Tørst etter kunnskap – om elevenes skoleengasjement

Elever som er entusiastiske, engasjerte, aktive, som deltar og stiller spørsmål og som vil lære, er en god grunn til å bli lærer. Men vi vet at elever ikke alltid er engasjerte i skolearbeidet sitt, og at engasjement og motivasjon avtar gradvis med alderen (Skaalvik og Skaalvik 2011).

Hvorfor engasjement er viktig

Engasjement er viktig for blant annet god faglig utvikling, mindre fravær og frafall fra skolen (Klem og Connell 2004; Fredricks mfl. 2004). Men det er utfordrende å få elevene aktivt engasjerte i skolefag, i sin egen læring og utvikling. Hvordan kan lærere sammen med foreldrene hjelpe elevene med å bli mer engasjerte?

Økt engasjement

Barn og unge kan være svært engasjerte, som når de deltar i idrett eller en aktivitet de elsker, øver på en dans, lærer tekst til en musikkvideo, skriver blogg om noe som opptar dem eller er engasjert i Amnesty. Videre er dataspill fryktet og elsket, men det er en viktig hobby for mange – en aktivitet som mange barn og unge er svært engasjerte i.

Barn og unge med et stort engasjement er heldige. Tenk på alle som får lov til å dyrke det de elsker, som har foreldre som følger dem opp og heier på dem, enten det er fra tribunen på en håndballkamp eller på sidelinjen til spillet Minecraft. Kan noe av dette engasjementet overføres til skolens arbeid?

Et sentralt spørsmål er om skolens mål og metoder er tilpasset elevenes liv, til at de er engasjerte nok i skolearbeidet. Jeg spurte min 13-årige datter om hva lærere gjør for at elevene skal bli engasjerte. Hun mente at når læreren er engasjert, blir også elevene det (det smitter). I tillegg vektla hun lærerens humor, at de ikke har flatt tonefall, at de stiller spørsmål og variere undervisningen. Dette høres klokt ut. Men hva sier forskning om hvordan elevene får engasjement i skolearbeidet?

Relasjoner og engasjement

Lærere må ta utallige avgjørelser hver dag. Noen av disse avgjørelsene handler om å tilrettelegge for gode relasjoner mellom lærer og elever, og mellom elevene i klassen. Dette er med på å skape et godt klima i klassen, og et godt læringsmiljø (Pianta mfl. 2008). Gode relasjoner er viktig for elevenes læring, utvikling, atferd og engasjement i skolen (Allen mfl. 2013; Pianta mfl. 2012). Likevel fokuseres det på tester og resultater i skolen, og mindre på hvordan en kan måle kvalitet og kvantitet av relasjoner i klasserommet (Pianta mfl. 2007). Videre opplever elevene at forholdet til lærerne blir dårligere med alderen (Bru mfl. 2010). Derfor er relasjoner mellom lærer og elev en større utfordring i ungdomsskolen.

Slike relasjoner i klasserommet forskes det på i CISEL-prosjektet. Dette gjøres blant annet ved videoobservasjoner av forholdet mellom lærere og elever. CIESL-prosjektet skal skaffe mer kunnskap om hva lærere gjør i norske klasserom som øker engasjement og faglig og sosial læring.

Skolen tilpasset jenter

Kjente skoleforskere i Norge har i den senere tiden uttalt at skolen er mer tilpasset jenter enn gutter (f.eks. Peder Haug, Stein Erik Ulvund og Thomas Nordahl). Gutter sliter på skolen, de har svakere faglige resultere, dropper oftere ut av skolen og flere gutter enn jenter får spesialundervisning. Hvorfor er det slik og hva kan vi gjøre?

Kan det å få flere menn inn i skolen, gi mer praktisk arbeid og øke bruken av elektroniske dippedutter være løsninger? Det diskuteres blant annet hvor hensiktsmessig det er å bruke nettbrett i skolen. Det påstås at bruk av nettbrett øker særlig guttenes engasjement. Noen lærere og rektorer har stor digitalt engasjement, mens andre er mindre entusiastiske og skeptiske. Det forskes nå på effekten av bruk av nettbrett, mobil eller andre elektrodippedutter i skolearbeidet. Inntil vi vet mer om effektene, bør vi finne en god balanse på hvor mye, når og hvordan slike hjelpemiddel brukes i skolen for å øke elevenes engasjement og faglig utbytte.

Foreldrenes rolle

Foreldre og foresatte som framsnakker skolen, læring, lekser, lærere og medelever, er en god og nødvendig støtte for skolen. Om foreldre er engasjert i elevenes skolegang, kan det smitte over på elevenes engasjement. Foreldre som gir barna sine emosjonell støtte bidrar enda sterkere til elevens engasjement enn støtte fra lærer og medelever (Furrer og Skinner 2003). Videre er sosial støtte fra foreldrene er en beskyttende faktor for ungdommens engasjement (Wang og Eccles 2012). Derfor er både lærere, medelever og foreldre viktige for elevenes engasjement i skole og utdanning.

Forsker for å få mer kunnskap

I CIESL-prosjektet, som finansieres av Forskningsrådet, er vi opptatt av hva som foregår i klasserommene. Viktigst er lærer-elev-relasjoner, som analyseres opp mot elevenes engasjement. Engasjement måler vi ved å observere elevenes aktive engasjement i timene, men også ved elevenes svar på spørsmål om egen interesse og innsats i skolearbeidet. Resultater fra denne studien (med flere) vil fortløpende bli presentert på CIESLs nettside.