Hvordan styrke den flerkulturelle lærerkompetansen

Skolen og samfunnet har fått et større internasjonalt preg enn tidligere. Det har økt behovet for å styrke lærerkompetansen på det flerkulturelle feltet. Kommende lærere må kunne møte de ulike behovene hos en elevgruppe med en stadig voksende variasjon av erfaringer og kunnskaper. De må ha økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn. De må også kunne bruke kompetansen i arbeidet med klassemiljøet, i samarbeidet med hjemmet og ved aktiviteter som involverer ekskursjoner og utflukter. En av skolens viktigste oppgaver er altså å fremme inkludering og hindre utenforskap og fremmedgjøring. Det er bakgrunnen for at kunnskap om religion, livssyn og etikk er integrert som et eget emne i grunnskolelærerutdanningenes pedagogikk- og elevkunnskapsfag (PEL).

Hvorfor religion, livssyn og etikk i PEL-faget?

I den tidligere allmennlærerutdanningene var den flerreligiøse kompetansen ivaretatt gjennom et obligatorisk religions-, livssyns- og etikkfag. Med overgangen til grunnskolelærerutdanning i 2010 ble faget gjort valgfritt. Norsk lærerutdanning gikk dermed motsatt vei av hva Europarådet anbefalte sine medlemsland. Der andre land bygde opp religionsundervisningen for å ruste kommende lærere til møtet med en global verden, bygde Norge ned. Likevel ble deler av religionsfaget ivaretatt som obligatorisk gjennom PEL-faget. Også i 2010-reformen var religionsfaglige emner integrert i PEL-faget. Da skulle inntil 10 studiepoeng av pedagogikken handle om religion, livssyn og etikk. Innholdet ble fastlagt gjennom retningslinjene for PEL-faget, men ikke forskriftsfestet. Det viste seg å være lite forpliktende. Undersøkelser fra norske lærerutdanningsinstitusjoner dokumenterte at det i liten grad eksisterte noe samarbeid mellom fagfolk i RLE og PEL (Fuglseth & Schanke, 2014).

Innføringen av ny femårig grunnskolelærerutdanning i 2017 ga mulighet for å gjøre noe med dette. I samarbeidsavtalen mellom Solbergregjeringen, Venstre og KrF etter valget i 2013 ble det forskriftsfestet en egen religions-, livssyns- og etikkmodul i PEL-faget. Interessant nok finnes det ingen offentlige dokumenter som bekrefter denne delen av avtalen. Den eneste offentlige kunngjøringen er en pressekonferanse om endringer i RLE-faget i skolen som ble holdt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 22. oktober 2014. Der presiserte ministeren at kunnskap om religion, livssyn og etikk skulle utgjøre en egen modul i PEL-faget, tilsvarende 15 studiepoeng. Endringen skulle innføres i forbindelse med omleggingen av grunnskolelærerutdanningen til master. Ministeren poengterte at modulen ikke skulle gi formell undervisningskompetanse i skolefaget KRLE. Men undervisningen kunne dra nytte av eksisterende religionsdidaktiske fagmiljøer ved lærerutdanningsinstitusjonene. Som kjent ble dette virkelighet med innføringen av ny femårig grunnskolelærerutdanning fra høsten 2017 og forskriftsfestet gjennom innføringen av nye rammeplaner (jf. Kunnskapsdepartementet, 2016a, 2016b).

Hvilken kunnskap om religion, livssyn og etikk gir PEL-faget?

I de nasjonale retningslinjene for PEL-faget i grunnskolelærerutdanningene leser vi følgende om innholdet i modulen for religion, livssyn og etikk (NRLU, 2017a, 2017b):

KUNNSKAP

Kandidaten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elever
• har avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan i opplæringen begrunne, formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter
• kan ivareta livssynmangfold i samarbeid med elever og foreldre
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan identifisere og analysere utfordringer i skolehverdagen i en pluralistisk skole og utnytte muligheter den gir

Mot dette bakteppet blir det tydeligere hvilken kompetanse religions-, livssyns- og etikkemnet skal gi. Det er ikke først og fremst den inngående kunnskapen om sentrale elementer i bestemte religiøse oppfatninger, trossystemer og praksiser som står i fokus. Det gir det valgfrie lærerutdanningsfaget KRLE muligheter til å fordype seg ytterligere i. I stedet skjerper modulen blikket for betydningen som religion og livssyn har for eleven i skolehverdagen.

I det følgende skal jeg presiserer hva dette kan bety for lærerens virke. Det gjør jeg ved å beskrive tre sentrale deler av den flerkulturelle lærerkompetansen som modulen for religion, livssyn og etikk bygger opp under.

Nyansert kunnskap om barn og unge

For det første handler en slik kompetanse om kunnskap og innsikt i barn og unges læring og utvikling i en mangfoldig skole- og samfunnskontekst. I denne sammenhengen dreier det seg om nyansert kunnskap om behov som elever og foresatte med ulik religiøs tilknytning kan ha, knyttet til skolehverdagen eller fritidsarenaen. Et eksempel kan være kunnskapen om religiøse høytider, som binder hverdagen til den troende sammen. Det er fort gjort å tenke at barn og unge tar over foreldrenes religiøse praksiser og trosforestillinger. Dette stemmer imidlertid bare delvis. Barn og ungdom tenker ofte annerledes enn foreldregenerasjonen når det gjelder verdispørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet. Også når det gjelder trosinnholdet, viser studier at barn og unge reforhandler og fortolker det som ofte kan oppfattes som normative forestillinger (von der Lippe & Undheim, 2018). Samtidig vekker religiøse radikale synspunkter sympati hos enkelte, i form av selvvalgt utenforskap. Et slikt nyansert bilde av barn og ungdom sitt forhold til religion og tradisjon, inngår i læreres mangfoldskompetanse. Det handler om kunnskap til å ivareta og bygge på elevenes religiøse erfaringsbakgrunn på en måte som tar høyde for kompleksiteten og dynamikken i den kulturelle identiteten.

