Slik bør fremtidsskolen være

Norsk skole er i støpeskjeen. I løpet av 2018 skal det lages læreplaner for den nye skolen, disse trer i kraft fra 2020.

Vi spurte ni skoleforskere på OsloMet om hva de mener er viktig for å skape den beste skolen for fremtiden.

Ta mer hensyn til de små

Skolen vi skal lage i fremtiden bør være en skole som tar hensyn til seksåringenes behov. Det er den klare meldingen fra førstelektor Eva Michaelsen og førstelektor Kirsten Palm ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Den skolen vi har nå, tar ikke nok hensyn til hvem seksåringen faktisk er, og til barnas behov for bevegelse og variasjon. Mange skoler har nå økter på 90 minutter i første klasse, der elevene sitter mye stille ved pulten, påpeker forskerne, som er redaktører av en bok om begynneropplæring som snart går i trykken.

– Det bør settes av mer tid til uteaktiviteter. Skolen bør også legge vekt på å skape et fysisk miljø inne i klasserommet som stimulerer til utforskende læring og gir gode muligheter for sosialt samspill, lek og trivsel for de yngste elevene, sier Kirsten Palm.

– Skolen må ikke legge opp til at barnas hovedaktivitet skal være å sitte stille på stolen, sier hun og etterlyser klasserom som er innredet mer lek- og læringsvennlig.

Press fra toppen

Michaelsen understreker imidlertid at mange lærere opplever et press fra toppen med krav om kartlegging og tidlig leseopplæring. De sier at de ikke får nok tid til å bruke kreative og lekpregede arbeidsmåter.

– Det er selvsagt viktig at læreren finner ut hvem som strever med lesing og skriving, slik at de kan få hjelp, sier Michaelsen.

– Men tidlig innsats betyr ikke at tradisjonelle skoleaktiviteter skal flyttes enda lenger ned i alder, for eksempel ved å starte med formell bokstavinnlæring det siste året i barnehagen.

– Småskolebarna må få tid til å være barn, sier skoleforsker og professor Knut Løndal.

Småskolebarna må få tid til å være barn.
OsloMet-forsker Knut Løndal

Løndal er professor med spesialkompetanse innenfor skolefaget kroppsøving. Han er spesielt opptatt av de minste barna i skolen og har forsket mye på dette.

– Det er viktig å ta vare på barnas særegne væremåte. Det betyr blant annet å gi større rom for lek og lekende tilnærming i småskolebarnas skolehverdag – spesielt i den første skoletiden, sier han.

Han mener det må jobbes mer for å få til en bedre overgang mellom barnehage og skole.

Mer grubling og undring

– I fremtidens skole bør elevene få nok tid til å utforske og gruble, sier førsteamanuensis Cecilie Dalland ved lærerutdanningen på OsloMet. Hun er opptatt av kreative undervisningsformer og ga nylig ut en bok om dette temaet.

– Elevene bør få god tid til å arbeide med en kreativ metode uten å måles etter kortsiktige vurderingskriterier eller korrekte svar. Derfor må skoleledelsen oppmuntre lærerne til å arbeide kreativt, og gi dem nok tid og rom for å planlegge bruken av kreative metoder i undervisningen.

Hun påpeker at dagens samfunns- og arbeidsliv er både komplekst og i rask endring.

I fremtidens skole bør elevene få nok tid til å utforske og gruble.
OsloMet-forsker Cecilie Dalland

– Vi vet ikke hva denne utviklingen vil kreve av dagens elever. Elevene må derfor lære både strategier og arbeidsformer som kan hjelpe dem til å bli kritiske, aktivt og kreative, sier hun.

– Elevene må lære på nye måter. De praktiske estetiske fagene må styrkes og det må bli mer kreativitet i undervisningen. Vi trenger lærerplaner som er mer relevante for fremtiden, sier hun.

Bør vi måle resultater?

Det store spørsmålet blir da om skolen skal slippes fri fra det mange omtaler som målehysteriet.

Ikke nødvendigvis, mener forsker Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier.

– Skolen trenger informasjon om hvordan elevene gjør det, men det er viktig at de som jobber i og med skolen ser på elevresultater som en av mange kilder til kunnskap om hvordan elevene gjør det på skolen og hvordan skolen kan utvikles videre. Vi må også vite mer om hvordan mer prestasjonsorientering påvirker elevene.

Hun har gjennom flere år forsket på hvordan elevresultater brukes i den norske skolen.

Ifølge hennes ferske studie får elevresultater stadig mer plass i skolen, og tilgangen til disse prøvene og testene skaper også nye rutiner.

Elevresultater kan være veldig forførende, men de gjør det ikke nødvendigvis enklere å utvikle skolen.
OsloMet-forsker Sølvi Mausethagen

– Elevresultater kan være veldig forførende, men de gjør det ikke nødvendigvis enklere å utvikle skolen. Lærere og ledere må fortsatte kritisk vurdere og begrunne valgene de gjør

– Samtidig er det gjort mye for å gjøre nasjonale prøver mer nyttige for lærere og det synes ikke alltid å være så stor motstand blant lærerne. Dette kan også bety at lærerne selv tar mer kontroll over hva slags informasjon de trenger og bruker denne på en hensiktsmessig måte, sier Mausethagen.

