Kvinner som jobber i barnehage får større problemer med hørselen enn andre

Skrevet av Marte Dæhlen, journalist. Artikkelen er hentet fra Forskning.no

Barn som er lei seg, barn som er glade, barn som er sinte og barn som er sultne. Felles for dem alle er at de lager mye lyd.

Når alle barna er samlet på ett sted, kan det bli spesielt høyt. I tillegg kommer skraping med stoler, lego som raser i gulvet, motoriserte leketøy og høylytte musikkbaserte tuppedingser.

Nå viser ny, svensk forskning at førskolelærere opplever betydelig mer problemer med hørselen enn andre.

Hele sju av ti kvinnelige førskolelærere sier de lider av såkalt støypåvirkede hørselsplager. Nesten halvparten har problemer med å forstå tale, altså de får ikke med seg hva som blir sagt i samtaler med mye bakgrunnsstøy. Og fire av ti har opplevd å bli hypersensitive mot lyd.

Dette er betydelig mer enn kvinner som jobber i andre yrker og også mer enn andre yrkesgrupper som er eksponert for mye støy, som for eksempel anleggsarbeidere.

Vil ha en roligere barnehage

– Her er en yrkesgruppe som har mye høyere risiko for hørselsskader enn andre. Hvis ingenting blir gjort, er det svært bekymringsfullt, sier Sofie Fredriksson ved Sahlgrenska akademin i Sverige.

– Vi må få ned lydnivået. Og vi må få en roligere barnehage, sier hun i en pressemelding.

Fredriksson har tidligere forsket på hørselsskader og tinnitus hos jordmødre. De er også utsatt for mye støy, ikke nødvendigvis fra de nyfødte barna, men i form av hyling fra fødende kvinner. I forlengelsen av dette har hun nå forsket på førskolelærere.

Vesentlig mer enn andre kvinner

Av de 4718 kvinnene som svarte på undersøkelsen til Fredriksson, opplevde 71 prosent at de fikk støypåvirkede hørselsplager. På fagspråket kaller de det sound induced auditory fatigue, eller lydtretthet. Det innebærer at man ikke kan høre på radio etter jobb for eksempel, fordi man er «sliten i ørene».

Forskerne sendte også spørreundersøkelsen til 4122 andre kvinner som ikke jobbet i barnehager. Slik kunne forskeren si noe om forskjellene på de som jobber i barnehage og de som ikke gjør det. Dette kalles en kontrollgruppe, og i denne gruppen var det til sammenligning bare 32 prosent som ble lydtrette.

Nesten halvparten av kvinnene i barnehagene hadde problemer med å forstå tale, sammenlignet med 26 prosent i kontrollgruppen. Og 40 prosent opplevde ubehag eller fikk fysisk vond i ørene i hvert fall én gang i uken på grunn av lyder som ikke var spesielt sterke. De ble såkalt lydsensitive. Bare 18 prosent opplevde det samme i kontrollgruppen.

Barna må lyttes til

Sofie Fredriksson mener det spesielle med barnehagene er at de som jobber der, ikke bare kan overse all ropingen og hylingen. Den inneholder jo ofte viktig informasjon, som at barna er sultne, må på do, trenger hjelp eller vil ha trøst.

I forhold til en arbeidsplass med mye maskinell støy som de ansatte kan «sile ute», må faktisk førskolelærerne lytte til barna, selv om hørselen får en trøkk.

– Førskolelærere har en mye høyere risiko for hørselsskader enn folk på andre arbeidsplasser med liknende støynivå. Symptomene kan bli trigget av et aktivt, energisk og ofte kaotisk arbeidsmiljø som gjør det er vanskelig å bruke for eksempel hørselsvern, sier Fredriksson.

Akustikken er viktig

Fredriksson mener det kan bli vanskelig å finne en løsning på problemet. Det handler jo ikke bare om hvor mange barn det er, men også mulighetene for å være mye ute.

– Hørselsvern og ørepropper er det man normalt ville brukt når støynivåene blir for høye, og man ikke får gjort noe annet, sier hun.

Ørepropper kan blant annet bli nødvendig når et barn skal ha innkjøring i barnehagen, og det blir mye gråt og skrik i løpet av dagen, sier hun.

– Men hvordan rommet er designet og akustikken har også mye å si. I et stort rom med solide vegger blir det høyt lydnivå uansett hvor pedagogisk og strategisk du er i arbeidet ditt, sier forskeren.

Ikke alltid det er snakk om hørselsskader

Overlege Marit Skogstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har også forsket på hørselsskader blant folk som jobber i barnehage. Hun reagerer på at studien bare er basert på spørreundersøkelser. Det viser seg nemlig at det ikke alltid er samsvar mellom det folk opplever som påvirkning på hørselen, og hva slags skader de faktisk har.

– Det at folk rapporterer om hørselsplager, betyr ikke de faktisk hører dårlig, sier hun til forskning.no.

Sammen med Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) gjorde Skogstad og Statens arbeidsmiljøinstitutt en gjennomgang av vitenskapelige undersøkelser på støy og helse i 2013. Den viser at selv om det er mye støy i barnehager, til tider svært mye støy, er hørselen til barnehageansatte normal.

Da brukte forskerne informasjon fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) der sykepleiere gjennomførte hørselsundersøkelser på de ansatte i barnehagene.

Likevel rapporterte 24 prosent av førskolelærere og barnehageansatte i Norge at de hadde hørselsplager i 2016. Halvparten av disse mente det kom på grunn av jobben.

Se oversikt over de andre yrkesgruppene under.

Eneste som gir hørselsskader er skyting

Skogstad er enig i at ansatte barnehager kan oppleve en del støy, og det i seg selv kan gi plager både fysisk og psykisk.

– Men på generelt grunnlag er for eksempel øresus veldig vanlig i befolkningen, uten at det trenger å ha noe med støy å gjøre, sier hun.

Det viser også den nye svenske undersøkelsen, der hørselstap og tinnitus kom på andreplass over symptomene som førskolelærerne rapporterte. Her var ikke forskjellene så store sammenlignet med kvinnene i andre yrker.

– En tommelfingerregel med fritidsstøy, er at skyting er det eneste som kan gi hørselsskader. At man blir sliten av støy, er det ingen tvil om. Men det er ingenting som tyder på at man får støyskader av en grunn, sier Skogstad.