Behovet for å lære om egne følelser

Som en del av fagfornyelsen skal livsmestringstematikk implementeres i skolens undervisning fra 2020. I denne studien er elever ved tre videregående skoler blitt spurt om i hvilken grad de faktisk ønsker å lære om følelser – i skolen.

Mange unge rapporterer om psykiske plager (Bakken, 2016, Bakken 2017, Bakken 2018; Sletten & Bakken, 2016). Andel av jenter som rapporterer om psykiske helseplager, har økt gradvis siden 2010-tallet, og de siste par årene ser vi at det også er en økende tendens til at flere gutter sliter. For mange unge er de psykiske plagene så store at det har negative konsekvenser for livskvalitet og skolemotivasjon (Myklestad, Røysamb & Tambs, 2012; Mykletun, Knudsen & Mathisen, 2009; Thapar, Collishaw, Pine & Thapar, 2012). Det høye omfanget av psykiske plager blant ungdom har bidratt til å sette søkelyset på psykisk helsefremmende arbeid i skolen.

Med fagfornyelsen legges det tydelige føringer for at undervisning om livsmestring og folkehelse skal implementeres i skolens undervisning (Regjeringen.no; Utdanningsdirektoratet, 2018). Dette tolker vi som en anerkjennelse av den betydning det har for ungdom å lære om tanker og følelse i en skolekontekst (O’Brien, 2008). Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om elevers ønsker om å lære om følelser i skolen. Vi vet at elever er positive til å lære om psykisk helse i skolen, og at elever liker å snakke om ting som opptar dem i hverdagen (Andersen, 2011; Gabbhain, O’Higgins & Barry, 2010; Larsen, 2011).

I Trondheim har ungdomsskoleelever lært om psykisk helse i et eget livsmestringsfag (Klomsten, 2018), og resultatene viser at følelser og tanker er det elevene har likt best å lære om. Vi vet mindre om eldre elevers ønsker om lære om følelser, og i denne artikkelen fokuserer vi på elever i videregående skole. Ved å ta i bruk et spørreskjema som måler elevenes ønsker om å lære om egne følelser i skolen, ønsker vi å finne ut mer om behovet for undervisning knyttet til denne tematikken. I denne studien undersøkes også sammenhenger mellom ønsket om å lære om egne følelser i skolen og elevenes psykiske helse målt ved spørsmål knyttet til selvverd og symptomer på depresjon og angst. I tillegg ser vi på kjønnsforskjeller relatert til ønsket om å lære om egne følelser i skolen. Spørsmålene som er inkludert i den foreliggende analysen, er en del av en større datainnsamling, Ung i Trøndelag, som ble gjennomført på tre videregående skoler i 2016.

Metode

Deltakere og prosedyre

Deltakerne i denne undersøkelsen var 501 elever fra tre videregående skoler lokalisert i Midt-Norge (gjennomsnittsalder = 17,91, sd = 0,97). Utvalget var fordelt med flest elever på VG1 (43,5 %), noen færre på VG2 (32,1 %) og lavest antall på VG3 (24,4 %). Deltakerne besto av 52,9 % jenter og 47,1 % gutter. Data ble samlet inn gjennom et spørreskjema som ble besvart i skoletiden. Elevene ble informert om at deltakelse i spørreundersøkelsen var frivillig, og at de var sikret full anonymitet gjennom at resultatene rapporteres på gruppenivå.

Målinger

Ønsket om å lære om egne følelser ble målt med 16 utsagn. Utsagnene ble innledet med følgende spørsmål: Kan du tenke seg å lære mer om ulike emnene på skolen? Eksempler på påstander er «hvordan man kan føle seg bra nok», «hvordan man kan føle seg rolig i kropp og følelser», «hvordan håndtere livet når det føles vanskelig». Hvert spørsmål ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–5 (1 = svært uenig, 5 = svært enig). Cronbachs’ alpha (note 1) var 0,98.

