Vekselbruk mellom skole og bedrift

– At læreren er tilstede både på skolen og når elevene er utplassert i bedrifter er viktig for å få til en faglig samhandling mellom hva som skjer på skolen og hva som skjer ute i bedriften, sier førsteamanuensis Arne Roar Lier ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. – Elevene og lærerne må samarbeide og ha en helhetlig forståelse av hva som foregår, slik at det som prøves ut i bedrift kan forsterkes og bygges videre på i skolen og omvendt.

Han understreker at å lære i bedrift i Prosjekt til fordypning, PFT, som fikk nytt navn i 2016 Yrkesfaglig fordypning - YFF, er ikke praksis eller utplassering, men en alternativ læringsarena for eleven å lære på. YFF er et eget fag med en egen læreplan.

Lier har undersøkt hvordan faget Prosjekt til fordypning brukes innenfor programområdet Teknologi og Industriell Produksjon, TIP. Dette programområdet inneholder 80 ulike retninger, men 75 prosent av elevene som går der vil bli bilmekanikere.

– Tidligere het dette programområdet Maskin og mek eller Jern og metall og er et av de eldste yrkesfagene, sier Lier.

Selv startet han sitt utdanningsløp som industrimekaniker og har hatt stor glede av å lære i arbeid. Senere har han vært yrkesfaglærer og rektor, før han nå har tatt doktorgrad ved å studere yrkesfaglærernes arbeid med faget Prosjekt til fordyping eller Yrkesfaglig fordypning som det heter nå. Dette faget er det største innen yrkesfag og utgjør en dag i uka på VG1 og en og en halv dag på VG2.

Stort potensial

– Yrkesfaglig fordypning har et stort uforløst potensiale, sier Lier. – Dersom lærerne følger opp elevene ute, kan det elevene lærer på skolen og utplasseringen i bedriften integreres i én læringsarena. Men dessverre får lærerne ofte ikke tid til å følge opp elevene i bedrift, men leser bare loggene som elevene skriver fra opplæringen der.

Lier ønsker at lærerne også kan være ute i bedriften og jobbe etter en erfaringssirkel der de ser på helheten i opplæringen, tar et metaperspektiv og samtaler med elevene og instruktørene i bedriften om læring på de ulike stedene. Dette skjer ikke systematisk i dag.

– Lærerne blir gjerne satt til andre oppgaver eller må vikariere for andre når elevene er ute i bedrift, sier Lier. – Yrkesfaglig fordypning ble etablert som fag uten at det kom store føringer utover læreplanen for faget. Lærerne har gjort så godt de kan og brukt sine egne erfaringer, men rammebetingelsene kunne vært bedre. Dårlig økonomi er også med på å knipe inn på faget.

– Det er uheldig at intensjonene med faget ikke følges, sier Lier. – Dette kan også koples til at elever slutter fordi de ikke får drive med det de har tenkt.

Lier har vært særlig opptatt av de elevene som vet hva de skal bli og ønsker fordypning fra første dag.

– De ønsker seg ut i bedrift og ikke bare den skolske måten å lære på, sier Lier. – Samtidig går den teknologiske utviklingen i fagene så raskt, at lærerne også vil ha god mulighet til å oppdatere seg og lære av det som skjer ute i bedrift. Dette blir som en gratis videreutdanning.

Mer utprøving

Yrkesfaglig fordypning har eksistert som fag i videregående opplæring siden 2006. Faget tilfredsstiller de offentlige kravene, skolene setter karakterer og dokumenterer timer.

– Men det er mye å hente på fokus på innhold, sier Lier. Han mener at Yrkesfaglig fordypning må utvikles og prøves ut mer. Derfor er han svært glad for at en skole nå har tatt kontakt og håper å få til et prosjekt rundt Yrkesfaglig fordypning innen programområdet Service og samferdsel.

– Da kan vi prøve ut dette sammen og se hva skolen kan gjøre for å få til dette optimalt, sier Lier. – Jeg har sett hvor viktig det er å være integrert med arbeid for å lære. Yrkesfaglig fordypning er et knakende godt fag om en får det til.

– En annen utfordring er at faget har vært for lite tematisert og til nå er det ikke etablert noen etterutdanning for Yrkesfaglig fordypning enda det er det største faget og finnes på alle programområdene, sier Lier.