Ferdigheter til å forstå og handle i kulturmøter

For det andre aktualiserer mangfoldskompetansen ferdigheter til både å forstå og selv kunne handle i kulturmøter av ulike slag (Horst, 2006). For lærere kan dette dreie seg om å innarbeide rutiner for en anerkjennende opplæring. Det handler om måten man samtaler med elevene på. Det vil si å kunne trekke linjer mellom elevenes ulike livsverdener, å sammenligne det elevene kjenner og vet fra før, med den norske skolehverdagen, og å kunne skape meningsfulle møter for eleven både faglig og sosialt. I dette ligger også evnen til å kommunisere med hjemmet uten at den skriftlige formen hindrer forståelse, å kunne bruke foreldremøter på en måte som øker deltakelse og samhandling, og å kunne balansere spennet mellom forventning og forståelse. Det siste innebærer å tydeliggjøre kravene som stilles fra det norske skolesystemet, samtidig som læreren har forståelse for at foreldre og elevers erfaringer med andre skolesystemer gir andre referanserammer og måter å forholde seg til skolen på (Skrefsrud, 2018, s. 32).

Holdninger, motstand og kritisk-etisk tenkning

For det tredje dreier kompetansen seg om holdninger. Dette kommer til uttrykk gjennom evnen til å utfordre maktstrukturer i samfunnet som hindrer elevers muligheter for å lykkes faglig og sosialt. Thomas Gitz-Johansen (2009) viser til hvordan en barrieretenkning har preget den offentlige debatten om minoritetselever. Denne diskursen konsentrerer seg om manglene som gruppen av elever og familiene deres angivelig representerer i møtet med majoritetssamfunnet. Påstanden er: barnas oppvekstmiljø er språklig mangelfullt; hjemmekulturen deres – som for eksempel religiøse praksiser og trosforestillinger – bygger ikke opp under felleskulturen; og minoritetsfamiliene ansees som dårlig fungerende og ressurssvake i sosiale sammenhenger. En følge av denne tenkemåten er at pedagogikken blir kompensatorisk og skal reparere de feil og mangler som minoritetsbarna og familiene deres representerer. Pedagogikkens rolle blir å fjerne barrierene som religionen og hjemmekulturen skaper i møtet med det norske.

Gjennom den flerkulturelle kompetansen har lærere en mulighet til å kritisk utfordre en slik mangeltenkning. Det kan gjøres ved å løfte frem og diskutere betingelser for alle elevers muligheter til å lykkes i skolesystemet. Slik Jim Cummins (2001, s. 203) påpeker, kjennetegnes læreres yrkespraksis av stadige valg, der en mangeltenkning i den offentlige debatten kan motarbeides og erstattes. Det kan blant annet skje ved i større grad å trekke hjemmet inn i et samarbeid med skolen og trekke veksler på elevenes religiøse og kulturelle ressurser. Til grunn for dette ligger en anerkjennende holdning der lærere er oppmerksomme på elevenes kompetanser og erfaringer og evner å aktivt gjøre disse til en ressurs for elevene og klassefellesskapet. Dermed kan skolen også bidra til å hindre elevers og familiers opplevelse av utenforskap og fremmedgjøring.

Oppsummering

Integreringen av religion, livssyn og etikk i PELfaget startet som del av et politisk kompromiss. Samtidig finnes det et faglig argument for denne integrasjonen som jeg har forsøkt å synliggjøre i artikkelen. Følgende punkter er berørt:

• Kunnskaper om religiøst mangfold, profesjonsetikk og verdigrunnlaget for skolen inngår som en del av lærerens allmennpedagogiske kompetanse.
• Lærere behøver denne kunnskapen i alle fag, i møtet mellom hjem og skole, og i arbeidet med å knytte elevenes erfaringsverden til skolehverdagen.
• Lærerens evne til å møte religiøse dimensjoner i skolehverdagen kan stimulere elevene til å granske forestillinger og oppfatninger og dermed også aktivt motvirke fordommer og stereotype forståelser.
• Den flerkulturelle samfunnskonteksten krever evnen til etisk refleksjon, en kompetanse som fagstoffet fra religion, livssyn og etikkfeltet gir viktige bidrag til.

Felles for punktene er at innholdet fra religionsemnet har relevans for profesjonspedagogikken, i tillegg til å belyse viktige forhold som også de andre lærerutdanningsfagene og praksisopplæringen tar opp. Slik sett underbygger religion, livssyn og etikk-emnet ideen om et praksisnært, yrkesorientert og sammenbindende PEL-fag i grunnskolelærerutdanningene. Kanskje kan det nye PEL-faget hjelpe kommende lærere til å bedre se helheten i elevens skolehverdag.