Psykisk helse ble undersøkt gjennom å måle depresjon, angst og selvverd. Depresjon og angst ble målt med 14 spørsmål hentet fra Hopkins symptom checklist (Degoratis, Lipman, Rickels, Uhlenhuth & Covi, 1974) og Depressive mood Inventory (Kandel & Davies, 1982). Eksempler på spørsmål om depresjon er: Har du i løpet av den siste uken følt at alt er et slit? eller følt deg ulykkelig, trist eller deprimert? Eksempler på spørsmål om angst er: Har du i løpet av den siste uken vært stadig redd eller engstelig? eller følt nervøsitet, indre uro? Spørsmålene ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–4 (1 = ikke plaget i det hele tatt, 4 = veldig mye plaget). Cronbachs’ alpha for angst var 0,87, mens den var 0,86 for depresjon.

Selvverd ble mål med seks påstander inspirert av Rosenberg self-esteem scale (Rosenberg, 1965; Marsh, 1990). Eksempler på utsagn om selvverd er: «Jeg er fornøyd med meg selv slik jeg er», «Jeg liker meg selv slik jeg er». Hver påstand ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–5 (1 = svært uenig, 5 = svært enig). Cronbachs’ alpha var 0,92.

Tabell 1. Korrelasjoner mellom variablene i undersøkelsen

	1	2	3	4	5
1. Lære om følelser	-
2. Selvverd	-0,24	-
3. Depresjon	0,33	-0,52	-
4. Angst	0,32	-0,44	0,76	-
5. Kjønn	-0,40	0,21	-0,27	0,37	-
Skala	1 til 5	1 til 5	1 til 4	1 til 4
Gjennomsnitt	52,42	21,12	15,02	11,88
Standardavvik	17,81	5,80	4,95	4,71
Chronbach's alpha	0,98	0,92	0,86	0,87

Merknad. Alle korrelasjoner er p < 0,01. Korrelasjonskoeffisienten r kan ha verdier fra -1 til +1. Høye korrelasjoner illustrerer sterke relasjoner mellom de ulike variablene, mens lave korrelasjoner indikerer svake sammenhenger. Negative korrelasjoner illustrerer en negativ sammenheng.

Resultater

Tabell 1 viser korrelasjoner mellom variablene i undersøkelsen. Det er en sterk sammenheng mellom depresjon og angst (r = 0,76). Elever som scorer høyt på depresjon, scorer også høyt på angst. Ønsket om å lære om følelser i skolen er korrelert med depresjon (r = 0,33) og angst (r = 0,32). En høyere score på depresjon og angst indikerer et høyere ønske om å lære om følelser i skolen. Elever som ønsker å lære om følelser, scorer lavere på selvverd (r = -0,24). Korrelasjonen mellom kjønn og lære om følelser (r = -0,40) viser at flere jenter sammenlignet med gutter ønsker å lære om følelser i skolen.

Tabell 2 gir detaljerte opplysninger om elevenes ønske om å lære om følelser i skolen. Flest elever ønsker å lære om hvordan de kan håndtere livet når det føles vanskelig, hvordan de kan slappe av i kropp og hode, og lære om stress. Jenter er svært positive til å lære om følelser i skolen, og det er også en god del gutter.

Tabell 3 gir ytterligere opplysninger om kjønnsforskjeller i datamaterialet. Gutter scorer høyere enn jenter på selvverd, og jenter scorer signifikant høyere enn gutter på depresjon og angst, og ønsket om å lære om følelser. Cohen’s d (note 2) viser liten effekt for selvverd, lære om følelser, og moderat effekt for depresjon og angst.

Tabell 2. Prosentandel elever som ønsker å lære om psykisk helse i skolen.

