Forskere roser guttetiltak, men advarer mot å holde de umodne elevene tilbake

I 2017 satt Kunnskapsdepartementet ned ekspertutvalget som fikk i oppgave å samle kunnskap om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og å foreslå tiltak for å motvirke disse.

Mandag 4. februar var resultatet klart, og utvalgsleder Camilla Stoltenberg kunne overlevere NOU 2019:3 «Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Bekymret for guttene

Jenter gjør det bedre enn gutter i skolen, på gruppenivå. I episode 19 av Kjønnsavdelingen kan du høre Stoltenberg forklare hvorfor kjønnsforskjellene bekymrer.

– Det er økende krav til utdanning i arbeidslivet, sier hun i episoden.

– Tiltakene skal gjøre guttene bedre, ikke jentene dårligere.

Stoltenberg presenterte selv rapporten for kunnskapsministeren.

– Det norske utdanningssystemet skal legge til rette for at alle skal utvikle seg, og kjønn skal ikke være en hindring. Vårt spørsmål er om skolen gjør det når det gjelder kjønn, i dag, sa hun.

Stoltenberg viste frem det hun kalte sin «favorittkurve», som viser kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng.

– Det mest slående er det store overlappet, hvor like gutter og jenter er.

Men hun retter oppmerksomheten mot ytterkantene. Blant de aller flinkeste er det flest jenter. I den andre enden av skalaen, blant de med karakteren tre eller lavere i snitt, er det 2,5 ganger så mange gutter enn jenter.

Forskere har tidligere påpekt at vi ikke kan forstå kjønnsforskjellene i skolen uten å ta barnas klassebakgrunn med i analysen. Stoltenberg viser hvordan begge disse aspektene er viktige, og forsterker hverandre.

– Kjønnsforskjellene er mindre blant de med foreldre med høyere utdanning.

Tiltak er nybrottsarbeid

For å gjøre noe med kjønnsforskjeller i fremtiden, foreslår utvalget tiltak som treffer alle.

– Tiltakene skal gjøre guttene bedre, ikke jentene dårligere. De skal bidra til å gjøre sosioøkonomiske forskjeller mindre, ikke større. De skal ikke være rettet bare mot ett kjønn, men kan godt kommet et kjønn mer til gode. Og de skal være kunnskapsbaserte.

– Ifølge OECD har ingen utviklet politikk for å redusere de kjønnsforskjellene i skolen som er i menns disfavør. Dette er nybrottsarbeid. Derfor er jeg ydmyk, sa Stoltenberg.

Les også: Hvor er kjønnsforskerne i Stoltenberg-utvalget?

Viktig læring i barnehagen

Utvalget foreslår tiltak som kan settes inn gjennom hele skoleløpet, fra barnehage til høyere utdanning. For å gjøre overgangen fra barnehagen til skolen lettere for de som strever, foreslår de tilbud om gratis førskole med minst fem timer såkalt lekbasert læring til alle femåringer.

– Tidlig læring gjør senere læring enklere, påpeker Stoltenberg.

Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og prosjektleder for Agderprosjektet. Prosjektet har gjennom flere år prøvd ut og forsket på et førskoleopplegg hvor de eldste barna i barnehagen har åtte timer voksenstyrt tid hver uke. Her skal de lære sosial kompetanse, språk og matematikk gjennom leker og aktiviteter.

Rege er fornøyd med at utvalget ønsker mer lekbasert læring i barnehagen.

– Det er mange gode forslag her. Spesielt er jeg glad for at utvalget mener barnehagene må jobbe mer systematisk får å lage et rikt og stimulerende læringsmiljø for alle barn, sier hun.

Fleksibel skolestart kan bli hvilepute

Forslaget som har fått mest medieoppmerksomhet dagene etter lanseringen, handler om fleksibel skolestart. Her er utvalget delt i to. Flertallet vil videreføre dagens ordning, mens fem av elleve, inkludert Stoltenberg selv, mener fleksibel skolestart burde utredes ytterligere. Det blir begrunnet med at dagens ordning ikke fungerer for veldig mange barn.

Kunnskapsminister Sanner viste til Granavolden-plattformen, hvor regjeringen åpner for å senke terskelen for fleksibel skolestart.

– Jeg mener mindretallets forslag om å teste ut modeller, er en klok vei å gå, sa han.

Mari Rege er ikke like positiv til fleksibel skolestart. Hun er redd det vil forsterke et modningsperspektiv, hvor barn, og særlig gutter, går glipp av læring fordi de ikke virker modne nok.

– Vi trenger ikke mer av et slikt vente-og-se-perspektiv, det står allerede sterkt i den norske barnehagetradisjonen.

– Jeg er redd forslaget om fleksibel skolestart kan være med på å slå i hjel det mer kunnskapsbaserte tiltaket om mer lekbasert læring.

