Slik kan barnehagebarn bli miljøbevisste

Voksne er ofte tilbakeholdne med å forklare kompliserte sammenhenger til små barn av frykt for å snakke «over hodene» på dem. Men det kan være en ugrunnet frykt, ifølge forskere.

Barbara Maria Sageidet ved Universitetet i Stavanger har forsket på små barns bevissthet rundt miljøproblemer.

Hun forteller at da hun intervjuet barna i studien, kom det tydelig fram at de gledet seg til å lære mer om ulike sammenhenger naturen. De likte også å snakke om det.

– Studien viser at barnehagelærere ikke bør være tilbakeholdne med å vise barna sammenhenger i naturen, sier Sageidet.

Hvor mye skjønner barna?

Hva må til for at barn skal bry seg om miljøet? Hvor mye skjønner barnehagebarn av aktiviteter og hendelser knyttet til bærekraft hjemme og i barnehagen? Det var spørsmålene Sageidet og forskerkolleger fra Queensland University of Technology i Brisbane i Australia lurte på.

For å finne svar, intervjuet de 20 barnehagebarn i femårsalderen fra Stavanger og 20 barnehagebarn fra Queensland i Australia.

Det viste seg at barna i begge landene hadde en begrenset forståelse av begrep som natur, miljø, søppel og kompost. Det var også store forskjeller mellom de enkelte barns forståelse. Likevel så forskerne at det var klare forskjeller mellom de to landene.

– Vi la merke til at de australske barna oftere svarte ved å vise til en større sammenheng, påpeker Sageidet.

Så sammenheng

På for eksempel spørsmålet «Hva er kompost?» ga de norske barna svar som «Gamle blad og gammel mat» og «glasskår og gammel fisk».

De australske barna ga forklaringer som «Det betyr at du tar noe på planter og de holder seg levende», «Mark spiser det, og mark lever i kompost. Vi bruker det rundt banantrærne våre» og «Jeg legger matavfall i komposten, marken spiser det og lager marksaft som får det til å gro i hagen».

– De fleste australske barna kjente godt til begrepet og svarte ofte med å vise til en større sammenheng, mens ingen av de norske barna for eksempel forbandt kompost med hagebruk, forteller Sageidet.

Hun tror dette henger sammen med at den australske rammeplanen for barnehager, «Belonging, being and becoming», legger vekt på såkalt inquiry-basert læring, læring basert på at barna skal undersøke og stille spørsmål for å forstå sammenhenger.

Undersøke og spørre

Andre kjennetegn ved metoden er:
• at den involverer både barn og voksne i læringsprosessene
• at det er vekt på faglige samspill mellom barn og voksen og mellom barna seg imellom
• at aktivitetsprosessen skal føre til ny kunnskap og en dypere forståelse
• at den er like mye en holdning som en metode: Det viktige er å verdsette hverandres evner
• at refleksjoner om selve læringsprosessen og sammenhengene kan skjerpe oppmerksomheten om det som gjøres.

Barna fikk spesielt fort med seg sammenhenger som kunne knyttes til deres favorittaktiviteter: dramaaktiviteter, naturfagforsøk, brannøvelser og bursdagsfester.

Naturfagforsøkene kunne for eksempel være å lage en hjemmelaget vulkan eller forsøk med såpebobler.

Den norsk-australske studien understreker også betydningen av ordforråd og språk for barnas evne til å forstå og gi uttrykk for sammenhenger.

– Språk, sosial kompetanse og naturfaglige og andre emner kan med stor fordel kombineres i aktiviteter der barna skal undersøke og stille spørsmål, sier Sageidet.

Norsk natur

På et bestemt punkt hadde imidlertid de australske barnehagene absolutt noe å lære av de norske.

– I Norge er det fokus på å være ute i naturen, og de norske barna fortalte derfor mer om opplevelser tett på naturen, utenfor barnehagen, sier den norske forskeren.

Barna fra Australia var derimot mer bevisst utemiljøet i selve barnehagen.

Alle de australske barna var for eksempel sikre på at deres barnehage hadde en hage, mens mange av de norske barna var usikre på dette.

– Det har nok igjen sammenheng med at barna i de norske barnehagene er mer utenfor barnehagen enn de australske, sier Sageidet som legger til at det er et stort potensial for å jobbe mer med kompost og hagebruk i norske barnehager.

Tips til aktiviteter

Forskerne anbefaler at barna får muligheter til å delta i, og lære mer om, komplekse naturlige sammenhenger, som for eksempel:
• hva skjer med komposten?
• hagedrift i barnehagen
• høsting og tilberedelse av mat
• lek og læring rundt fenomenene vann, luft, jord og andre fenomen
• dyrehold i barnehagen
• naturtolkning i nærmiljøet
• sosialt entreprenørskap – for eksempel selge fra egen hage til foreldre og la barna bli enige om hvem som skal få pengene

Sageidet påpeker at slike aktiviteter har stort potensial for å gi små barn en begynnende forståelse for ulike samspill, sammenhenger og kretsløp i naturen og i samfunnet.

– Det vil i sin tur gi dem innsikt i, og erfaringer med, enkle økologiske, sosiale og økonomiske prosesser. Dermed vil de også få innsikt i den økologiske, sosiale og økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling, sier hun.

Tekst: Elin Nyberg

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no