Tema	Hele utvalget n=501	Jenter n= 265	Gutter n= 236
Lære om følelser	45	57	32
Å føles seg stresset	55	71	36
Å føle seg redd og engstelig	40	55	24
Forskjellige følelser et menneske kan ha	48	61	35
Hvordan man kan være fornøyd med eget utseende	42	57	25
Hvordan man kan være fornøyd med egen kropp	42	58	24
Hvordan man kan lære seg å slappe av i kropp og følelser	57	72	41
Hvordan man kan føle seg rolig i kropp og følelser	50	64	33
Hvordan man kan føle seg bra nok	50	70	29
Hvordan det er å ikke føle seg bra nok	39	53	23
Å være stolt av den man er som menneske	47	63	29
Hvordan man kan like seg selv som menneske	51	70	31
Hvordan man kan håndtere ulike følelser	42	52	32
Hva kan gjøres når man føler seg ulykkelig/ deprimert	46	58	33
Hvordan man kan håndtere livet når det føles vanskelig	58	74	41
Hvordan man kan bli trygg på seg selv	48	64	32

Tabell 3. Gjennomsnitt og standardavvik for jenter og gutter på selvverd, depresjon, angst, ønske om å lære om følelser.

	Jenter		Gutter
	M	SD	M	SD	t-verdi	Cohen's d
Selvverd	19,95	5,91	22,43	5,39	-4,85**	0,04
Depresjon	16,28	4,65	13,59	4,90	6,19**	0,56
Angst	13,52	5,14	10,08	3,39	8,81**	0,78
Lære om følelser	59,30	14,15	44,90	18,37	9,59**	0,08

*p < 0,001. Cohen’s d gir informasjon om forskjell mellom to grupper, 0,20 = liten effekt, 0,50 = middels effekt, 0,80 = stor effekt

Drøfting

Hensikten med denne studien har vært å belyse videregående elevers ønsker om å lære om følelser i skolen. Vi har ikke registrert om skolene har undervisning relatert til psykisk helse og livsmestring, eller om de gjennomfører program rettet mot elevenes psykiske helse.

Elever vil lære om følelser i skolen

Resultatene i vår studie viser at videregåendeelever er positive til å lære om følelser i skolen. De vil lære om stress og depresjon, avslapningsstrategier og hvordan de kan håndtere livet når det er vanskelig. Jenter er mest positive til å lære om følelser i skolen, og det er en tendens til at elever som scorer høyt på angst og depresjon og lavt på selvverd, i størst grad ønsker å lære om følelser i skolen.

At jenter er positive til å lære om følelser i skolen, kan vi forstå i lys av den høye andelen med jenter som rapporterer om psykiske helseplager. Å lære om følelser i skolen kan av den grunn oppleves som meningsfullt for jenter. Kan hende er det større åpenhet når det gjelder å snakke om følelser blant jenter, og av den grunn mer legitimt for dem å gi uttrykk for at de ønsker å lære om tematikk knyttet til følelser. At gutter i mindre grad vil lære om følelser sammenlignet med jenter, er ikke overraskende, og kan forklares med at gutter i relativt liten grad gir uttrykk for psykiske plager.

Videre kan det tenkes at det blant mange gutter er tabubelagt å snakke om følelser (Klomsten, 2018). At gutter ønsker å lære om stress, hvordan de kan slappe av, og hvordan de kan håndtere livet når det føles vanskelig, kan tolkes som et uttrykk for at gutter enten selv opplever psykiske utfordringer (Bakken, 2018; Skaalvik & Federici, 2015), eller at de kjenner andre som har det vanskelig. Det er liten grunn til å tenke at gutter ikke har bruk for å ha kunnskap om følelser. Det angår alle mennesker. Unge mennesker som ikke får anledning til å snakke med noen om tanker og følelser, kan vende vanskeligheter innover. Hvis «løsningen» ikke finnes på egen innside, kan følelseslivet floke seg. Nettopp derfor er det viktig å etablere en arena hvor også unge gutter, hvis de ønsker, får anledning til å lære om og reflektere omkring tanker og følelser. Gjennom å lære om og å snakke om følelser er det sannsynlig at elever får et begrepsapparat som de kan dra veksler på når det gjelder å forstå egne tanker og følelser.

Hva vil elever lære, og hvordan vil de lære?

Elever i vår studie er opptatt av å lære konkrete ferdigheter som hjelper dem når de opplever stress og uro. Dette innebærer et ønske om å tilegne seg ferdigheter som kan bidra til mer ro i kropp og i følelser, og lære hvordan de kan håndtere vanskelige tanker. Dette er funn som støtter tidligere forsk ning (Gabhainn mfl., 2010). Ungdomsskoleelever finner det for eksempel hensiktsmessig å lære å redusere stressnivå gjennom å bli oppmerksomme på egen pust (Klomsten, 2018). Slike funn gir oss grunn til å anta at det er klokt å legge til rette for å trene på spesifikke ferdigheter i skolens undervisning.

