Standardisering av læring i barnehagen
Større standardisering av mål og innhold i barnehagen snevrer inn det komplekse barnet.
– De siste årene har de politiske signalene vært tydelig på at læring i barnehagen er et viktig premiss for kvalitet, sier Holten. – Læring har tradisjonelt sett vært en sentral del av barnehagens samfunnsmandat, men da som læring gjennom lek.
Slik Holten tolker den siste Stortingsmeldingen nr. 19 Tid for lek og læring; bedre innhold i barnehagen, som kom i fjor, er læringsbegrepet skrevet fram i mye større grad enn tidligere, som opplæring.
– I mange av formuleringene i Stortingsmeldingen har læring ingenting med leken å gjøre. På den måten står læringen i fare for å bli instrumentell, med et formål og en hensikt.
Holten mener lek er tuftet på andre premisser.
– Leken er magisk, kreativ, eksperimentell og kompleks, og kan ta mange retninger. Gjennom å separere lek fra læring, som Stortingsmeldingen tidvis gjør, tillattes det å koble læring opp mot spesifikke forhåndsdefinerte læringsmål.
– Dette kan frata leken dens posisjon som grunnleggende læringsform i barnehagen. Dette var også en av grunnene til at store deler av fagfeltet i fjor vår samlet seg i et Barnehageopprør.
– Leken kan ikke rammes inn, heller ikke barnet. Jeg er derfor kritisk til det jeg mener er en innsnevring av det komplekse barnet. Barn lærer, leker og lever i ulikt tempo. De bygger på ulike erfaringer, interesser og kunnskaper i møter med verden.
Noen kan norsk, andre ikke
Holten har erfart at noen kan godt norsk når de starter på skolen, mens andre ikke kan. Sett i lys av den økende flyktningstrømmen den siste tiden, mener hun det er et tankekors at det ligger krav om at alle barn skal kunne snakke godt norsk ved skolestart.
– Både barnehage og skole må respektere at det her vil være til dels store variasjoner. Vi må gi barn tid. En god overgang til skolen ligger i mine øyne blant annet i fokuset på barn og familiers styrker, i relasjoner og prinsippet om inkludering av alle barn. Ikke i det økende kravet om å passe inn i en støpt form for ‘skoleklarhet’. Å fokusere på barns styrker er ikke det samme som å lukke øynene for ulike utfordringer i overgangen til skolen.
Sagt på en annen måte mener Holten dette handler om å åpne for at barn kommer med ulike kunnskaper, at dette synliggjøres og blir sett på som verdifullt.
– Å bli ansett som ikke skoleklar, er jeg redd for kan plassere barn i en uheldig og krevende situasjon, sier Holten. – Det er institusjonene som skal tilpasses barnet. Leken kan også i mange tilfeller være en brobygger når det gjelder møter mellom barn og barn og barn og voksne.
– Derfor mener jeg at barn vil være tjent med at skolen også gir rom for lek i møter mellom mennesker i skolehverdagen. Dette kunne med fordel vært presisert i Kunnskapsløftet.
Mer skoleforberedelse enn lek
Selv om det fra regjeringens side presiseres at leken skal ha en framtredende plass i barnehagen, er Holten langt fra overbevist om at et stadig større fokus på skoleforberedelse i barnehagen vil bidra til dette.
– Overgang fra barnehage til skole er altså et område som i dag får betydning i form av å tilpasse tilbudet i barnehagen slik at barna er mest mulig skoleklare, sier Holten. – Blikket rettes mot skolen. På denne måten kan man stå i fare for at barnas hverdag kan bli preget av et fokus på å takle skolen og ikke det som skjer her og nå i barnehagen.
– Forventninger og krav til barn i barnehagen øker, og i den sammenheng trengs det faglige og verdimessige diskusjoner på tvers av institusjonene, og på politisk plan, når det gjelder hva skoleforberedelse kan være.
– Stortingsmelding nummer 19 ligger til grunn for det pågående arbeidet med ny Rammeplan for barnehagen, og at det blir spennende å se om de mange høringssvar fra fagfeltet er med på å påvirke innholdet i denne, sier Holten.
Litteraturhenvisninger
Holten, I.C.S. (2016): Profesjon i et spenningsfelt . Standardisering av kvalitet i barnehagen . I Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser , Fagbokforlaget, 2016