Å lese bildebok-apper sammen med barna: muligheter og begrensinger

Barnegruppe og barnehagelærer med ipad. I Norge finnes det mange bildebok-apper, men kvaliteten varierer, skriver Trude Hoel.
Norske barn er erfarne mediebrukere, og Rammeplanen for barnehagen slår fast at barn også skal bruke digitale verktøy i barnehagen. For norske barnehager har bildebok-apper et pedagogisk potensiale som det er viktig å utforske. En bildebok-app presenterer en litterær tekst, og er ofte basert på en trykt bildebok. I prosessen med å overføre teksten fra papir til digital teknologi, legges nye modaliteter - eller meningsressurser - til, for eksempel lyd og animasjon. Noen ganger tilføres også elementer kjent fra spill, hvor barnet for eksempel inviteres til å utføre oppgaver (Tønnessen 2014). Bildebok-apper gir barna nye digitale erfaringer med fortellinger, i tillegg kan de bidra til å gjøre lesing mer fristende for de barna som ellers ikke deltar i leseaktiviteter (Sokn 2018).

Forskning på barns lesing av bildebok-apper

Etter hvert finnes det en hel del internasjonal forskning på barns lesing av ulike typer skjermtekster (se f.eks. Mangen og Hoel 2017 for en oversikt). Denne forskingen ser både på begrensninger og muligheter. For eksempel viser forskningen at interaktive element i bildebok-apper kan engasjere barneleseren, men de bidrar ikke nødvendigvis til barnas forståelse eller estetiske opplevelse (Bus m.fl. 2019).

Men ikke all internasjonal forskning er direkte overførbar til norske forhold. Det er derfor behov for mer forskning på lesing av bildebok-apper i en norsk barnehagekontekst. Den norske barnehagemodellen har et særegent verdigrunnlag og foretrukne arbeidsformer, som ikke nødvendigvis gjenspeiles i internasjonal forskning. I norske barnehager leser barna ofte i grupper sammen med en voksen, mens internasjonal forsking på yngre barns lesing gjerne ser på barn som enten leser alene eller sammen med en voksen. Det er stor forskjell på å lese helt alene, alene med en voksen eller sammen med andre barn og en voksen. I tillegg skal barnegruppa i den norske barnehagen medvirke aktivt, de skal skape og forstå (Kunnskapsdepartementet 2017), også under lesingen.

Innovasjonsprosjektet VEBB

Innovasjonsprosjektet Bøker og apper: Utvikling av vurderingsverktøy for e-bøker for barn (VEBB)[1] er forankret i den norske barnehagekonteksten, og er et samarbeid med barnehageeier, med barnehagelærere og barn og med barnehagelærerutdanninger. VEBB har som mål å utvikle et forskningsbasert didaktisk vurderingsverktøy, som gjør det mulig å vurdere brukskvaliteter ved ulike bildebok-apper som utgangspunkt for samtalebasert lesing med barn i grupper.

Billedbok-apper og samtalebasert lesing

Barn utvikler språket sitt når de utforsker og snakker om litterære tekster sammen med andre. Et sentralt forskningsspørsmål i VEBB er: Hvilke faktorer eller forhold er viktige for vurderingen av bildebok-apper til bruk i samtalebasert lesing i grupper med barn? Samtalebasert lesing vil si at barnehagelæreren legger til rette for at barna skal engasjere seg aktivt i samtaler om teksten under lesingen (Mangen og Hoel 2017). Dette gjør barnehagelæreren ved å invitere barna til deltakelse, f.eks. gjennom utforskende spørsmål, men også ved å designe selve lesesituasjonen (Tønnessen og Hoel 2019).

I VEBB har 12 barnehagelærere satt sammen hver sin lesegruppe med seks barn. I løpet av tre uker har barnehagelærerne lest fire litterære tekster (som både er tilgjengelige i papir- og digitalt format) sammen med lesegruppene sine: Tove Janssons "Hvordan gikk det?", Lisa Aisatos "En fisk til Luna", Kari Stais "Jakob og Neikob" og Charlotte Bråten og Rune Markhus' "Frøet".

Barnehagelærerne har filmet disse leseøktene selv. Dette har resultert i 48 videoer (24 bildebok-lesinger og 24 bildebok-app-lesinger). I tillegg har både barnehagelærerne, barna og barnas foreldre gitt bakgrunnsopplysninger om blant annet leseinteresse og -vaner, barna har vurdert leseøktene og barnehagelærerne har skrevet didaktiske refleksjonslogger etter hver lesing.