Kunnskap om hvordan tanker og følelser henger sammen med kroppslige stressreaksjoner, kan hjelpe individet til å håndtere en subjektiv stressopplevelse. Det kan oppnås med systematisk trening som for eksempel å jobbe med å bearbeide tankemønstre slik det gjøres i kognitive tilnærminger (Wilhelmsen, 2016). En annen tilnærming er å arbeide med å forstå følelser slik det gjøres gjennom en emosjonsbasert tilnærming (Stiegler, 2015). Videre har yoga og mindfulness vist seg å være fruktbare tilnærminger for unge mennesker når de skal håndtere stressopplevelser i en skolekontekst (Hagen & Nayar, 2014; Meiklejohn mfl., 2012; Telles, 2012; Terjestam, 2011).

Å ha en «verktøykasse» som inneholder øvelser som gjør det mulig å forstå og håndtere en stressfølelse ved hjelp av mentale og kroppslige tilnærminger, kan hjelpe ungdom til møte vanskelige tanker og følelser med handlekraft. Gjennom økt kunnskap og ferdigheter kan individet ta et aktivt eierskap til egne tanker og følelser som gjør det mulig å ta selvstendige valg som kjennes riktige. Dette betyr ikke at unge mennesker skal lære å bli mer egosentriske, men at de gjennom å vende blikket innover i seg selv kan forstå seg selv og sine egne følelser i samhandling med andre.

Vil det å lære om følelser gjøre en forskjell?

Å lære om følelser i skolen kan ha en helsefremmende effekt for ungdoms psykiske helse. Informasjon om psykisk helse gjennom ulike psykiske helseprogram i skolen har vist seg å øke elevenes kunnskapsnivå (Andersen, 2011; Andersson, Kaspersen, Bungum, Bjørngaard & Buland, 2010). Klomsten (2018) viser at livsmestringsundervisning fører til økt kunnskap om psykisk helse og til økt grad av mestring blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskoleelever uttrykker at det er en styrke å besitte kunnskap om hvordan det kan være å ha det vanskelig og at man kan søke hjelp når livet er vanskelig. Dette er et interessant funn ettersom individuelle mestringsstrategier er svært viktige beskyttelsesfaktorer for psykisk helse (Brattvåg mfl., 2016).

Å forsøke å håndtere noe som er vanskelig i livet, er selve kjernen i psykisk helse (WHO, 214). At ungdom tar grep for at ting skal bli bedre i eget liv, betyr at de utviser handlekraft og framstår som agent i eget liv (Bandura, 1997; Bandura 2006a, 2006b; Skaalvik & Skaalvik, 2015). Gjennom å søke hjelp kan unge mennesker finne løsninger på problemer og slik håndtere stress før det blir kronisk og negativt for deres helse (Samdal, Wold, Harris & Torsheim, 2017; Selye, 2013).

I vår studie fant vi at elever som scorer høyt på angst og depresjon, og lavt på selvverd, i større grad ønsker å lære om følelser i skolen. Dette er faktorer som kan gjøre ungdom sårbare, og disse elevene kan tenkes å ha særlig utbytte av denne type læring i skolen.

Å se seg selv utenfra og se andre innenfra

Selv om mange elever i vår studie ønsker å lære om følelser i skolen, er ikke alle like interessert. Skoleelever er en del av et kollektivt fellesskap hvor hver enkelt spiller en sentral rolle. For å kunne forstå andre som har det vanskelig, kan det være nyttig for alle elever å lære om følelser i skolen. Elever i Trondheimsprosjektet erfarte for eksempel gjennom livsmestringsundervisning å bli mer «våkne» på å se at andre mennesker kan ha det vanskelig samt hvordan de kan forholde seg til andre ved å være en støttende venn. Når elever tar inn en forståelse som rommer dem selv, og som samtidig rommer andre, handler de i tråd med WHOs (2014) definisjon av psykisk helse som innebærer at det enkelte individ skal oppdage eget potensial, og dessuten kunne bidra på en god måte overfor sine medmennesker.

