Unges praktiske matematikkferdigheter er svekket
Unge mellom 16 og 29 er svakere i såkalt hverdagsmatematikk nå, enn hva de var før. Forskere ved UiS undres over hva det kan skyldes.
Ferdigheter i «hverdagsmatematikk» vil si evnen til å forstå korrekt grafer, tabeller, måleenheter, statistikker, og så videre, slik dette blir presentert i vanlige massemedier. Det dreier seg også om å forstå korrekt brukerveiledningen på en medisinpakke, eller det å følge et vanlig resonnement.
Mary G. Billington og Egil Gabrielsen ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), har tatt for seg den nyeste rapporten fra Programme for the Assessment of Adult Competencies (PIAAC), en internasjonal undersøkelse som måler voksnes ferdigheter på en rekke områder. Når det gjelder ferdigheter i hverdagsmatematikk kommer voksne nordmenn svært godt ut, bare slått av finner og japanere – men dette gjelder kun personer som er 30 år eller eldre. Nordmenn i alderen 16 til 29 skårer påfallende mye dårligere.
Skolereformene kan ha hatt negative effekter
For å finne årsaker til de unges svekkede hverdagsferdigheter i matematikk, skjeler Billington og Gabrielsen ved Lesesenteret til blant annet Reform 97 og Kunnskapsløftet 2006.
For eksempel: 24-åringene som deltok i PIAAC, begynte på skolen i 1995 under læreplan M87. De ble introdusert for Reform 97 i tredje klasse. Da de kom i videregående skole, kom Kunnskapsløftet. Elevene ble med andre ord utsatt for tre forskjellige systemer i løpet av skolegangen.
– Det kan være at uroen som disse reformene førte med seg, har hatt negative effekter på læringen til elevene på den tiden, sier Gabrielsen på UiS’ nettsider.
Ifølge skoleforsker Peder Haug trenger en reform 10 til 15 år på å «sette seg». Riktignok skulle hverdagsmatematikk bli en del av matematikkfaget, men i en evaluering kommer det fram at skolene mangler støtteverktøy til å gjennomføre dette slik det var tenkt. Mangler ved lærernes kompetanse blir også nevnt.
– Den negative trenden vi har påvist i vårt arbeid, innebærer blant annet at unge voksne har bekymringsfullt svake ferdigheter innen hverdagsmatematikk. Dette kan få konsekvenser for mulighetene deres til å få og til å kunne beholde en jobb, sier Billington på UiS’ nettsider.