Kriteriene for valg av litterære tekster var at de skulle være tilgjengelige både digitalt og på papir, de skulle ha et stort potensiale for rike samtaler og være av høy estetisk kvalitet, appene skulle ha variasjon i interaktive muligheter, og ikke minst skulle tekstene være tematisk og språklig relevante og kjekke for barna.

Forskningstilnærmingen i VEBB er tverrfaglig og inkluderer blant annet multimodale aspekter, barnas verbale engasjement, i tillegg til barnas kroppslige engasjement, som peking og trykking (Mangen, Hoel og Moser 2019).

Faktorer som viser seg å være viktige, er blant annet interaktivitet og fleksibilitet i mediet, og forskingen vår gir et godt grunnlag for didaktisk vurdering av bildebok-apper til bruk i samtalebasert lesing. Funnene fra VEBB – så langt – sammenfaller til en viss grad med internasjonal forskning, men resultatene er satt inn i en norsk barnehagekontekst, og har dermed stor relevans for barnehagens praksis.

Verktøyet er ferdig og prøves nå ut i en rekke barnehager og barnehagelærerutdanninger. Når det er ferdigstilt, vil det være gratis tilgjengelig som en del av kompetanseutviklingsprogrammet Språkløyper (Språkløyper (uis.no).

Tilgjengelighet og kvalitet

En overvekt av digitale ressurser for barn er engelske, mens barn trenger å bruke morsmålet sitt i det som er en avgjørende fase i språklæringen. I en statusrapport om norske språk uttrykker Språkrådet (2017) en bekymring for den overveldende bruken av engelsk i digitale medier. Rapporten viser at bare tre av ti barn under 11 år møter norske språk når de ser på videoer på YouTube og når de spiller dataspill, og dette resulterer både i mindre bruk av, og mindre kunnskap om, morsmålet.

Det EU-finansierte forskernettverket The digital literacy and multimodal practices of young children har utarbeidet en oversikt over yngre barns tilgang til bildebok-apper (Bus m.fl. 2019), med særlig blikk for land som ikke har et internasjonalt språk (som engelsk eller spansk) som hovedspråk.

I oversikten fra DigiLitEY blir det blant annet sett på:

• Tilgang til bildebok-apper på barnas morsmål (antall sett i forhold til barnas alder)
• Kvalitet på bildebok-apper (litterær og språklig kvalitet, kvalitet i bruk av mediespesifikke affordanser eller muligheter)
• Tilgjengelighet (hvordan finner foreldre og lærere bildebok-apper, omtaler, hvor kan de lastes ned, pris)

Oversikten viser at det i Norge finnes relativt mange bildebok-apper, også for de yngste barna, sammenliknet med de andre landene i undersøkelsen. De fleste bildebok-appene er tilgjengelige på bokmål, færre på nynorsk og svært få på samisk. Samtidig er det langt færre bildebok-apper enn trykte bildebøker.

De aller fleste norske bildebok-appene er versjoner av trykte bildebøker, og oppleserstemme er den mest brukte tilførselen (Tønnessen 2014). Disse bildebok-appene holder jevnt over en høy språklig og litterær kvalitet. Men det kan se ut til at bildebok-apper som er produsert kun for det digitale markedet, ikke møter de samme kravene til kvalitet som den trykte bildebøkene – hvis de ikke kommer fra erfarne produsenter.

Bildebok-appene er billigere å kjøpe enn trykte bildebøker, men noen ganger slutter appene å fungere ved programvareoppdateringer. Dessuten er det vanskelig å finne bildebok-appene med høy kvalitet, viser oversikten. Omtalene er få og sporadiske, og bildebok-apper lånes ikke ut av bibliotek i Norge.

Utviklere og forskere bør samarbeide

Utviklere og forskere kan samarbeide for at barn, og voksne som leser sammen med barn, får tilgang til kvalitativt gode og spennende digitale fortellinger. Dessuten er det en mulighet å legge flere språk, som valgfrie alternativ, i bildebok-appene. Dette setter selvsagt høye krav til oversettere om å ivareta både litterære og språklige kvaliteter.

Teksten er basert på et innlegg på Språkrådets og Norsk barnebokinstitutts seminar Barn og medier Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer, 13. september 2018. Teksten er også publisert av Norsk barnebokinstitutt.

Foto: Inge Schreuder-Lindløv