Lærere favoriserer jenter
Bidrar lærerne til å skape og opprettholde kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner der gutter blir skoletapere? Funn i stipendiat Ann Gustavsens doktorgradsavhandling kan tyde på det.
Ann Gustavsen forsvarte sin doktorgradsavhandling "Kjønnsforskjeller i sosiale og skolefaglige prestasjoner" med glans på Hamar fredag 27. april.
Den overordnede problemstillingen for Ann Margareth Gustavsens avhandling er: Hvilke sammenhenger er det mellom gutters og jenters sosiale ferdigheter og kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner?
Bekymringsfull utvikling
Men la oss ta litt bakgrunnsinformasjon for problemstillingen først:
På slutten av grunnskolen får gutter dårligere karakterer enn jentene i alle fag, bortsett fra i kroppsøving. Guttene har i snitt 39,2 grunnskolepoeng, mens jentene oppnår i snitt 43,7 poeng. Det ser ut til at kjønnsforskjellene gjelder uavhengig av etnisitet og sosiokulturell bakgrunn, og nesten 70 prosent av de som mottar spesialundervisning er gutter. I tillegg dropper flere gutter enn jenter ut av videregående skole. Vi tar også med at kjønnsfordelingen blant ungdom i høyere utdanning viser at 31 prosent er gutter og 61 prosent er jenter, og at kjønnsforskjellene i norsk skole er langt over gjennomsnittet for OECD-landene.
- Jentene har alltid gjort det bedre enn guttene i de første årene på skolen, men tidligere har kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner jevnet seg ut når elevene kommer på mellomtrinnet. Nå vedvarer forskjellene, og det er er bekymringsfullt, mener Gustavsen.
Når jenter i snitt oppnår bedre karakterer enn guttene har det flere viktige konsekvenser. Jentene får flere reelle valgmuligheter til å komme inn på videregående skole og populære studieretninger. Jenter har økt sjanse for å fullføre videregående opplæring i og med at grunnskolepoengene er viktig predikator for gjennomføring. Og jenter har økt sjanse til å konkurrere seg til studieplass på prestisjefylte studier på universiteter og høgskoler. For guttene er utsiktene dystrere. Manglende utdanning eller frafall i videregående opplæring kan relateres til økt sannsynlighet for arbeidsledighet eller lavere inntekt, kriminelle handlinger, dårligere fysisk og psykisk helse, lavere trivsel og samfunnsengasjement. For samfunnet kan det medføre økte utgifter til trygde- og stønadsutbetalinger, og til å behandle psykiske og fysiske helseplager.
Det er altså ganske viktig å finne ut av hvorfor disse kjønnsforskjellene oppstår og vedvarer.
- Jeg har i min forskning sett på flere forklaringsfaktorer som har vært lansert opp gjennom årene. Blant annet viser det seg at sosioøkonomisk bakgrunn eller etnisitet ikke kan forklare kjønnsforskjellene. Det er videre vist at guttenes hjerner utvikles noe saktere enn jentenes, og det kan ha noe å bety for prestasjonene i de første skoleårene. Men guttenes hjerner "tar igjen" jentes i utviklingen i løpet av de første skoleårene, og da burde disse forskjellene mellom kjønnene ha blitt utlignet. Det er ikke slik at jenter har høyere IQ enn gutter.
- Det har også vært lansert forklaringer som henger sammen med at skolene i dag er preget av få mannlige lærere. Men dataene jeg har forsket på viser at mannlige lærere har en tendens til å vurdere jenters skolefaglige prestasjoner høyere enn de vurderer guttenes. Det vil si at det er jentene som ser ut til å profittere på å ha mannlige lærere, sier Gustavsen.
Men hva kan da forklaringen være?
Tidligere studier viser at lærervurderinger og karakterer ikke bare reflekterer elevers faglige kunnskap, men også er påvirket av andre faktorer, slik som sosiale ferdigheter. Flere studier har vist til sterke sammenhenger mellom elevers sosiale ferdigheter og deres skolefaglige prestasjoner. Få studier har knyttet sammenhengen til kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner.
- Jeg har blant annet studert data fra 2266 kontaktlærerbesvarelser om elever fra 1.-10. klasse på to måletidspunkter, forklarer forskeren. Både elevenes sosiale ferdigheter og skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk er vurdert av elevenes kontaktlærere. Variablene er undersøkt både på individnivå og klassenivå. Der fant jeg en tydelig sammenheng mellom hvordan lærere vurderer gutter og jenters individuelle sosiale ferdigheter og deres skolefaglige prestasjoner i fagene norsk og matematikk. Tilsvarende sammenheng er ikke funnet i engelskfaget.
- Det vil si at atferden elevene utøver vil ha en direkte innflytelse på hvordan lærerne vurderer elevenes skolefaglige prestasjoner. Utfallet er at jenter i snitt får bedre skolefaglige karakterer enn de fortjener og guttene får dårligere karakterer enn deres faglige nivå egentlig tilsier.
Det er altså en reell fare for at lærerne selv bidrar til å opprettholde kjønnsforskjellene i skolen.
Viktig kunnskap
- Jeg håper funnene i min avhandling bidrar til at lærere blir klar over sammenhengen mellom sosiale ferdigheter og kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner, og at de reflekterer over deres egen rolle, sier Gustavsen. Funnet om at mannlige lærere vurderer gutters skolefaglige prestasjoner systematisk lavere enn kvinnelige lærere avkrefter forslaget om at løsningen på gutters underprestasjoner er å få flere mannlige lærere i skolen. Et viktig bidrag for å redusere kjønnsforskjellene vil nok heller være at lærere bevisstgjøres om hva de vurderer og hvordan, uavhengig av lærerens kjønn.
- I den overordnede delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017) understrekes det at skolen ikke bare har faglige mål, men også mål om elevers sosiale og personlige utvikling. Jeg tror disse målene må inn i læreplanen med operasjonerbare mål som setter lærerne i stand til både å jobbe med utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og måle dem adskilt fra skolefaglige prestasjoner, avslutter Gustavsen.