Hva er en god lærer?

De faglige prestasjonene til norske skoleelever er stadig oppe til diskusjon – og dermed også kvaliteten på lærerne, og lærerutdanningen. Beslutningen om at alle nye lærere skal ha mastergrad, er én av flere reformer der lærerprofesjonen styres for å skape bedre skoleresultater.

Men ifølge en NTNU-studie gjennomført av Eli Smeplass, har et større fokus på faglig kunnskap gått på bekostning av pedagogisk kompetanse og kunnskap om barn og unges oppvekstsvilkår.

Smeplass er forsker og universitetslektor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Gapet mellom politikk og hverdagsliv

I sin doktorgradsavhandling har hun fulgt studenter, lærere og undervisere over en lengere periode og intervjuet dem om hvordan de oppfatter problemer og løsninger med lærerutdanningen.

– Fordi styringspolitikken er så sterk i Norge blir det ofte innført nye styringsideer i lærerutdanningene, uten at det har vært offentlige diskusjoner om hva en god lærer egentlig skal være, forklarer Smeplass.

Det er nettopp her studien viser at utfordringene ligger. Mange lærere starter ved lærerutdanningen fordi de er opptatte av barn og unges ve og vel, og det virker ifølge Smeplass å være en sentral forutsetning for å engasjere seg for yrket.

– Hvis man har et hovedfokus på faglig kunnskap, og reduserer dette til studiepoeng eller masteroppgaven, risikerer vi å miste slike aspekter ved lærerne, sier hun.

– Slike motsigelser forsterker lærerstudentenes misnøye, fordi de observerer et gap mellom politikk og hverdagsliv i skolen, og dermed også avslører at lærerutdanningen ikke holder på med det den signaliserer at den gjør.

Lærermangel

Smeplass forteller at noen av forestillingene som styrer lærerutdanningen er for eksempel tanken om at frafall er et problem. Mens mange lærere i dag bruker sin kompetanse fra lærerutdanningen i alternative karrierer.

– Dette er et klart eksempel på hvordan en samfunnsøkonomisk forståelse av læreryrket ikke makter å fange opp kompleksiteten i disse bortvalgsmønstrene. Her er det behov for mer forskning, spesielt siden den såkalte lærermangelen har vært et styrende perspektiv i en årrekke, sier hun.

Vanskelig å ta tak i

Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Torberg Falch, forstår godt at det kan være frustrerende både for studenter og de som utdanner lærere å stå i krysspresset mellom ønsker om mer kompetanse i mange retninger.

Han mener likevel at studentkritikken er vanskelig å ta tak i.

– Det er mange synspunkter fra studentene på forbedringsmuligheter i lærerutdanningene, men Smeplass finner at dette varierer mye fra student til student og det er derfor ikke en systematisk kritikk, mener Falch.

Samtidig tror han at det bør gjøres tydeligere hva man ønsker å oppnå med lærerutdanningene, og dermed også hva som ikke prioriteres innenfor den begrensede perioden studiet varer.

– Noe må læres etter studietiden, og for noen kompetanser er lærerhverdagen en bedre læringsarena enn en studiesituasjon. En slik tydeliggjøring kan gjøre det lettere for studentene å håndtere sprikende forventninger fra mange hold, sier han.

Ønsker en annen offentlig diskusjon

Smeplass mener at mye av problemet ligger i den offentlige diskusjonen om lærerne, og at verken studenters ønsker, utdannerenes vurderinger eller alternative karrierevalg kommer frem her.

– Gjennom en slik sosiologisk inngang for å heller åpne opp lærerutdanningens samfunnsoppdrag og mangfoldet av perspektiver på læreryrket, blir det mulig å se på hva som også fungerer godt i dagens lærerutdanning, sier hun.

Doktorgradsavhandlingen til Eli Smeplass: Konstruksjonen av den problematiske lærerutdanningen Lærerutdanningen i et institusjonelt og politisk landskap