Tydelige digitale skillelinjer

Årets evaluering fra Fafo og OsloMet har hatt spesielt fokus på hvilken betydning digitale hjelpemidler har for elevene til eksamen.

– Evalueringen viser at noen elever har dårlig tilgang til verktøyene, og det er det stor variasjon i hvilken opplæring de har fått i verktøyene, sier dosent Bjørn Smestad ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med universitetslektor Aina Fossum og forskere fra Fafo har han evaluert årets matematikkeksamen. 

– Samtidig svarer lærerne at de har lite opplæring i bruk av digitale hjelpemidler, sier Fossum. – Nesten halvparten av lærerne har fem timer eller mindre opplæring i de digitale hjelpemidlene.

På en del av eksamensoppgavene er det en fordel å bruke digitale hjelpemidler. Gratisprogramvaren Geogebra inneholder både regneark, digital graftegner, CAS (Computer Algebra System) og dynamisk geometriprogram.

Ikke opplæring i programvare

Over 80 prosent av lærerne som har hatt elever opp til eksamen i matematikk i 10. trinn, sier de ikke har lært opp elevene i CAS. Nærmere 40 prosent har ikke lært opp elevene i dynamisk geometriprogram.

– Kan du bruke CAS tar oppgaven et øyeblikk og du får bedre tid til å konsentrere deg om noen av de andre 50 deloppgavene på den fem timer lange eksamen, sier Smestad.

Begge lærerutdannerne er opptatt av at de digitale fortrinnene noen elever har, ikke nødvendigvis er knyttet til elevenes matematiske ferdigheter. De kan henge sammen med andre og ytre faktorer som forskjeller i prioriteringer ved de ulike skolene når det gjelder innkjøp av PCer og digitalt utstyr, omfang av undervisning og forskjeller i kvaliteten på undervisningen.

– Skal elevene lykkes på eksamen, må de få opplæring og mulighet til å bruke dataprogrammene både på skolen og hjemme, sier Smestad.

– Å bruke digitale verktøy må være en integrert del av undervisningen og ikke løsrevet, sier Fossum. – Det fører til at både elevene og lærerne blir gode i bruken av verktøyene. Elevene trenger mengdetrening, men samtidig må de forstå hva som skjer og ha grunnleggende matematikkunnskaper. Det nytter ikke bare med geogebra-magi – at det skjer noe og kurver flytter seg, uten at elevene forstår hvorfor.

Dagens lærerstudenter har brukt digitale verktøy i videregående opplæring når de kommer til lærerutdanningen.

– Lærerutdanningen bruker de digitale verktøy i undervisningen, men vi kan kanskje bruke dem mer og tidligere, sier Fossum. – Det er nok mer digitale verktøy i utdanningen nå enn for ti år siden eller mer enn da de fleste av lærerne i denne undersøkelsen tok sin utdanning.

– Digitale verktøy er viktig, men som lærerutdannere er vi også opptatt av at studentene bruker dem på en utforskende måte og for å lære matematikk, sier Smestad.

Fremdeles språkfokus

Årets evaluering av matematikkeksamen er delrapport nummer to og prosjektet avsluttes til neste år. Hovedfokuset i fjor var språklige ferdigheter, men man har fortsatt et blikk på språket i oppgavene.

– Oppgavene har fortsatt mye tekst og språktrekk som gjør at det kan være vanskelig for elever som ikke kan så godt norsk, å forstå oppgavene, sier Smestad. – 90 prosent av lærerne mener at de svakeste elevene hindres i å få vist hva de kan. I verste fall er det de samme elevene som har vanskeligheter med språket og liten tilgang til digitale verktøy.

Samtidig synes en del av sensorene det er utfordrende å evaluere åpne oppgavene der elevene blir bedt om å forklare og vise matematiske sammenhenger.

– Dette vil det bli mer fokus på innen dybdelæring i matematikk og i den nye læreplanen fra 2020, sier Fossum.

Siste og tredje delevaluering på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i 2019 skal handle om eksamen i 2019 og trekke utviklingslinjer fra de tre årene.