– Forskning viser at gutter ofte får velge bort aktiviteter som stimulerer språkutviklingen. Hvis gutter bare har lyst til å leke med biler og ikke lese bok, så får de ofte det i mange barnehager. Selv om det de trenger er den språktreningen lesing gir.

Agderprosjektet tester ut en ordning hvor deler av dagen styres av voksne.

– Da kan vi ikke bare si til Ole at han skal slippe å lese. Jobben til barnehagelæreren blir i stedet å tilrettelegge slik at Ole også vil lese. For eksempel spørre han om hjelp til å finne en god bok om biler.

Hun mener forslaget om fleksibel skolestart er lite fundert i kunnskap, og at det i verste fall kan motarbeide arbeidet med å skape et mer stimulerende læringsmiljø i barnehagen.

– De foreslår riktignok å prøve ut ordningen, og kan sånn sett tilgis. Men jeg er redd forslaget om fleksibel skolestart kan være med på å slå i hjel det mer kunnskapsbaserte tiltaket om mer lekbasert læring. Fleksibel skolestart kan bli en hvilepute i barnehagelærernes arbeid med mer systematisk læring i barnehagen.

Les også: For liten til å sitte stille?

Brå overgang til skolen

Rege støtter flertallet i utvalget, som vil bevare skolestart for seksåringer, slik det er i dag. Hun ønsker også mer oppmerksomhet om overgangen mellom barnehage og skole.

– Nå er den brå. I barnehagen blir modning og fri lek vektlagt, mens på skolen venter klasseromsundervisning. Dette setter mange barn i en sårbar situasjon.

Hun mener dessuten små barn lærer best gjennom lek.

– Hva en merkelapp som umoden vil gjøre med barnet, sammenlignet med å være yngst i klassen, vet vi ikke.

– Utvalget har sett på dette og foreslår heldagsskole for første til fjerde klasse, med mer tid til fri lek og lekser. Jeg støtter dette forslaget, men ville også brukt litt av tiden til estetiske og kreative fag.

I Agderprosjektet tester forskerne barnehagebarna på matematikk, selvregulering og språk. Jentene scorer gjennomgående bedre enn guttene.

Likevel er Rege tydelig på at merkelappen umodne gutter ikke burde brukes.

– Da begynner vi en sortering på bakgrunn av evner og ferdigheter når de fem år. Vi har hatt en sterk verdi om at skolen skal være inkluderende og tilpasse seg barna. Hva en merkelapp som umoden vil gjøre med barnet, sammenlignet med å være yngst i klassen, vet vi ikke.

Tidlig skolestart kan gi eliten forsprang

Peder Haug er professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han stiller seg kritisk og spørrende til forslagene om fleksibel skolestart.

– Det er en fare for at fleksibel skolestart kan forsterke de sosiale forskjellene som allerede finnes i skolen.

Sosial bakgrunn og foreldres utdanningsnivå påvirker allerede hvilke karakterer barna får.

– Ideen om fellesskolen handler om å ta hensyn til alle i klassen. I en klasse er det både jenter og gutter som presterer lavt. Det grunnleggende verdispørsmålet er om vi skal akseptere en skole som differensierer ut fra forutsetninger.

Han viser til den historiske utviklingen. I 1975 vedtok Stortinget at skillet mellom opplæringsdyktige og ikke opplæringsdyktige skulle fjernes. Skolen skulle etter dette ta imot alle elever. Man sluttet å teste barn for å finne ut om de var modne nok til å begynne på skolen, noe som hadde vært vanlig i mange år.

– Siden har idealet vært å tilpasse skolen til elevene som går der, innenfor en felles ramme. Med et differensiert førskoletrinn hvor barna skal kvalifisere seg til å begynne i førsteklasse, bryter vi med dette.

Behov for bedre spesialundervisning

1 av 10 gutter får spesialundervisning i skolen, og 70 prosent av de som får spesialundervisning i dag er gutter. Utvalget foreslår at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer, som et alternativ til dagens spesialpedagogiske tilbud. Første nivå er tilpasset støtte i ordinær undervisning. Andre nivå er intensiv ekstraundervisning. Tredje nivå er spesialundervisning, etter vedtak. De foreslår et lovkrav hvor vedtak om spesialundervisning i grunnskole gir rett til hjelp fra folk med riktig kompetanse i 80 prosent av timene.

Haug har forsket på spesialundervisning i grunnskolen, og ser et klart forbedringspotensial.

– Minst 25 prosent av elevene i grunnskolen strever såpass mye at de har behov for tiltak utover det vanlige. Bare 7,9 prosent får spesialundervisning.

Han ser klare kjønnsforskjeller.

– Gutter er overrepresentert blant de som trenger tiltak.

– Vi finner igjen den samme prosenten i videregående skole, når vi ser på de som ikke klarer seg. Kjønnsproblematikken dukker opp med en gang.

– Man gir mer av den samme medisinen. Mer skole, i stedet for annen skole.

