Barnehagen som samfunnsinstitusjon

– Mer enn noen gang er det mange som vil noe med barnehagen og vil være med å påvirke, sier professor Solveig Østrem ved Institutt for barnehagelærerutdanning. – Læringstrykket starter tidligere og tidligere, og barndom blir mer og mer forstått som en forberedelsesfase og en forebyggingsfase for det som skal skje senere i livet.

– I presset på barnehagen og barns liv er det en risiko for at vi mister noe som er verd å hegne om.

Derfor har Østrem invitert kollegaer fra ulike barnehagelærerutdanninger og med ulike perspektiver som bidragsytere i boka Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Her presenteres ny forskning om dagens barnehage, og Østrem håper boka kan være med å gi argumenter og skape en diskusjon om hva samfunnet vil med barnehagen.

Det handler om barnehagen som velferdsordning, barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagen som møtested.

– Barnehagen har et mangfoldig mandat, sier Østrem. – Den er et sted for alle barn, og vi skal utvikle en pedagogikk som favner alle barn. I dag går 98 prosent av alle barn over ett år i barnehage. I alt læringsfokuset er det viktig å ikke miste fokuset på omsorg. Å være i barnehagen handler om å være sammen, utvikle vennskap og finne sin plass i et fellesskap.

Østrem ser at pedagogikkfaget og grunnleggende verdier i synet på barn er under press.

– Vi må hegne om barnets verdi, sier Østrem. – Dette er sentralt i pedagogikkfaget, og det er viktig at vi har et samfunn med plass for barn. Barnehagelærere må sette ord på det verdifulle ved barnehagens egenart.

Barnehagens pedagogikk er kjennetegnet av en helhetstenkning der omsorg, lek og læring er flettet inn i hverandre. Man har respekt og ønske om å forstå barnet, oppmerksomt nærvær, aktiv involvering i relasjonen, årvåkenhet for mulighetene i situasjonen og tydelige pedagogiske mål.

Barnehagelærerne blir

I tillegg til å redigere boka, skriver Østrem innledningen og et kapittel om hvorfor barnehagelærere blir i jobben. Statistikken viser at det er større yrkesstabilitet blant barnehagelærere nå enn tidligere. Barnehagelærerne selv oppgir fem grunner til at de ikke forlater yrket, og at barnehagelæreryrket er meningsfylt.

De legger vekt på de daglige møtene med barna og relasjonen til dem. Samtidig føler de at de gjør en betydningsfull jobb ved å gi barna en god hverdag og ruste dem for fremtiden.

– De vektlegger også allsidigheten i yrket, at de er både ute og inne og ingen dag er lik, sier Østrem. – Samtidig trekker barnehagelærerne fram det faglige, at de kan utvikle seg som fagpersoner og som mennesker. Og til slutt snakker de om den store friheten i yrket. Barnehagen har et klart mandat, men det er stor frihet i hvordan man realiserer mandatet.

Barnehagens metodefrihet

Barnehagen er barnets sted og et sted hvor barnet eksisterer i kraft av seg selv, og ikke som foreldrenes eiendom. Det er et sted å være, et sted å få omsorg, et sted for lek og fysisk aktivitet, og en læringsarena.

– Skal man jobbe med lek, danning, omsorg og læring må man som barnehagelærer ha handlingsrom, sier Østrem. – Selve karakteren av yrket krever frihet. Man må ha barnas tillit, og ut fra dette kunne gjøre noe sammen med barnet.

Østrem mener leken har en egenverdi i barns liv, og det er viktig at leken ikke bare er i barnehagen for at den skal brukes til noe.

– Barnehagelærerne må tørre å være lekende sammen med barn og ha blikk for alle barna i leken, sier Østrem. – Noen barn trenger litt hjelp til å utvikle vennskap. Dette må barnehagelærerstudentene lære om, for det er ikke alltid leken går av seg selv.

Boka Barnehagen som samfunnsinstitusjon kan sees som tredje bok i en serie om barnehagen. Det startet i 2012 da Østrem skrev en blå bok om barnet som subjekt, så kom den røde om barnehagelæreren som profesjonsutøver tre år senere, og så avslutter hun med den grønne om barnehagen som samfunnsinstitusjon.

Varierte kapitler

Mange kollegaer av Østrem ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skriver også kapitler i boka.

Professor Anne Greve har skrevet om barnehagen brede samfunnsmandat sammen med Turid Torsby Jansen. Greve står også bak kapittelet om lekens status og vilkår i barnehagen sammen med universitetslektor Knut Olav Kristiansen og ph.d-stipendiat Kristin Danielsen Wolf.

Førsteamanuensis Nina Winger og førstelektor Brit Johannes Eide har tatt for seg omsorg og livskvalitet i barnehagen, mens stipendiat Katrine Giæver skriver om å skape fortellinger i den multikulturelle barnehagen.

Ph.d.-stipendiat Marte Eriksen skriver om pedagogikkens betydning i barnehagen.