En fremoverlent skole

Louise Mifsud og hennes forskningskollegaer Bård Ketil Engen og Tonje Hilde Giæver som forsker på digital kompetanse i skolen, fremhever at digitale læringsressurser kan bidra til økt faglig forståelse fordi elevene selv aktivt bearbeider og produserer faglig innhold.

Gjennom bruk av digitale læringsressurser kan også læreren legge til rette for gode læringsaktiviteter som inkluderer kreativt arbeid og samarbeid. Digitale læringsressurser omhandler alt fra nettsteder, nettbrett, smarttelefon, PC og programvare for å produsere og redigere multimodalt innhold.

Hvis skolen skal være relevant for fremtiden, må den forholde seg til barnas teknologibruk i fritiden og være fremoverlent, sier Louise Mifsud.

– Det er ingen tvil om at fremtidsskolen er svært digital, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen.

– Her vil barna og ungdommen sette standarden selv. Både dagens og morgendagens skole befolkes av barn og unge som har smartteknologien under huden.

Han understreker at digital teknologi muliggjør kreativ og innovativ læring, samtidig som teknologien gir elevenes og lærernes arbeid struktur.

Vet for lite om digitale klasserom

Utfordringene er at forskerne vet lite om effekten av digitale klasserom, mener Merok Paulsen. Enkeltstående amerikanske studier tyder på at elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon utfordres spesielt gjennom smartteknologien.

- I digitale rom er det også viktig å utvikle holdninger og ferdigheter til å vurdere kritisk tekster, bilder, video og lyd som det er fri tilgang til, sier han.

Etisk bevissthet er viktig

Forsker Tonje Hilde Giæver understreker at det er avgjørende at elevene gjennom sin skolegang opparbeider etisk bevissthet og har kjennskap til lover og regler, slik at de blir i stand til å ivareta både seg selv og andre.

– Digital dømmekraft må videreføres og synliggjøres i nye læreplaner, slik at lærerne i større grad tar ansvar for elevenes opplæring på dette området.

Mer samarbeid med arbeidslivet

– Samspillet med arbeidsliv og forskning er undervurdert i dagens skole. På mitt hjemsted i Ålesund har det høgteknologiske senteret Norwegian Maritime Competence Center åpnet for elever i videregående opplæring, som da kan tilegne seg naturvitenskapelig læring eksempelvis gjennom simulering. Dette levendegjør undervisningen, sier Jan Merok Paulsen.

Han mener også at samarbeidet med helsesektoren bør oppgraderes i fremtidsskolen.

– Ikke minst fordi unges psykiske helse i mange sammenhenger viser noen nedadgående trender som er bekymringsfulle.

Hva med alt det andre?

Læring handler imidlertid om mer enn arbeids- og undervisningsformer i klasserommet. Den siste Ungdata-undersøkelsen viser at stadig flere elever rapporterer om psykiske helseplager og stress i hverdagen.

– Forskning viser at det elevene bringer med seg til skolen av sosial bakgrunn og kulturell kapital, ofte spiller vel så stor rolle for deres læring av for eksempel matematikk, som det som skjer i selve undervisningen, sier førsteamanuensis Bodil Kleve ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Noen elever er dermed bedre rustet til å knekke skolekoden, og klarer å posisjonere seg mer fordelaktig i forhold til læreren enn andre, ikke på grunn av medfødte evner, men nettopp på grunn av sosial bakgrunn.

– Undervisningens oppgave og utfordring blir dermed å demme opp for og ta disse ulike forutsetningene elevene har på alvor, slik at alle kan bli inkludert og dermed få muligheter til å lære de ulike fagene, sier Kleve.

Hun får støtte av Finn Aarsæther, forsker og prodekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.

Noen føler seg ikke inkludert i skolemiljøet, andre lever i vanskelige livssituasjoner. Dette kan hindre elevene i å lære.
OsloMet-forsker Finn Aarsæther

– Noen føler seg ikke inkludert i skolemiljøet, andre lever i vanskelige livssituasjoner. Dette kan hindre elevene i å lære, sier han.

Han er opptatt av at læreren i fremtidens skole klarer å se helheten i barn og unges livssituasjon. De må kunne samarbeide med andre yrkesgrupper.

Bygg ned siloene!

Han påpeker det er svært lite samhandling mellom yrkesgrupper som arbeider med barn og unge i dag.

– Det må vi gjøre noe med. Mange barn, unge og pårørende har opplevd hvordan dårlig kommunikasjon mellom profesjonene har ført til at avgjørelser har trukket i langdrag og til at ingen tar ansvar for helhetsbildet i situasjoner som måtte oppstå, sier Aarsæther.

De ulike yrkesgruppene må lære å forstå hverandres ulike tilnærminger til barn og unge. På OsloMet har nå flere utdanninger satt i gang prosjektet Interact hvor blant annet lærerstudentene, barnevernspedagogstudentene og ulike helsefagstudenter arbeider sammen i grupper. Målet er et bedre samarbeid til beste for barn og unge.

Aarsæther legger ikke skjul på det er vanskelig å få til denne type samarbeid, på grunn av «silotenkning» i utdanningene og i arbeidslivet.

– Det er utfordrende å bygge broer mellom siloene, eller å fjerne dem, men det er ikke umulig.