Haug mener utvalgets forslag er fornuftige, og at det delvis er en formalisering av krav som allerede finnes.

– Å sette fokus på tiltak og tilby umiddelbar oppfølging, er nesten selvsagt. Det er meningsløst å tvinge elevene til å gå på skolen i 10-13 år uten at de skal lære noe.

– Vil tiltakene endre kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner?

– Når elever som strever får tidlig hjelp, er sjansen stor for at den hjelper. Siden det er flest gutter som trenger hjelp, kan vi ha et begrunnet håp om at dette vil fungere og viske ut kjønnsforskjellene.

På ett område er Haug usikker på om medisinen utvalget foreslår er egnet for problemene de vil løse.

– De ønsker mer formell læring tidligere. Samtidig foreslår de et ellevte år for å løse overgangen fra grunnskole til videregående. Vi har tiårig skole, noe som ikke fungerer for en stor gruppe elever. Man gir mer av den samme medisinen. Mer skole, i stedet for annen skole.

Les også: Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys

Mange gode forslag

Liza Reisel, sosiolog og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, har forsket mye på kjønnsdelte utdanningsvalg. Hun roser utvalgets arbeid, og mener det er en god NOU med veloverveide oppsummeringer som også tar viktige forbehold.

– De legger noen viktige prinsipper til grunn. Kjønnsforskjellene skal ikke minskes ved å svekke jentenes prestasjoner. Og tiltakene for å heve guttene skal ikke øke sosioøkonomiske forskjeller.

– Vil tiltakene utvalget foreslår gi guttene bedre karakterer?

– Karakterer henger sammen med mange ting, ikke minst motivasjon. Så lenge gutter kan få gode, godt betalte jobber i mannsdominerte felt uten å ha så gode karakterer, er det kanskje ikke logisk for dem å bruke masse krefter på å få toppkarakterer i grunnskolen. Skal du for eksempel bli programmerer eller elektriker, trenger du ikke de beste karakterene.

Man behøver derimot gode karakterer for å komme inn på mange av utdanningene som er dominert av jenter, for eksempel helsefagene.

– Vi vet at jenter gjør mer lekser, jobber hardere og dermed får høyere snitt. Det er foreløpig ingen grunn til at guttene skal pushe seg selv hardere, gitt utdanningsplanene de har, sier Reisel.

Utvalget foreslår et grep de mener vil redusere forskjellene mellom guttegruppen og jentegruppens grunnskolepoengsum med åtte prosent. Å beregne poeng etter fagenes timetall.

– Dette forslaget er fornuftig og veldig billig, sier Liza Reisel.

– Det vil gjøre overvekten av språkfag mindre, og poengsummen blir bedre for gutter. Men det er ikke gitt at det vil gjøre forskjellen mindre på sikt. Det kan gi gutter i snitt litt høyere grunnskolepoeng, men samtidig kan det for eksempel bli viktigere for jenter å få enda bedre karakterer i matte.

For dystert syn på arbeidsmarkedet

Utvalget forventer store endringer i arbeidsmarkedet, og et økende gap i utdanningsnivået hos kvinner og menn. Reisel er kritisk til disse antagelsene.

– Jeg er uenig i den implisitte forventningen om at det bare er høyere utdanning som vil være verdifull i framtidas arbeidsmarked.

Hun leser Statistisk Sentralbyrå sine fremskrivinger for arbeidsmarkedet annerledes enn Stoltenberg.

– Det vil være stort arbeidskraftsbehov i mannsdominerte yrker med krav til videregående fagutdanning, til tross for robotisering. Ufaglærte vil det derimot bli mindre bruk for fremover.

– Økonomiske insentiver kan motvirke kjønnsstereotype valg.

I dag er det en overvekt av jenter i høyere utdanning, noe som blant annet skyldes at en del av de kvinnedominerte yrkene krever bachelorgrad. Men også på mer prestisjefylte studier, som medisin, psykologi og juss, er det en overvekt av kvinnelige studenter. Utvalget foreslår å arbeide videre med å standardisere ordninger for tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn dersom kjønnsbalansen er 80/20. De foreslår også økonomiske insentiver.

– Dette er et veldig interessant virkemiddel, sier Reisel.

Hun mener det kan gjøre det enklere for jenter og gutter å krysse grensen mellom det som forventes av deres kjønn, og det som er mer uvanlig i dag. Hvis en gutt kvier seg for å velge sykepleierutdanningen, eller en jente for å velge dateteknikk, kan muligheten for nedskriving av studielånet gi flere begrunnelser å lene seg på.

Reisel tror kjønnsstereotypier styrer mange unges yrkes- og utdanningsvalg i dag, særlig for de som er usikre på hva de skal velge. De faller ofte ned på et valg som er i tråd med forventninger til menn eller kvinner, forteller hun.

– Derfor kan økonomiske insentiver motvirke kjønnsstereotype valg.