Gjennom å ta inn hvordan det kan føles for andre mennesker å ha det vanskelig, øves elevenes mentaliseringsevne, som betyr at elever kan se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra (Fongany, Gergely, Jurist & Target, 2002). Slik kan elever forstå seg selv og sin egen psykiske helse som en del av noe større, som en del av et fellesskap med andre (Uthus, 2017). Når oppmerksomheten flyttes fra individet «meg» til fellesskapet «vi», kan undervisning om følelser bidra til økt sosial støtte overfor jevnaldrende og tenkes å bidra til å forebygge mobbing og vold  i skolen.

Hvem skal undervise i livsmestring?

I fagfornyelsen ligger det som et prinsipp at livsmestring skal inngå som tverrfaglig tema i skolen i fag hvor det er relevant. Dette betyr at mange lærere pålegges å undervise i tematikk som blant annet er forbundet med følelser. Det er grunn til å tro at mange lærere og lærerstudenter selv ikke opplever å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om psykisk helse og livsmestring (Ekornes, 2016, Hagby, 2017; Holen & Waagene, 2014). Det kan tenkes at noen lærere ikke føler at det er trygt å snakke om tanker og følelser i en undervisningssituasjon.

Å legge til rette for at lærere får tilegne seg kunnskap om psykisk helse og livsmestringstematikk, blir viktig i tiden som kommer. Å reflektere over hvilken plass psykisk helse og livsmestring skal ha i framtidens lærerutdanning, og hvilke etter- og videreutdanningsmuligheter som kan tilbys for lærere, er andre sentrale spørsmål. Dette er viktig fordi elever ikke er likegyldige til hvem som formidler undervisning om følelser i skolen (Klomsten, 2018). Lærer må ha kunnskap i tematikk som omhandler psykisk helse og livsmestring. Videre er det viktig at læreren framstår som tillitvekkende og er et menneske som er til å stole på. Dette er kjerneelementer i god relasjonskompetanse. Elever trenger lærere som bryr seg, som hjelper til og som forstår. En positiv relasjon mellom lærer og elev fremheves da også som en sentral faktor for elevenes psykiske helse og trivsel (De Wit, Karioja, Rye & Shain, 2011).

Elever trenger at lærer evner å se elever innenfra og seg selv utenfra (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2016). Det er særlig viktig i undervisning som handler om det som skjer på «innsiden», om tanker og følelser. For både lærere og elever kan det oppleves som et risikabelt prosjekt å snakke om tanker og følelser i en skolekontekst. Når mennesker deltar i en interaksjon eller en samtale med andre, finnes det et rom mellom de deltakende parter. Dette omtaler Moen (2016) som et relasjonelt mellomrom. Å oppleve et relasjonelt mellomrom som trygt å være en del av, krever høy bevissthet hos lærer. Det kan synes som selvsagt kompetanse for lærere. Imidlertid innebærer dette noe mer enn tekniske ferdigheter som inngår i en lærers handlingsrepertoar. For å etablere kontakt mellom to parter i et relasjonelt mellomrom krever det en bevissthet om at lærer gjennom verbalt og ikke-verbalt handlingsrepertoar kan bidra til å skape trygghet gjennom oppmerksomhet, ekte nærvær, ved virkelig å bry seg om elever og å utvise anerkjennelse og respekt for alle. Dette gjøres best når både hodet og hjertet er med.

Avslutning

Hensikten med denne studien var å finne ut mer om behovet elever i videregående skole har for å lære om følelser i skolen. Når det skal legges til rette for å undervise i livsmestring i skolen, kan funn fra denne studien bidra på følgende måte. For det første bekrefter studien at elever i videregående skole er positive til å lære om følelser i skolen, og for det andre viser resultatene at elever etterspør konkrete strategier og «verktøy» som kan hjelpe dem å håndtere stress og vanskelige følelser.