsket beføling” at gutten brukte fysisk makt, selv om han visste det var imot hennes vilje. En annen skrev: ”Plutselig lå han over meg. Presset meg ned i gulvet. Jeg kunne nesten ikke røre meg, han fikk meg til å beføle ham”. Andre igjen, beskriver hendelser der det gikk greit til slutt, og at det dreide seg om mer eller mindre uskyldig ”tafsing”, ”klåing” eller ”fingring”.

Men forskerne fikk få beskrivelser fra guttene som har opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse.

– Det er en blind flekk. Vi vet veldig lite om hva dette er og hvordan det oppleves, sier Stefansen.

Det er viktig å ha et begrep for aggressiv beføling, fordi det understreker hvor alvorlig krenkende beføling kan være, men at det samtidig er noe annet enn voldtekt. NOVA-forsker Kari Stefansen

Nye begreper for å kategorisere krenkelsene

Den store variasjonen i jentenes beskrivelser viser at det kan være problematisk å putte alt av seksuelle krenkelser i en sekk. Derfor har Stefansen og forskerkollegaene Ingrid Smette og Dagmara Bossy kategorisert krenkelser på tre måter: Seksualisert invadering, utprøvende beføling og aggressiv beføling.

– Seksualisert invadering dreier seg gjerne om hendelser som skjer uten forvarsel og i påsyn av andre, som for eksempel i skolegården på ungdomsskolen. Det kan være alt fra tafsing og klåing på bryst og rompe. En fortolkning er at det ikke dreier seg om å vise en spesiell person seksuell interesse, men heller å vise seg frem for guttegjengen. På mange måter er det beslektet med mobbing, sier Stefansen.

Utprøvende beføling er kanskje den mest uskyldige formen for uønsket seksuell oppmerksomhet. Ifølge forskeren dreier det seg i stor grad om fest, der en klønete gutt, for eksempel, prøver seg på ei jente. Hun sier nei, og så gir han seg.

– Det er jo ikke noe jenta ønsket seg, så derfor blir det rapportert inn i undersøkelsen. Men samtidig ligger det ikke noen tvang her, så det er en litt tvetydig kategori, sier hun.

Aggressiv beføling

Aggressiv beføling, derimot, er langt alvorligere. For dette handler om at man bruker vold eller makt i utøvelsen av den seksuelle krenkelsen. Det kan gjerne være festrelatert, men det skjer også på andre arenaer, forteller forskeren. I grove trekk handler det om tvangshandlinger, at gutten ikke aksepterer et nei, eller for eksempel utnytting av noen som er veldig fulle eller som sover.

– Aggressiviteten som kommer frem, viser likheter med voldtektsforsøk. Jenta blir holdt fast eller låst inne. Men i spørreskjemaet har hun krysset av på uønsket beføling og ikke voldtektsforsøk eller voldtekt. Skillet går ved opplevelsen av om han ville ha samleie eller ikke, sier hun og fortsetter:

– Og grunnen til at det er viktig å ha et begrep for aggressiv beføling, er fordi det understreker hvor alvorlig krenkende beføling kan være, men at det samtidig er noe annet enn voldtekt. Det kan bidra til å forhindre bagatellisering ved at alt som ikke er voldtekt forstås som mindre alvorlig.

Det viktigste er nok at det lages systemer der man har rutiner på hva som skal skje, dersom noen varsler om dette. NOVA-forsker Kari Stefansen

Gode systemer til å ta tak i problemer

Den gode nyheten i alt dette, er at Stefansen mener det er mye man kan gjøre for å redusere forekomsten av seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Det viktigste er nok at det lages systemer der man har rutiner på hva som skal skje, dersom noen varsler om dette. Skjer det for eksempel tafsing i skolegården og ei jente melder fra til lærer om det, må det komme reaksjoner på et vis. Gjør det ikke det, er det veldig problematisk i form av at jenta utsettes for en slags dobbel krenkelse.

Dessuten tror forskeren det er nyttig å snakke med ungdom om hva som er greit og ikke greit å gjøre i utprøvende, festrelaterte situasjoner. Hun tror ungdommen må læres opp i – og bevisstgjøres – på at det faktisk er en aggressiv handling å beføle noen som sover eller er fulle.

– Man må også være tydelig på at det å bruke makt eller tvang, er langt over streken. Politiet har en kampanje som heter Kjernekar, som oppfordrer til at man skal passe på hverandre på fest, og det tror jeg kan være veldig bra, avslutter hun.