Mange norske skoler er ikke klare for seksåringene

I disse dager starter håpefulle fem- og seksåringer i første klasse over hele landet. En del foreldre spør seg nok om datteren eller sønnen egentlig er klare for skolestart, men er skolene klare for seksåringene?

Skoleforskerne Kirsten Palm og Eva Michaelsen ved OsloMet mener svaret er nei for mange norske skoler.

– Den skolen vi har nå, tar ikke nok hensyn til hvem seksåringen faktisk er, og til barnas behov for bevegelse og variasjon, sier Kirsten Palm.

De er redaktører av en ny bok om begynneropplæringen i skolen. I boka «Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming.» presenteres både internasjonal og norsk forskning om de første årene i skolen.

– Seksåringene kan ha full innsats, men de trenger hyppige pauser. Når mye av tiden førsteklassingene tilbringer på skolen innebærer stillesitting ved en pult, tar ikke skolen nok hensyn til barnas behov, sier Michaelsen.

Reform 97: Hva skjedde?

Det var i Reform 97 at skolestart for norske seksåringer ble innført. Det var heftig debatt i forkant, men det ble enighet om et kompromiss: Det første skoleåret skulle være preget av det beste fra barnehage og skole, det vil si både fri og naturlig lek og førskole- og skolepedagogikk.

– Leseopplæring skulle ikke innføres for fullt før i andre klasse. I tillegg skulle førskolelærere få mulighet til å undervise i første klasse, forteller Palm.

Skolen fem- og seksåringene møter i dag ser ganske annerledes ut.

– Oppmerksomheten rundt nasjonale prøver og andre målbare resultater, har ført til et sterkere «læringstrykk», som har forplantet seg nedover i småskolen. I realiteten starter leseopplæringen nå med en gang barna begynner på skolen, sier hun.

Ingen forbedring i resultatene

Palm og Michaelsen påpeker at resultatene fra internasjonale prøver som PISA ikke viser noen tydelig forbedring i norske elevers lese- og realfagsresultater etter innføringen av tiåring skole.

– Man kan derfor sette spørsmålstegn ved om seksårsreformen i det hele tatt har hatt noen konsekvenser for barns læring, sier Palm.

– Når Stortinget nå har vedtatt å evaluere seksårsreformen, forventer vi et sterkere fokus på barnas behov, sier Michaelsen.

– Mange klasserom er ikke tilpasset de minste

OsloMet-forsker Aslaug Andreassen Becher har gjennomført en studie av utvalgte 1.klasserom i Oslo-området som presenteres i boka. Den viser at det er lite rom for lek, bevegelse og variasjon for mange av seksåringene.

– I mange norske klasserom er det lagt opp til at barna skal sitte stille på en stol. Mange skoler har nå økter på 90 minutter i første klasse, der elevene sitter mye stille ved pulten. Det passer ikke barnekroppen, påpeker Palm.

Ingen plass for den frie leken?

Studien viser at mange klasserom er innredet med pulter ved siden av hverandre i rekke vendt mot læreren, noe som i liten grad innbyr til andre aktiviteter enn stillesitting.

– Pulter og stoler fyller ofte rommene. Noen rom har en liten lesekrok eller lignende, men det er ofte satt av liten plass til dette. Det innebærer at den frie, hit og dit-leken fra barnehagen ikke har en plass i de fleste 1.klasserommene, sier Aslaug Andreassen Becher.

Den frie, hit og dit-leken fra barnehagen har ikke en plass i de fleste 1.klasserommene.
OsloMet-forsker Aslaug Andreassen Becher

Kun to skoler i materialet hadde tilgang til eget lekerom fra SFO i skoletiden.

– Skolen må ikke legge opp til at barnas hovedaktivitet skal være å sitte stille på stolen, påpeker Michaelsen og etterlyser klasserom som er innredet mer lek- og læringsvennlig.

Lite variasjon

Forskningen viser også at det er for lite variasjon i metoder å lære på for seksåringene.

– Det er lagt opp til for lite lek, kreativitet og utforsking, sier Palm.

Det er lagt opp til for lite lek, kreativitet og utforsking.
OsloMet-forsker Kirsten Palm

Forskerne mener førsteklassingen trenger undervisning som gir bedre læring, slik som kreative, undersøkende, praktiske og estetiske arbeidsformer.

– Et eksempel på dette er å undersøke noe i naturen, fortelle om det til andre og lage tegninger, fotografier og modeller, forteller Palm.

– Alle typer arbeid som fremmer kommunikasjon, utforsking, problemløsing, samt selvfølelse og tro på egne evne må få mer tid i skolen, sier Michaelsen.

For mye tid på kartlegging og tester

Forskerne mener det er for mye fokus på kartlegging og testing de første årene i skolen.

Palm påpeker at mange lærere opplever et press ovenfra for å kartlegge og gi tidlig leseopplæring.

– De gir uttrykk for at de ikke får nok tid til å gjennomføre undervisning og tilrettelegge for læringsaktiviteter som de virkelig tror på og har erfaring med at fungerer godt, for eksempel lekpregede og kreative arbeidsmåter.

– Det er selvsagt viktig at læreren finner ut hvem som strever med lesing og skriving, slik at de kan få hjelp. Men det er andre måter å skaffe slik kunnskap på enn gjennom slike statiske kartleggingsprøver, sier Michaelsen.

Det finnes for eksempel mange dynamiske lesekartleggingsverktøy som gir læreren mulighet til å finne ut hva barna kan og hva de bør vektlegge i undervisningen gjennom skoleåret.

– Vi er også kritiske til at vektleggingen av «tidlig innsats» kan gi klarsignal for at tradisjonelle skoleaktiviteter skal flyttes enda lenger ned i alder, for eksempel ved å starte med formell bokstavinnlæring det siste året i barnehagen, avslutter hun.

Mer lek og uteaktivitet

– Det bør settes av mer tid til uteaktiviteter. Skolen bør også legge vekt på å skape et fysisk miljø inne i klasserommet som stimulerer til utforskende læring og gir gode muligheter for sosialt samspill, lek og trivsel for de yngste elevene.