Tenåringsjenter liker matte bedre enn de tror

Utallige initiativer og programmer har blitt utviklet for å øke andelen kvinner som studerer realfag. Mange tar sikte på å øke entusiasmen for faget tidlig, for å skape en interesse som kan påvirke utdanningsvalg. Det er ikke nødvendigvis her skoen trykker, ifølge pedagog Sigve Høgheim.

Nylig disputerte Høgheim ved Universitetet i Bergen en avhandling om matteinteresse blant ungdomsskoleelever. Som en del av studien har han sett på kjønnsforskjeller.

– Undersøkelser viser at jenter oppgir en lavere interesse for matematikk over tid, sammenlignet med gutter, sier Høgheim.

Vårt mål var å se om gutter og jenter opplever fagstoffet ulikt.

– Det er vanlig å tenke at for å skape en matteinteresse, må du gjøre det mer interessant å jobbe med matte og så vil interessen øke over tid. Men det er ingen som har undersøkt kjønnsforskjeller imens skoleelever jobber med matte.

Høgheim og Reber fant at det ikke er forskjeller på hvor godt gutter og jenter i ungdomsskolen liker å jobbe med matematikk.

– De synes det er like spennende, fascinerende og viktig. Jentene opplever faktisk matte som nyttigere enn det guttene gjør, sier han.

Ulike former for interesse

I studien skiller forskerne mellom individuell og situasjonell interesse:

– En individuell interesse er noe du har med deg hele tiden. Du kan ha en interesse for fotball eller matlaging, selv om du ikke holder på med det. Men du har også en interesse imens du jobber med noe, en situasjonell interesse, sier Høgheim. 

Studien ble utført blant skoleelever på 8., 9. og 10. trinn. 366 skoleelever ble tilfeldig valgt fra 73 klasser ved 11 skoler. Elevene fikk utdelt syv oppgaver i sannsynlighetsregning. Oppgavene ble laget for å ligne oppgaver elevene vil finne i vanlige pensumbøker.

– Vårt mål var å se om gutter og jenter opplever fagstoffet ulikt, forklarer Høgheim.

– Elevene skulle ikke få hjelp av lærer og læringssituasjonen skulle være mest mulig lik egenlæring eller hjemmelekser. Vi ville finne kjernen i hvordan elevene opplever fagstoffet, ikke undervisningen eller klasseromssettingen.

– Kanskje en ulik indre standard

Elevene ble spurt om å oppgi egen interesse for faget før og etter at de løste matteoppgavene. Funnene viser at guttene oppga en høyere grad av interesse for matte enn jentene i forkant, men når de ble spurt om interessen for de konkrete oppgavene, oppga gutter og jenter en like stor interesse. Resultatene viste heller ingen forskjell på jenter og gutter.

– Dette viser at det er ingenting som tyder på at det er en kollisjon mellom jenter og matte. De har alle forutsetninger for å være like, eller mer, interessert i faget, sier Høgheim.

Før oppgaveløsingen ble elevene også bedt om å oppgi egne ferdigheter.

– Selv om det ikke var forskjell på gutter og jenters prestasjoner, så rapporterer gutter høyere opplevd kompetanse enn jenter.

Dette er ifølge Høgheim, et interessant konsept.

– Det virker nesten som om jenter har en annerledes indre standard for hva som er bra enn hva gutter har, kommenterer Høgheim.

– Vi ser også i analysene våre at det at guttene ser seg selv som flinkere, er noe av årsaken til at gutter har en høyere individuell interesse.

Ikke mattefaget som er feil

I artikkelen peker Høgheim og Reber på stereotyper og identitet som mulige forklaringer på det at jenter liker å løse matteoppgaver, men likevel har lavere matteinteresse enn gutter.

– Det er vanskelig å si konkret hva kjønnsforskjeller i matteinteresse blant skoleelever kommer av kun basert på vår studie. Men det vi kan si er at det ikke er selve matematikkfaget som er problemet, konstaterer Høgheim.

Han påpeker at der er en oppfatning blant skoleelever om at matematikk er mer et guttefag enn et jentefag.

Det er synd at jenter i dag velger vekk matematikk, selv om de er flinke i faget.

– Det er godt mulig at dette ikke er noe som formidles med vilje, men om man formidler funn fra for eksempel PISA og sier at gutter er mer interesserte i matte, kan det være med på å påvirke hvordan jenter ser på seg selv og faget.

Forskeren mener holdningene er utfordrende fordi de sannsynligvis påvirker gutter og jenters utdanningsvalg.

– En av faktorene som påvirker utdanningsvalg er interesse. Det er synd at jenter i dag velger vekk matematikk, selv om de er flinke i faget.

Bør ikke ha spesialtilpassede opplegg

Høgheim mener studien tyder på at egne spesialtilpassede opplegg i undervisningen ikke er veien å gå for å skape endring.

– Hvis man legger opp til en «jentetilpasset matematikk» kan det få en negativ effekt. Kommer den opplevde forskjellen av kjønnsstereotyper, vil et differensiert opplegg trolig bare underbygge forskjellene, sier han.

– Jeg tenker at om man skal jobbe med å utligne kjønnsforskjeller må man ikke nødvendigvis fokusere på faget, men på holdninger i klasserommet, lokalsamfunnet og hjemmet.